Sjela mi

[Gjest Amoline]

Jeg har egentlig ikke kjent meg selv så godt i dette livet. Egentlig har dette livet de siste månedene værte et langt "goodbye" til dette livet. Jeg er trist og har vært det lenge. Ikke følt noe glede. Men har hatt en stor sorg. Jeg sørger over så mye. Jeg sørger over meg selv, over å se hvor fallert jeg er. Det er ikke så lett for andre å se forskjell på tiltaksløshet og livstrøtthet, men det ser jeg. Jeg er så trist på vegne av katten min og foreldrene mine. Faren min blødde neseblod her om dagen og jeg tror det er fordi han er så redd for meg. Det synes jeg er så vond.

Dersom jeg skulle havne der sjela mi hører til, så kanskje jeg skulle møte på min sjelevenn. I det siste har jeg kjent lukta av skjorta h*ns og alt, føler meg fjern på en måte som ingen kan forstå, ikke meg selv engang.

Står opp om morgenen. Legger meg om kvelden og står opp igjen. Men føler meg død. Lang inne i meg strekker hendene mine seg mot noe som jeg en gang drømte om.

Noe sjela mi vil drømme videre om.

[Gjest lengter jeg også.]

Forstår deg veldig godt,føler det samme som deg...lengselen.

Følelsen av å ikke høre til her,savner noe annet,fra en annen plass,en plass jeg var før,det er "hjem"tror jeg.

Sjelens hjem,kroppen og sinnet er sliten og trøtt av verden.

Men nå er vi her....