Til dere som er fosterforeldre

[Gjest er det bare meg?]

Med fare for at jeg tråkker noen på tærne-det er ikke meningen!

Men nå har det seg sånn at en vennefamilie av oss har fått et nytt familiemedlem, et fosterbarn på tre år.

Dette flotte barnet har en mor som det har regelmessig samvær med annenhver måned.

Det jeg reagerer på er at moren(venninnen min) kaller seg mamma.Hun henvender seg til gutten og sier gjerne:kom til mamma.

Jeg har spurdt hva hun sier til gutten når han skal til sin virkelige mor-og hun sier mamma til henne også.Altså mamma x og mamma y.Hun forteller også at barnevernet synes dette er helt greit at hun kaller seg for mamma til ungen-for som hun sier selv:det er jo jeg som er mammaen hans nå.

Kanskje det bare er en bagatell-men jeg reagerer veldig på dette,da jeg vil tro at en eller annen gang i framtiden er det mulig gutten må tilbake til sin riktige mamma.

Kjempeflott at de har ressurser til å være fosterforeldre,og at de åpner hjemmet sitt og inkluderer den lille i familen!

Men som sagt jeg reagere på formuleringen og lurer på hvor normalt dette er.

Dere som er fosterforeldre kan dere fortelle litt om dette?

[Gjest jeg ville ikke gjort det.]

Er ikke fostermor selv men gir deg alikavel min mening.

Jeg mener også at å "to mammaer" er noe barnet kanskje i såfall kunne velget selv?

Mine barn sier navnet til sin stefar, samtidig så sier de: "du er jo på en måte pappaen vår du også for du tar jo vare på oss og sånn".

Selv ville jeg aldri kalt meg for mamma til et stebarn med mindre barnet selv valgte å ha det slik, men det er meg.

[Gjest ikke problem mener jeg]

Det er mye lettere for et barn og si mamma og pappa. Når barnet begynner på skolen er det også lettere å si mamma og pappa slik at ikke barnet behøver å forklare alle om sin egen situasjon.

Et større barn vil ofte velge selv og da kan det bli både det ene og det andre. Barn finner ofte ut av slike ting selv.

Selv er jeg ofte dagmamma i perioder. Og dagbarna kaller meg mamma slik som resten av mine egne barn gjør. Det vil ikke dermed si at de ikke vet hvem de tilhører egentlig, men det er det letteste for barnet.

Barn reagerer ikke slik som du gjør på begrepet mamma og pappa er min mening.

[Gjest er det bare meg?]

Det er mye lettere for et barn og si mamma og pappa. Når barnet begynner på skolen er det også lettere å si mamma og pappa slik at ikke barnet behøver å forklare alle om sin egen situasjon.

Et større barn vil ofte velge selv og da kan det bli både det ene og det andre. Barn finner ofte ut av slike ting selv.

Selv er jeg ofte dagmamma i perioder. Og dagbarna kaller meg mamma slik som resten av mine egne barn gjør. Det vil ikke dermed si at de ikke vet hvem de tilhører egentlig, men det er det letteste for barnet.

Barn reagerer ikke slik som du gjør på begrepet mamma og pappa er min mening.

Jeg vet ihvertfall for min egen del hadde det vært en vond følelse om mine barn hadde omtalt en annen for mamma.

Jeg tror nok at i mange av de situasjonene barnevernet har måttet gripe inn så er foreldrene glad i barna sine, selv om de ikke er i stand til å ta vare på dem.

For min del kaller jeg det for overtramp å la en annen ta i bruk ordet mamma,så lenge barnet har kontakt med mor-og hun uttrykker hvor glad hun er i barnet sitt.

Og at du lar din dagmamma barn kaller deg for mamma synes jeg også er uhørt.Mine barn går i barnehage,ingen kaller de ansatte for mamma,selv om noen av de ansatte har barn der.

[Gjest amparro]

Jeg har jobbet i barnevernet i mange år og plassert mange barn i fosterhjem. Jeg har ikke vært borti at barnet kaller fostermor bare mamma når det har jevnelig samvær med biologisk mor. Hvis barnet er baby når det blir plassert og det er andre barn i huset er det naturlig at fosterbarnet også kaller fostermor mamma.

Litt større barn sier ofte mamma Nina eller lingnende til fostermor og mamma til bio mor.

[Gjest glaice]

Jeg vet ihvertfall for min egen del hadde det vært en vond følelse om mine barn hadde omtalt en annen for mamma.

Jeg tror nok at i mange av de situasjonene barnevernet har måttet gripe inn så er foreldrene glad i barna sine, selv om de ikke er i stand til å ta vare på dem.

For min del kaller jeg det for overtramp å la en annen ta i bruk ordet mamma,så lenge barnet har kontakt med mor-og hun uttrykker hvor glad hun er i barnet sitt.

Og at du lar din dagmamma barn kaller deg for mamma synes jeg også er uhørt.Mine barn går i barnehage,ingen kaller de ansatte for mamma,selv om noen av de ansatte har barn der.

"Og at du lar din dagmamma barn kaller deg for mamma synes jeg også er uhørt."

Helt enig!

[piluttanlei]

Jeg vet ihvertfall for min egen del hadde det vært en vond følelse om mine barn hadde omtalt en annen for mamma.

Jeg tror nok at i mange av de situasjonene barnevernet har måttet gripe inn så er foreldrene glad i barna sine, selv om de ikke er i stand til å ta vare på dem.

For min del kaller jeg det for overtramp å la en annen ta i bruk ordet mamma,så lenge barnet har kontakt med mor-og hun uttrykker hvor glad hun er i barnet sitt.

Og at du lar din dagmamma barn kaller deg for mamma synes jeg også er uhørt.Mine barn går i barnehage,ingen kaller de ansatte for mamma,selv om noen av de ansatte har barn der.

Nå er det faktisk ikke morens følelser det skal tas hensyn til, det er barnet som har første prioritet. Jeg tenker at det kan føles tryggt for barnet å kalle fostermoren/faren før mamma/pappa. Er hun en seriøs fostermor så har hun jo ikke fortalt deg hele historien om biologiskmor, eller? Det kan jo tenkes at hun har info fra barnevernet som dere ikke har en susing om, og ikke skal ha heller! Antakelig så kommer barn og biomor aldrig til at bo sammen igjen. Et annet alternativ er jo å kalle den ene for mor og den andre for mamma, da har alle som er involvert i barnet klart for seg hvem som omtales.

[piluttanlei]

"Og at du lar din dagmamma barn kaller deg for mamma synes jeg også er uhørt."

Helt enig!

Er også helt enig i dette, en dagmamma er noe helt annet!

[org]

"Og at du lar din dagmamma barn kaller deg for mamma synes jeg også er uhørt."

Helt enig!

Ja, jeg er også enig.

Jeg har selv vært dagmamma, og ingen av dagbarna kalte meg mamma - naturligvis!

[Gemini]

Det er mye lettere for et barn og si mamma og pappa. Når barnet begynner på skolen er det også lettere å si mamma og pappa slik at ikke barnet behøver å forklare alle om sin egen situasjon.

Et større barn vil ofte velge selv og da kan det bli både det ene og det andre. Barn finner ofte ut av slike ting selv.

Selv er jeg ofte dagmamma i perioder. Og dagbarna kaller meg mamma slik som resten av mine egne barn gjør. Det vil ikke dermed si at de ikke vet hvem de tilhører egentlig, men det er det letteste for barnet.

Barn reagerer ikke slik som du gjør på begrepet mamma og pappa er min mening.

At dagmamma blir kalt mamma av dagbarna høres for meg ganske sykt ut.

Barna har jo en mamma, og kan vel kalle dagmamma ved navn?

[Gjest er det bare meg?]

Nå er det faktisk ikke morens følelser det skal tas hensyn til, det er barnet som har første prioritet. Jeg tenker at det kan føles tryggt for barnet å kalle fostermoren/faren før mamma/pappa. Er hun en seriøs fostermor så har hun jo ikke fortalt deg hele historien om biologiskmor, eller? Det kan jo tenkes at hun har info fra barnevernet som dere ikke har en susing om, og ikke skal ha heller! Antakelig så kommer barn og biomor aldrig til at bo sammen igjen. Et annet alternativ er jo å kalle den ene for mor og den andre for mamma, da har alle som er involvert i barnet klart for seg hvem som omtales.

Selvfølgelig kjenner vi ikke hele historien-men det er heller ikke det som er poenget!

Poenget her er at barnet faktisk har en mamma som det tilbringer tid sammen med og som det skal ha kontakt med.

Om det viser seg at barnet aldri skal tilbake til sin mor så forandrer ikke det det faktum at barnet allerede har en mamma!

[Mrs. Wallace]

Det er mye lettere for et barn og si mamma og pappa. Når barnet begynner på skolen er det også lettere å si mamma og pappa slik at ikke barnet behøver å forklare alle om sin egen situasjon.

Et større barn vil ofte velge selv og da kan det bli både det ene og det andre. Barn finner ofte ut av slike ting selv.

Selv er jeg ofte dagmamma i perioder. Og dagbarna kaller meg mamma slik som resten av mine egne barn gjør. Det vil ikke dermed si at de ikke vet hvem de tilhører egentlig, men det er det letteste for barnet.

Barn reagerer ikke slik som du gjør på begrepet mamma og pappa er min mening.

"Selv er jeg ofte dagmamma i perioder. Og dagbarna kaller meg mamma slik som resten av mine egne barn gjør."

Er du seriøs? Det ville jeg aldri akseptert hos en barnepasser.

Unger er i stand til å kalle folk med navn fra de lærer seg å snakke, og det er en soleklar grenseoverskridelse av en som passer barnet å kalle seg mamma overfor det.

[org]

Barnet har en mamma. Jeg synes det er feil av fostermor å kalle seg mamma ovenfor barnet.

Jeg ville brukt fornavn.

Det samme ang steforeldre som benevner seg mor ditt eller pappa datt. Uff.

[Gjest glaice]

Barnet har en mamma. Jeg synes det er feil av fostermor å kalle seg mamma ovenfor barnet.

Jeg ville brukt fornavn.

Det samme ang steforeldre som benevner seg mor ditt eller pappa datt. Uff.

Så enig, så enig!

[Meg1365380063]

At vi i denne verden skal ha én mor OG én far er jo en kulturell oppfinnelse!

Jeg ser ikke problemet med at et barn kan ha flere foreldreskikkelser, og få kalle flere personer mamma og pappa.

Det kan ikke være regler for hvem som kan kalles hva, for da måtte også en del biologiske foreldre hatt forbud mot å bli kalt eller kalle seg mamma og pappa.

Og som en apropos: Hva tror dere man gjør i homofile par? Kaller en for mamma og en for pappa, fordi det er det samfunnet forventer? Det er ingen obligatorisk kobling mellom å ha født en unge og å være mamma, og det er ingen obligatorisk kobling mellom "sæddonasjon" og det å være pappa.

Mener jeg.

[Gjest glaice]

At vi i denne verden skal ha én mor OG én far er jo en kulturell oppfinnelse!

Jeg ser ikke problemet med at et barn kan ha flere foreldreskikkelser, og få kalle flere personer mamma og pappa.

Det kan ikke være regler for hvem som kan kalles hva, for da måtte også en del biologiske foreldre hatt forbud mot å bli kalt eller kalle seg mamma og pappa.

Og som en apropos: Hva tror dere man gjør i homofile par? Kaller en for mamma og en for pappa, fordi det er det samfunnet forventer? Det er ingen obligatorisk kobling mellom å ha født en unge og å være mamma, og det er ingen obligatorisk kobling mellom "sæddonasjon" og det å være pappa.

Mener jeg.

Litt teit å sammenligne et fosterbarn med et barn til et homofilt par, eller noen som har brukt sæddonor da!

Et fosterbarn har regelmessig kontakt med sin biologiske mamma. Og i enkelte tilfeller får de flytte tilbake til bio-mamma.

Barn av homofile har ofte de to som foreldre, med kanskje sæddonor, og da blir det noe helt annet, det burde du også skjønne...

[Meg1365380063]

Litt teit å sammenligne et fosterbarn med et barn til et homofilt par, eller noen som har brukt sæddonor da!

Et fosterbarn har regelmessig kontakt med sin biologiske mamma. Og i enkelte tilfeller får de flytte tilbake til bio-mamma.

Barn av homofile har ofte de to som foreldre, med kanskje sæddonor, og da blir det noe helt annet, det burde du også skjønne...

Når jeg skrev "sæddonor" med gåsetegn og i samme setning som jeg snakker om ei fødende dame, mente jeg altså enhver mann som er biologisk far: Uansett om det er inseminering eller samleie, så kan det sees på som sæddonasjon. Det var det jeg gjorde, hvor hele hensikten med mitt innlegg - som jeg ikke tror du har oppfattet - var å problematisere begrepene mamma, pappa, mor og far. Det er tross alt kulturelle og kontekstuelle begrep uten evige og universelle sannheter og definisjoner. Jeg så at det var et perspektiv som manglet i denne diskusjonen, og derfor tilførte jeg det. Det er lett å henge seg opp i blod, når det er helt andre faktorer som bestemmer hva en mamma og pappa kan være.

Jeg vet om flere fosterbarn som aldri har kontakt med sine biologiske foreldre, men som ikke blir adoptert fordi biologiske foreldre nekter det. Det finnes nok ikke én sannhet om hva et fosterbarn er heller.

Og for den saks skyld, så vet jeg om flere barn som bor hos biologisk mor, men ikke har noen mamma, og ikke får noen mamma før barnevernet eventuelt blir dratt inn. De har pappa, men pappa får ikke lov til å være pappa.

[Gjest glaice]

Når jeg skrev "sæddonor" med gåsetegn og i samme setning som jeg snakker om ei fødende dame, mente jeg altså enhver mann som er biologisk far: Uansett om det er inseminering eller samleie, så kan det sees på som sæddonasjon. Det var det jeg gjorde, hvor hele hensikten med mitt innlegg - som jeg ikke tror du har oppfattet - var å problematisere begrepene mamma, pappa, mor og far. Det er tross alt kulturelle og kontekstuelle begrep uten evige og universelle sannheter og definisjoner. Jeg så at det var et perspektiv som manglet i denne diskusjonen, og derfor tilførte jeg det. Det er lett å henge seg opp i blod, når det er helt andre faktorer som bestemmer hva en mamma og pappa kan være.

Jeg vet om flere fosterbarn som aldri har kontakt med sine biologiske foreldre, men som ikke blir adoptert fordi biologiske foreldre nekter det. Det finnes nok ikke én sannhet om hva et fosterbarn er heller.

Og for den saks skyld, så vet jeg om flere barn som bor hos biologisk mor, men ikke har noen mamma, og ikke får noen mamma før barnevernet eventuelt blir dratt inn. De har pappa, men pappa får ikke lov til å være pappa.

Syns det var en teit sammenligning uansett.

Og i dette tilfelle hvor barnet har jevnlig kontakt med sin biologiske mor, så syns jeg ikke det er riktig ovenfor biologisk mor at fostermor oppfordrer barnet til å kalle fostermor for mamma.

[Gjest Polio]

Det er jo DITT problem at du reagerer på dette da. Det er tydeligvis ingen andre i denne omgangskretsen som synes dette er noe problem. Så derfor synes jeg du skal la de bestemme dette selv, og bry deg med ting som dreier seg om DIN hverdag.

[Gjest Polio]

Syns det var en teit sammenligning uansett.

Og i dette tilfelle hvor barnet har jevnlig kontakt med sin biologiske mor, så syns jeg ikke det er riktig ovenfor biologisk mor at fostermor oppfordrer barnet til å kalle fostermor for mamma.

Hva vet vel dere om dette er gjort uten hennes vilje og samtykke. Hvis barnevernet mener at dette er greit, så må man vel ta utgangspunkt i at det er gjort etter dialog med biomor...