Jeg er så trist inne i meg.......

[Gjest Stillheten]

Som jeg har skrevet tidligere er jeg veldig trist inne i meg. Får det ikke ut og vet ikke hvorfor. Bruker da en mengde medisiner for og døyve smerten. Fikk beskjed av pleier i går at jeg skulle skrive opp hva jeg tok , både når og hvor. Men jeg blir helt skremt hvor mye det er.

Bare i dag har jeg tatt 5 sobril av 25 mg. Jeg blir sløv men det hjelper på en måte.

Har noen råd på andre som kan hjelpe før jeg gjør noe annet galt.

[Gjest bry]

Er vel ikke den rette til å råde kanskje,siden jeg ofte bruker samme metode.

Men av og til når jeg kjenner det slik,og når jeg er alene selvsakt,setter jeg på musikk og lar alt det vonde inni meg få utløp,gråter og gråter.

Blir skikkelig utslitt av det,men da får følelsene lov til å "se dagens lys",det er bra tror jeg.

Du kan jo prøve det neste gang,isteden for å ty til en pille,det er vondt,men bra..=)

[Gjest vioola]

vet ikke . men det er en farlig vei å gå. I en periode brukte jeg mye av angsdempende mediakampter ala sobril. Tilslutt virket de ikke lenger , jeg ble verken sløv eller fikk mindre angst. Har egentlig lite angst nå , noe som hjelper for meg er å rydde og vaske. Vet det høres rart ut. Eller å trene og ta seg skikkelig ut og bli sliten og sånt.

har ikke noe godt råd. Men plutselig sitter du der med et tillegsproblem at du kanskje blir avhengig av sobril og får abstinens når du prøver å slutte

[Gjest lammede følelser]

Er vel ikke den rette til å råde kanskje,siden jeg ofte bruker samme metode.

Men av og til når jeg kjenner det slik,og når jeg er alene selvsakt,setter jeg på musikk og lar alt det vonde inni meg få utløp,gråter og gråter.

Blir skikkelig utslitt av det,men da får følelsene lov til å "se dagens lys",det er bra tror jeg.

Du kan jo prøve det neste gang,isteden for å ty til en pille,det er vondt,men bra..=)

Apatien etter et skikkelig fortvilelsesutbrudd som får komme i all sin "glans", har den fordelen at etterpå kan det kjennes ut som en dose sobril(en svak en). Ingenting som ikke er så gale at det kan være godt for noe.

[Gjest bry]

Apatien etter et skikkelig fortvilelsesutbrudd som får komme i all sin "glans", har den fordelen at etterpå kan det kjennes ut som en dose sobril(en svak en). Ingenting som ikke er så gale at det kan være godt for noe.

Ja,apati er "godt"...=)

Verken føle fysisk eller psykisk.

[Gjest PandaMiranda]

Tror at et viktig steg på veien kan være å akseptere den tristheten.

Kanskje lettvint sagt - jeg vet ikke hvor stor og omfattende den er, og selv har jeg ingen erfaring med medikamenter eller om/ når det evt. er nødvendig.

Men på sikt, om det muligens er en lang prosess, så tror jeg at det å akseptere en vond følelse vil være viktig i forhold til det å frigjøre den. Da kan den få fly sin vei, og det blir rom for flere følelser.

Kanskje skrekken for følelsen er mer lammende enn selve følelsen?

Forresten støtter jeg forslaget til bry - høre på musikk og la følelsene komme ut på den måten. Det tror jeg er kjempebra!