hvit halvmåne

[Gjest gulspurven]

betydningløs overskrift.

kanskje er det på tide å fly herfra

bare tiden vil vise

jeg har fått mange nyttige ting herfra

men alt har sin ende

hva jeg skal gjøre

vet jeg ikke så det er jo ikke umulig

at jeg vender tilbake hit

kanskje snart

kanskje sent

bare tiden vil vise

kanskje må jeg finne et annet sted først

kanskje ikke

bare tiden vil vise

ulven

kanskje blir jeg ulven igjen

som skal gå å luske litt rundt

for meg selv igjen

på leit etter flokken min

kanskje ikke

eller kanskje reven

rødreven

nei, den finnes gode ulver også

lilleulv ja

ja, det er nok lilleulv jeg blir nå

lille snille ulven som går rundt

og søker etter sine

slik er det

det har vært fint å se ting litt fra

der oppe

fra gulspurvens perspektiv

men skal jeg kalle meg lilleulv eller ulven

det vil bare tiden vise

ulven høres litt skummelt ut

for andre

ensom ulv høres litt for ille ut

jeg er ikke så ensom på alle mulig måter

på mange måter

men ikke på alle måter

det blir en tur ut blant sjakalene, hyenene

nei, det blir ikke det

der har jeg nok vært ferdig

får jeg håpe på

blant jervene og mårene

nei, jeg skal ikke ut der i den ville naturen heller

men ulven har også fått et feil rykte på seg

for den er faktisk ganske snill

det er bare når det blir plaget at den angriper

når den blir innesperret

ulven mangler ikke mat i våre dager

den finner det den trenger rundt forbi

en lemen er for lite

en hjort er for kongelig

en elg er for langmodig

en vaskebjørn er for depressiv

en bjørn er for satt

kanskje finner jeg intet

annet enn den lille guttungen

som stavrer av sted

med ski på beina

eller kanskje vandringsmannen

men det blir for høyttravende

men det er for tidlig å bli guttungen

som stavrer av sted

det blir i neste omgang

og rådyret er for redd

oppholdet her har fått meg videre fra den tilstanden

en løve ja

da begynner det å nærme seg

men ikke for slapp

en hunnløve

en tiger er for rask

afrika ja

en elefant

et neshorn

en antilope

for spinkel og redd

en ulv eller en guttunge som stavrer av sted

eller en løve

en ny fase er på gang

en sebra, for gjennomsiktig

kanskje må jeg tillate meg å være en ulv

en periode igjen

ikke en ulende ulv

men en vandrende ulv

på leting

på ferd

ikke etter andre

men etter seg selv

hvem har jeg blitt

hvor har jeg vært

er det virkelig tilfelle

det som har skjedd

det er for utrolig

til å være sant

faktisk

at det er derfor jeg sitter her

og skriver

men jeg vet jo at det er derfor

jeg må bare erkjenne det

en ulv som vandrer rundt

i håp om at erkjennelsen

skal flyte opp

fra underbevisstheten

ja for det er derfra den kommer

den kan ikke komme annet steds fra

gulspurven synger til sju

letter fra ulvens rygg

vifter med vingene

har øynekontakt

i det de forlater hverandre

den glir sakte ut

av synsfeltet

som en prikk

og så er den borte

så er jeg igjen

små tenkende steg

korte gravende steg

innover

ikke fremover lengre

jeg må innover

ikke framover

jeg må innover

før jeg kan møte guttungen

som stavrer av sted

jeg vet hvor han går

jeg vet hvor han ser

han vet hvor jeg går

han vet hva jeg tenker på

de måtte hjelpe hverandre

nei

ulven måtte hjelpe ham

bare ham på ryggen i alle de årene

men det har gått på et vis

nå gjelder det bare å våkne

opp fra tåken

fra sløret

av fortiden

forstå at fortiden

skaper nåtiden

det er ganske enkelt

slik er det

jeg må bare erkjenne

men det er ikke noe man gjør selv

erkjennelsen er noe som kommer

ned over en

i stillheten

mens man vandrer bortover

myrene

bort fra dem

langs skogkanten

over åskammen

ser røyken fra en hytte

går utenom den

de har ikke noe å tilføre

for det kommer fra innsiden

av meg selv

det må bare få løfte seg opp

det var umulig å forutsi

at det var slik det skulle skje

det kommer

fra dypet

langt der nede

det er stillheten

som arbeider for meg

videre

dere skal være stille

og Herren skal stride

for dere

striden er ikke over

men det er ikke en vanlig strid

for det har vært en strid mot noen

som trodde de var på lag

javel, jeg må la det fare

jeg må la det som skjedde

få erkjenne dagens situasjon

at den er et resultat

av fortiden

slik er det jo med alt annet

så ja

selvsagt må det være slik nå også

alt som skjedde for mer enn tolv år siden

synes ikke fjernt det heller,

men det synes som om ja tolv år siden

femten år siden

og slik

men det som skjedde de siste tolv år

det synes som om

det var igår

ulven slipper opp

det må komme til ham

han må bare ta seg tid

la tiden komme

la tiden ta det den trenger

så vil erkjennelsen komme

når den kommer

så er det bare å fortelle

for erkjennelsen

er det nærmest sannheten

man kommer

erkjennelsen

er nærmere enn

forståelsen

og også enigheten

faktisk

nærmer sannheten

det virkelige

et tre der og da

kanskje flere

han hadde vært så mye inni seg

alt utenfor var lagt merke til

ja

men ikke slik som før

ikke fargene

ikke antallet

joda

men ikke opplevd

han hadde tenkt

tenkt

tenkt

ikke følt

men følt

tiden gikk

et nytt tre

og et langt der fremme

slakt oppover

solen gikk ned bakover der

et sted

han brydde seg ikke om snu seg for å se

ikke idag

kanskje imorgen

han tenkte fortsatt

ulven

kanksje enda en natt

kunne flytte fokus

ikke ut

ikke frem

men inn

faktisk

for å dra opp

ting

fra dypt der nede

ikke for tingenes egen skyld

men for nåtidens skyld

for å erkjenne

at det som skjedde

faktisk

holdt ham nede

fortsatt

der han gikk sakte

oppover åskammen

mosedekkede slake steinflater

lyng uten farge

annet en mørkt

men en og annen grønnskjær

det åpnet seg utover

oppover

guttungen så at det glimret langt i det fjerne fortsatt

han satt seg ned for å hvile

på steinen

men de visste ikke hvor de var

iforhold til

hverandre

det gjorde ikke så veldig mye

for de var trygge begge to

der de gikk

lot tingene få flyte opp

ikke som faktisk ting

nødvendigvis

de fikk komme som de ville

overraskelsen over erkjennelsen

den fikk blir som den ville

det var ikke noe å tenke på engang

men tenk

å kunne være våken

hvordan ville det bli

tolv år siden sist

der ting var klart

åpent

ikke uten problemer selvsagt

ingen har det slik

men åpent

klart

bare opp til seg selv

på en måte

åpent

våken

hvordan er det?

hvordan er det å ha det slik?

vel, det er ikke noe å spekulere i

for det ville komme

man vil kjenne det igjen

når det kommer der

det vil kanskje sprekke opp litt

litt her og litt der

man vil merke det ja

jeg vil det ja

det har allerede startet

på en måte

men bare i det små

og bare en gang

en blomst har vokst opp

har den overvintret

blant alle de livløse lemenene

blant multer som visnet på rot

mens snøen falt

det spiller ingen rolle

det var tilbake

det var inn jeg skulle

ikke tilbake

for inn er nåtidens bilde av fortiden

det er der nøkkelen ligger

ulven trengte ikke tenke mer

alt denne hadde tenkt

hadde vært nyttig

og kanskje nødvendig

men nå var grunnlaget lagt

det var bare å slippe det ut

og sliptes det ikke ut

vel så fikk han bare vandre litt lengre

en dag lengre

det spiller ingen rolle

langs et vann

en furu reiser i endel

mens steinete fjell bølger

langs kanten

blanke, slipte flater

som har erkjent

som gammel mose

som har levd videre

som har gitt grobunn

men det er neste steg

det skal guttungen stavre seg over

det er fremtid

det er ikke nåtid

stillhet

en vindkast bølger stille

en fugl kvitrer

uten at det trenger inn

det er pent likevel

midt mellom alt

midt mellom innsiden

og utsiden

på vei innover

samtidig som på vei utover

kvintessensen

den uslipte

ikke den vakre

men den grove,

nesten steinrufsete i overflaten

man skal gå gjennom mangt

det må bare slippes ut

på veien bortover der

joda, jeg vil kikke meg rundt

hit og dit

men fokus skal være på

erkjennelsen

legge til rette for den

og få den opp

slik at den ikke kommer altfor sent

det begynner å bli kveld

på flere enn en måte

men samtidig har livet langt igjen

mange, mange tiår

men likevel

en mygg

en maurtue

ulven går videre

legger seg ned under treet

ser tilbake

utover vannet

det vender

han går rundt det

vannet

ikke idag, ikke ikveld

neste dag

kanskje blir det i detaljer

kanskje ikke

for det er innover

ikke bakover

men de henger sammen de to

som magnestiske felter

fra to punkter

speilbilder

ulven løftet hodet litt

gikk videre

snart ville bakken gå nedover

faktisk

før det ville flate ut

men han ville gå slakt oppover

nedover

slik ville det flate ut

slik ville det langt der nede

bli trukket opp

presset opp

men ingen av de delene likevel

dradd ut

som til siden

ulven vandret videre

hørte gulspurven kvitre langt der bak

seks ganger

fem ganger

han ville komme tilbake dit også

alle stedene

ulvene vandrer overalt

målrettet

samtidig som uten retning

mot erkjennelsen

som kommer innenfra bakfra

men delvis også utenfra

men den blir trukket fremfra

og fra de andre sidene

som et samspill

som et nett som blir trukket ut

så vokser noe frem

der inne

ulven fortsatte

hadde ikke mer å gi nå

men samtidig mer

også denne kvelden

på en hvitblå himmel

en fjær blåste

i luften

månen viste seg

gulhvit, ny

ulven

fjæren blåste videre

den hvite

hvit

hvitt

klart

kjølig og mildt

blåhvitt

gulhvit

fjæren

ulven

hvitt

hvit

en svak vind

sterkere gulhvit

et skjær av rødt

helt svakt

ulven

i skinnet

det gulhvite

på sterkere hvitblå

bakgrunn

tenkende

blåsende

myk, lett

en fjær

hvitt

hvit

[Gjest vandreulven]

Jeg beklager at ikke alle linjeskiftene i det jeg her skrev, ble tatt med da jeg trykket det her.

Hvis noen orket å lese det i det hele tatt da.

Uansett, jeg får vandre videre.

Skal hilse så mye fra gulspurven, og takk dere alle for alt dere skrev til, og alt dere leste av, ham.

Tusen takk!

[Gjest Moderator]

Jeg beklager at ikke alle linjeskiftene i det jeg her skrev, ble tatt med da jeg trykket det her.

Hvis noen orket å lese det i det hele tatt da.

Uansett, jeg får vandre videre.

Skal hilse så mye fra gulspurven, og takk dere alle for alt dere skrev til, og alt dere leste av, ham.

Tusen takk!

Vennligst ikke benytt mer enn ett nick i hver tråd.

[Gjest snøfjon]

Jeg beklager at ikke alle linjeskiftene i det jeg her skrev, ble tatt med da jeg trykket det her.

Hvis noen orket å lese det i det hele tatt da.

Uansett, jeg får vandre videre.

Skal hilse så mye fra gulspurven, og takk dere alle for alt dere skrev til, og alt dere leste av, ham.

Tusen takk!

Lykke til videre på ferden!=)

[Gjest vandreulven]

Vennligst ikke benytt mer enn ett nick i hver tråd.

Det var ikke noe forsøk på å skjule meg.

Det jeg skrev var nettopp en overgang fra gulspurven til vandreulven. Det var det som var hele trådens tema.

Det er slik at kallenavnet mitt reflekterer min tilstand på en måte. Jeg bytter ikke i tide og utide. Jeg holder kallenavnene mine en periode, så bytter jeg.

Men du leste sikkert ikke hele tråden, det kunne jeg ikke forvente heller, for den var ganske så lang.

Jeg har markert slike bytter av kallenavn to ganger tidligere også, men da kanskje tidligere i tråden.

Vel, så slår det meg her og nå at dere har hatt mulige problemer med oppkonstruerte dialoger her for ikke veldig lenge siden. Da forstår jeg mer hvorfor du sier dette.

Takk for tilbakemeldingen.

Jeg skal prøve å gjøre bytte av kallenavn mellom to tråder neste gang, og ikke i den samme.

Takk.

[Gjest vandreulven]

Lykke til videre på ferden!=)

Takk!

[Gjest spørreren]

Det var ikke noe forsøk på å skjule meg.

Det jeg skrev var nettopp en overgang fra gulspurven til vandreulven. Det var det som var hele trådens tema.

Det er slik at kallenavnet mitt reflekterer min tilstand på en måte. Jeg bytter ikke i tide og utide. Jeg holder kallenavnene mine en periode, så bytter jeg.

Men du leste sikkert ikke hele tråden, det kunne jeg ikke forvente heller, for den var ganske så lang.

Jeg har markert slike bytter av kallenavn to ganger tidligere også, men da kanskje tidligere i tråden.

Vel, så slår det meg her og nå at dere har hatt mulige problemer med oppkonstruerte dialoger her for ikke veldig lenge siden. Da forstår jeg mer hvorfor du sier dette.

Takk for tilbakemeldingen.

Jeg skal prøve å gjøre bytte av kallenavn mellom to tråder neste gang, og ikke i den samme.

Takk.

Jordnær -> gulrota -> gulspurven -> vandreulven i løpet av noen måneder.

Kan du ikke heller ta litiumen din?

[Gjest vandreulven]

Jordnær -> gulrota -> gulspurven -> vandreulven i løpet av noen måneder.

Kan du ikke heller ta litiumen din?

Det handler ikke om identitetsproblemer.

Det handler om utvikling, på vei utover av en langvarig traumatisk tilstand.

For øvrig har jeg aldri hatt lithium i mitt hus.

Lykke til med spørsmålene dine.

[Gjest grøss og gru...]

Jordnær -> gulrota -> gulspurven -> vandreulven i løpet av noen måneder.

Kan du ikke heller ta litiumen din?

ENIG!!! Dette blir bare patetisk...

[Gjest bry]

Det var ikke noe forsøk på å skjule meg.

Det jeg skrev var nettopp en overgang fra gulspurven til vandreulven. Det var det som var hele trådens tema.

Det er slik at kallenavnet mitt reflekterer min tilstand på en måte. Jeg bytter ikke i tide og utide. Jeg holder kallenavnene mine en periode, så bytter jeg.

Men du leste sikkert ikke hele tråden, det kunne jeg ikke forvente heller, for den var ganske så lang.

Jeg har markert slike bytter av kallenavn to ganger tidligere også, men da kanskje tidligere i tråden.

Vel, så slår det meg her og nå at dere har hatt mulige problemer med oppkonstruerte dialoger her for ikke veldig lenge siden. Da forstår jeg mer hvorfor du sier dette.

Takk for tilbakemeldingen.

Jeg skal prøve å gjøre bytte av kallenavn mellom to tråder neste gang, og ikke i den samme.

Takk.

Bye bye til gulspurven,vandreulven var et fint navn,jeg liker ulver...=)

Har tenkt å kvitte meg med bry snart også,he he,får se....=)