Følelsen av å være på vei til å besvime

[Gjest blackqueen]

Får en følelse av å holde på å besvime. Rommet flyter på en måte og jeg er i ferd med å la det stå til men rister det av meg.

Når dette skjer får jeg først panikk over å ikke ha kontroll men det gir seg på en måte da jeg "gir opp". Forbreder meg på å besvime og det er greit, jeg vil besvime hvor rart det måtte høres ut. Dette er verst når det skjer ute men tenker at de får heller le av meg hvis jeg faller, det er ikke såååå farlig. Lurer på om jeg kunne fått noe hjelp for dette? Det har begynt å bli mer og mer hyppig.

Indikasjonen på at dette skjer er at synet blir uklart og alt flyter inn i hverandre og umiddelbart ha panikk, særlig hvis jeg er ute offentlig.

[bugge -jenta]

Hei du!

Det høres jo umiddelbart ut for å være angst som kommer over deg. Panikkangst. Svært mange blir dypt forskrekket første gangene, og tror det må være hjertet det er noe i veien med, eller noe annet fysisk siden det kjennes så fysisk ut. "Angst konfliktstoffet" kan være så dypt i en at en har vanskelig for å identifisere det som angst.

Bestill time med legen din du, og fortell ham om hvordan du har det. Han kan ta litt sjekk av blodtrykk og annet for sikkerhetsskyld, men symptomer på angst er svimmelhet, følelsen av at verden rundt en blir uklar, noen hyperventilerer, men slett ikke alle. Noen begynner å puste sjeldnere. Det kan kjennes ut som en skal besvime, hjertebank, følelse av panikk, trang til å gå på toalettet, Noen får slimdannelser,kramper, kvalme, gråt. Ja, det er mange symptomer og flere enn disse, men man trenger ikke opppleve alt.

Holdningen din til hvordan folk kan reagere på dette er svært positiv, og vil hjelpe deg stort hvis du har angst. Du har så rett nemlig. Det spiller ingen rolle hva andre mennesker tror. Hold på den fornuftige holdningen, og du vil få et mye bedre liv uansett hva det er som er årsaken.

Kanskje er det blodtrykksfall du opplever, men det høres ut som angst, synes jeg. Legen din kan gi deg gode tips om hvordan du kan forholde deg, og kanskje kan dere sette opp timer jevnlig fremover for å snakke litt om mulige bakenforligende årsaker til angsten. Man må ikke alltid til psykolog. Det er også bøker å lese om emnet som kan gi deg tips.

Vennlig hilsen