Sluttet på AD - gravid, angst og hormoner....

[Gjest lillenurket]

Jeg var for et par år tilbake sykemeldt nesten et halvt år pga utbrenthet/stressreaksjon. Opplevde for første gang i mitt liv masse angst og ble deprimert. Brukte antidepressiva og ble bedre og har vært i jobb etter det. Jeg er nå gravid i 8. uke og sluttet på medisinene rett før graviditeten. Nå har jeg opplevd mange av de samme symptomene jeg hadde da jeg var syk og jeg er livredd for at jeg skal havne der igjen. Har hatt en ganske stressende periode på jobb den første mnd av svangerskapet og følte meg ganske tømt rett før påske. Jeg har fått hvilt meg litt nå i påsken men jeg kjenner meg stadig nervøs og urolig (uten at det er noen grunn til det liksom). Har hatt et par tre tilfeller med noe pustebesvær, det knyter seg i magen. Skjønner ikke hva dette kommer av. Graviditeten var planlagt og vi er veldig lykkelige for det.Kan det være at hormonene nå i starten av svangerskapet kan forsterke slike ting (+ jobbstress i tillegg)? Noen som har lignende erfaringer? Noe man kan gjøre for å få det bedre? Jeg håper bare at jeg blir bedre og kan nyte denne tiden.... Slik det er nå er jeg veldig slapp og blir helt matt... Svimmel og rar liksom. Noe kvalm også og det gjør det ikke bedre.

Vil gjerne gå en lykkelig vår og sommer i møte med struttende mage!

[Gjest Baby er gøy!]

Hei :-)

Og gratulerer så mye med svangerskapet!

Disse tingene du beskriver er velkjente symptomer på at du har mange hormoner i sving på en gang. Og noen av dem vil også minne deg om de tunge periodene du har vært igjennom før. Skjønner veldig godt at du blir engstlig og redd for tilbakefall.

Kvinner som tidligere har opplevd depresjon har nok en større mulighet for at hormonene "vipper dem av pinnen". Og at du er trett, svimmel og kvalm, gjør det nok ikke bedre.

Men jeg vil at du skal vite at dette er helt normalt. Jeg er selv i uke 6 har humørsvingninger, kvalme og er veldig trett. Er også disponert for depresjon.

Dette er mitt femte barn, så jeg vet at jeg må tilpasse meg min situasjon.

Jeg tar det mer med ro, unner meg hvile. Men også aktivitet. Jeg prøver å spise sunt og regelmessig og sørger for folat, omega 6 og jern.

Når tårene og fortvilelse griper om meg, vet jeg at dette er hormonene som tøyser, og trenger jeg å gråte så går jeg litt for m eg selv. Det berolger kropp og sinn å la tårene få strømme...

En gang hver fjortene dag igjennom hele svangerskapet går jeg i samtale med en psyk. sykepleier. Der får jeg snakke fritt om angst, uro og tunge tanker. Kanskje det kunne vært noe for deg?

I mitt forrige svangerskap brukte jeg medisiner mot deppresjon, da ble vurdert som nødvendig i tillegg.

Jeg fødte en flott sønn :-)

Jeg surfer innom her rett som det er. Med masse erfaring er det godt å få dele litt :-)

Fortsatt deilig påske til deg!

[Gjest lillenurket]

Hei :-)

Og gratulerer så mye med svangerskapet!

Disse tingene du beskriver er velkjente symptomer på at du har mange hormoner i sving på en gang. Og noen av dem vil også minne deg om de tunge periodene du har vært igjennom før. Skjønner veldig godt at du blir engstlig og redd for tilbakefall.

Kvinner som tidligere har opplevd depresjon har nok en større mulighet for at hormonene "vipper dem av pinnen". Og at du er trett, svimmel og kvalm, gjør det nok ikke bedre.

Men jeg vil at du skal vite at dette er helt normalt. Jeg er selv i uke 6 har humørsvingninger, kvalme og er veldig trett. Er også disponert for depresjon.

Dette er mitt femte barn, så jeg vet at jeg må tilpasse meg min situasjon.

Jeg tar det mer med ro, unner meg hvile. Men også aktivitet. Jeg prøver å spise sunt og regelmessig og sørger for folat, omega 6 og jern.

Når tårene og fortvilelse griper om meg, vet jeg at dette er hormonene som tøyser, og trenger jeg å gråte så går jeg litt for m eg selv. Det berolger kropp og sinn å la tårene få strømme...

En gang hver fjortene dag igjennom hele svangerskapet går jeg i samtale med en psyk. sykepleier. Der får jeg snakke fritt om angst, uro og tunge tanker. Kanskje det kunne vært noe for deg?

I mitt forrige svangerskap brukte jeg medisiner mot deppresjon, da ble vurdert som nødvendig i tillegg.

Jeg fødte en flott sønn :-)

Jeg surfer innom her rett som det er. Med masse erfaring er det godt å få dele litt :-)

Fortsatt deilig påske til deg!

Tusen takk for at du deler dine erfaringer med meg og for de oppmuntrende ordene. Det er godt å vite at man ikke er alene om slikt. Tror jeg skal klare dette bra når kroppen min har fått vent seg på den nye situasjonen og alle hormonene som påvirker den! Det er vel ofte slik at mange føler seg bedre etterhvert og særlig når de kommer over i 2. trimester. Stemmer ikke det?

God påske til deg og lykke til med ditt femte svangerskap!

[Gjest Baby er gøy!]

Tusen takk for at du deler dine erfaringer med meg og for de oppmuntrende ordene. Det er godt å vite at man ikke er alene om slikt. Tror jeg skal klare dette bra når kroppen min har fått vent seg på den nye situasjonen og alle hormonene som påvirker den! Det er vel ofte slik at mange føler seg bedre etterhvert og særlig når de kommer over i 2. trimester. Stemmer ikke det?

God påske til deg og lykke til med ditt femte svangerskap!

Jepp!

Det er helt riktig :-)

Rundt uke 12 pleier kvalme og tretthet å forsvinne. Midtre del av svangerskapet er en flott tid! Man får mer overskudd, gleder seg over å kjenne bevegelser fra barnet. Og man bygger rede som bare det :-) Og er stolt over sin fine mave!

Du har så mye å glede deg til! Så klor deg fast! Å søke hjelp når det er nødvendig er en styrke og et bevis på at man tar forldrerollen på alvor.

Klem til deg :-)

Du kommer til å bli en flott mamma :-)