Er dette en form for selvskading?

[Gjest Sorry, that Nickname is reserved by another user]

Jeg har blitt spurt av psykologen om jeg har drevet med selvskading, og jeg har svart nei, på dette, for jeg har ikke bevisst påført meg en smerte.

Men hvis en skader seg ved en ulykke og ikke ønsker at smerten skal gå over, og gjør alle mulige slags øvelser for at smerten fortsatt skal være der, kan det da kalles selvskading?.

Jeg skadet benet for en tid siden. Jeg oppsøkte ikke legen, men har siden drivet sterk trening med det benet, med håp om å kjenne igjen smerten i benet, og fikk kollossal angst da jeg våknet opp og ikke hadde vondt i det benet lenger.

Ja jeg vet at dette er selvdestruktivt og alt dette her.

Men er dette en vanlig form for selvskading??

[bugge -jenta]

Hvorfor vil du kjenne smerten i benet?

Er det fordi du fortjener den?

Er det fordi det er godt at smerten har en tydelig plass, ikke bare er en udefinerbar uro i ditt sinn?

Er det fordi du vil det skal bli så fysisk ille, at noen kan gi deg omsorg, ta deg på alvor?

[frosken]

Det du beskriver er vel et ikke helt uvanlig fenomen hos mennesker med behov for mer "oppmerksomhet" enn de opplever å få, og hvor man har vanskelig for å få sine behov dekket blandt venner og familie.. Hvorvidt man skal kategorisere atferden som "selvskading" er kanskje ikke så vesentlig, derimot er det vesentlig at du forsøker å snakke om det i terapien din.

[Adriana]

Du sier at du ikke bevisst påfører deg selv smerte, men det vil jeg si at du gjør. Hadde du latt benet være i fred så hadde det blitt bra, men du gjør at smerten fortsetter og du gjør det bevisst.

Jeg vil si at dette er selvskading og at du bør snakke med psykologen din om dette før det blir verre.

Forsøk å kjenn på den smerten du har inni deg i stedet for å overføre den til det stakkars benet ditt!

Håper du finner ut av dette og klarer å finne veien ut så fort som mulig :-)