Hva skal man gjøre

[oslojente22]

Jeg er en jente på 22 år som har hatt en litt interessant barndom.

Jeg har en mor som er en aggressiv, voldelig kontroll freak. Og som har utsatt både meg og søsteren min for psykisk og fysisk vold.

Jeg har en søster som har drevet mye med selvskading og hun har prøvd å ta selvmord flere ganger. Hun mener problemene hennes er pga hvordan moren vår behandlet oss. Hun har gått til psykolog i flere år og har kommet seg videre men hun har kuttet all kontakt med vår mor.

Da jeg var 13 år ble jeg utsatt for en gjengvoldtekt og ikke mange måneder etterpå skjedde det samme igjen. Men da i min bakgård. Det som er litt interessant her er at min mor så det hele fra verandaen og gjorde ikke noe med det. Senere prøvde jeg å prate med henne om det men da sa hun at jeg mått slutte å grine over noe sånt.

Min far har vi ingen kontakt med og det har heller ikke vært noen andre familie medlemmer som har hjulpet oss. På en måte syns jeg synd på moren vår, men på en annen måte hater jeg henne. Hun sier at hun ikke forstår hva hun har gjort som har vært så ille selv om vi har forsøkt å foklare det til henne flere ganger. Tror ikke hun vil forstå.

Jeg har skrevet et brev til henne hvor jeg sier rett ut hva jeg mener, men jeg får meg ikke til å sende det. Hva skal jeg gjøre for å komme meg videre? Jeg lurer på om det bare er jeg som overdriver.

[Blenda1365380899]

Du må gjøre det samme som søstra di. Du må gå til behandling hos psykolog. Du får henvisning hos fastlege. Bestill time hos lege.Dette må du.

Dernest må du få det mennesket som du kaller mor ut av systemet. Og ut av din verden for å overleve selv.

Hun har ikke empati og er alvorlig psykisk syk. Det er ikke slik ei mor skal behandle sin datter.

Ikke gi opp deg selv.

Klem fra:

[Gjest bry]

Kjære deg!

Tror ikke din mor kommer til å forandre seg...ever.

Derfor tror jeg ikke det er noe poeng i å poste brevet,hun er som hun er og kan ikke forandres...dessværre.

Vet det er vanskelig,men det du kan gjøre for å "komme videre" er å prøve så godt du kan,og gi deg selv et godt liv fremover.

Fortiden kan vi ikke forandre,men fremtiden ligger i våre hender.

Masse lykke til...=)

[oslojente22]

Du må gjøre det samme som søstra di. Du må gå til behandling hos psykolog. Du får henvisning hos fastlege. Bestill time hos lege.Dette må du.

Dernest må du få det mennesket som du kaller mor ut av systemet. Og ut av din verden for å overleve selv.

Hun har ikke empati og er alvorlig psykisk syk. Det er ikke slik ei mor skal behandle sin datter.

Ikke gi opp deg selv.

Klem fra:

Søsteren min har sagt til meg i mange år at jeg burde prate med noen om dette. Men jeg har ikke fått meg til å gjøre det. Jeg tror kanskje jeg er litt redd for å åpne meg for mye. Jeg merker ihvertfall at jeg blir sliten av situasjonen slik den er nå. Jeg har dårlig samvittighet fordi jeg syns synd på min mor men er så forferdelig sint på henne for alt hun har gjort mot oss. Jeg merker at det sliter på forholdet mitt til samboeren min også. Hvertfall det seksuelle. Skulle ønske jeg bare kunne glemme alt.

[Blenda1365380899]

Søsteren min har sagt til meg i mange år at jeg burde prate med noen om dette. Men jeg har ikke fått meg til å gjøre det. Jeg tror kanskje jeg er litt redd for å åpne meg for mye. Jeg merker ihvertfall at jeg blir sliten av situasjonen slik den er nå. Jeg har dårlig samvittighet fordi jeg syns synd på min mor men er så forferdelig sint på henne for alt hun har gjort mot oss. Jeg merker at det sliter på forholdet mitt til samboeren min også. Hvertfall det seksuelle. Skulle ønske jeg bare kunne glemme alt.

Jeg har nok hatt en mor som din mor. Hun har vært alvorlig psykisk syk. Jeg har blitt helt psyk av henne selv.

Jeg har vært igjennom alt fra at jeg har synes synd på henne til at jeg har slitt meg helt ut for å hjelpe henne...jeg har faktisk prøvd alt for ja for hva da???? Jeg får jo ikke gjordt noe. Du får heller ikke gjordt noe. Bortsett fra en ting....Du kan redde deg selv. Du skylder din mor ingen ting.

Min mor ga meg til slutt dødsstøtet, hun knuste meg nesten med sine måter og for meg sin ondskap. Jeg opplevde det som ondskap.

Hva hjelper det om du synes synd på henne? Hun ødelegger deg og hun har ødelagt mye for din søster.... Om hun spiller stakkarslig så er det ofte bare ett spill.

Kom deg vekk og lev ditt liv. Med din samboer.

Begynn å tenk utifra deg selv og ikke utifra din mor. Når du har begynt med det så har du kommet langt.

Jeg er 53 år. Først nå har jeg kuttet alle bånd til min mor. Jeg ønsker for unge jenter på din alder at dere gjør dette før.

Ett menneske som gjør så mye skade fortjener ikke din kjærlighet.

Noen ganger skjønner jeg ikke hvor dumme vi er som lar oss tråkke på av våre mødre. Jeg forstår ikke at vi ikke ber dem dra til helvete....

Jeg forstår ikke at jeg ikke har klart det før jeg heller.

Det er kanskje fordi de spinner oss inn i ett spill????