Gjest chaguala Skrevet 27. april 2006 Skrevet 27. april 2006 Der synes jeg at du er inne på et godt poeng! Fosterforeldre er betalt for å passe på et barn - og å sørge for at barnet har det bra. Det er en døgnjobb. Selv om man deler hjemmet sitt med noen,så er det like fullt ikke noe annet enn en skattepliktig jobb som man frivillig har tatt på seg. De fleste ville ha reagert på om en lærer eller barnahageansatt skulle insistere på å bli kalt mamma. Det at man føler seg knyttet til barnet og til tider er mer sammen med barnet enn det moren er - er ingen unnskyldning nok! Greit nok at "mamma" kun er et ord. Men ord forplikter de også. Spesielt over tid. Og fosterforeldrerollen forplikter alt for lite til at folk ikke skal ha rett til å reagere.. Vi er ikke fosterforeldre, og ikke vurderer vi å bli det heller, men jeg kan love deg at om vi hadde fått et langstidsplassert fosterbarn så hadde det ikke kun vært en jobb for meg. Ellers er jeg enig i det du skriver. "Mamma" er ikke bare et ord, det er et ord som beskriver en tilknytning. Og hvis man ikke kan leve opp til det man skal kunne forvente av en "mamma", så bør man ikke la barnet kalle seg det. Og man bør alldeles ikke presse barnet til å si det! Å være en "mamma" forplikter. 0 Siter
Gjest ikke problem mener jeg Skrevet 27. april 2006 Skrevet 27. april 2006 Jeg vet ihvertfall for min egen del hadde det vært en vond følelse om mine barn hadde omtalt en annen for mamma. Jeg tror nok at i mange av de situasjonene barnevernet har måttet gripe inn så er foreldrene glad i barna sine, selv om de ikke er i stand til å ta vare på dem. For min del kaller jeg det for overtramp å la en annen ta i bruk ordet mamma,så lenge barnet har kontakt med mor-og hun uttrykker hvor glad hun er i barnet sitt. Og at du lar din dagmamma barn kaller deg for mamma synes jeg også er uhørt.Mine barn går i barnehage,ingen kaller de ansatte for mamma,selv om noen av de ansatte har barn der. Det er forskjell på å være sammen med noen som bare sier et navn om en person enn om man er sammen med en familie som alltid barna går rundt og sier mamma i hjemmet. Selv har jeg sagt både mamma og tanter til voksne jeg kjente når jeg var liten uten at det var noen som reagerte på det. Kunne ikke si noe annet i den alderen. Hvis man blir hårsår av slike bagateller så er man ikke sikker på sin egen rolle som ordentlig mamma for barnet sitt. 0 Siter
Gjest er det bare meg? Skrevet 27. april 2006 Skrevet 27. april 2006 Det er forskjell på å være sammen med noen som bare sier et navn om en person enn om man er sammen med en familie som alltid barna går rundt og sier mamma i hjemmet. Selv har jeg sagt både mamma og tanter til voksne jeg kjente når jeg var liten uten at det var noen som reagerte på det. Kunne ikke si noe annet i den alderen. Hvis man blir hårsår av slike bagateller så er man ikke sikker på sin egen rolle som ordentlig mamma for barnet sitt. "Hvis man blir hårsår av slike bagateller så er man ikke sikker på sin egen rolle som ordentlig mamma for barnet sitt.". Nå snakker ikke jeg om hvor hårsår jeg er og heller ikke om jeg er trygg i min egen rolle som mamma. Jeg forstår utmerket godt at det er lett for små barn å si mamma,til flere enn sin egen mor. Men hadde det kommet noen inn i livet mitt på en eller annen måte som fikk mitt barn til å kalle seg mamma bevisst,ja så hadde det vært sårende. I denne saken her snakker jeg om et barn som har en mamma,en mamma som barnet har kontakt med både via samvær og telefonkontakt.Uansett årsak til at barnet er tatt bort fra moren så er hun like fullt og fast barnets mamma. Og spørsmålet jeg da stiller er om det er rett av fostermor å kalle seg for mamma. Jeg oppfatter det som at ved å kalle seg mamma så undergraver hun at barnet allerede har en mamma. Hadde fostermor adoptert barnet hadde saken vært annerledes.Men hun er fostermor og det er ingen som vet hva fremtiden bringer.Kanskje barnet er tilbake til sin opprinnelig mamma om noen år. 0 Siter
Mrs. Wallace Skrevet 27. april 2006 Skrevet 27. april 2006 Da min datter er mye hos sin tante og har vært det hele tiden, ble det til at hun kalte henne "tante mamma". Dette var fordi vi hadde lært henne å si tante til henne, mens tantens barn kalte henne mamma, og hun koplet dette da som navnet hennes- derav tante mamma... Synes dette var søtt jeg;-) Ja, det er en annen sak, synes jeg. At barnet lager sånne personlige kombinasjoner, og særlig til nære familiemedlemmer. Bare koselig, det. ;o) Men at en profesjonell barnepasser tillater at barna kaller henne mamma, synes jeg er uakseptabelt og grenseoverskridende. 0 Siter
Petrine Eiffel Skrevet 27. april 2006 Skrevet 27. april 2006 Ja, det er en annen sak, synes jeg. At barnet lager sånne personlige kombinasjoner, og særlig til nære familiemedlemmer. Bare koselig, det. ;o) Men at en profesjonell barnepasser tillater at barna kaller henne mamma, synes jeg er uakseptabelt og grenseoverskridende. Ja, det er jeg helt enig med deg i... 0 Siter
Gjest glaice Skrevet 27. april 2006 Skrevet 27. april 2006 Hva hvis barna er så små at de ikke klarer si annet enn mamma? Jobber med så små barn, og sier de mamma til meg, så svarer jeg, "ja, xxxxx heter jeg" Og tro meg de lærer å si navnet mitt veldig fort! 0 Siter
Sofline Skrevet 27. april 2006 Skrevet 27. april 2006 Jobber med så små barn, og sier de mamma til meg, så svarer jeg, "ja, xxxxx heter jeg" Og tro meg de lærer å si navnet mitt veldig fort! De fleste barn lærer nå å si mamma før de fleste andre ord... :-) 0 Siter
Gjest glaice Skrevet 27. april 2006 Skrevet 27. april 2006 De fleste barn lærer nå å si mamma før de fleste andre ord... :-) Helt klart, men det går fint an å lære de andre navn ganske tidlig, og ikke la de kalle meg mamma ;-) 0 Siter
Sofline Skrevet 27. april 2006 Skrevet 27. april 2006 Helt klart, men det går fint an å lære de andre navn ganske tidlig, og ikke la de kalle meg mamma ;-) Jada! :-) 0 Siter
org Skrevet 28. april 2006 Skrevet 28. april 2006 Det fine er at dere ikke har noe med det. Enhver familie må få bestemme hva som passer seg best for dem... Joda, det er klart. Men spørsmålet var ikke om vi hadde noe med det. :-) Og jeg er ikke sikker på at den rette mora ville blitt glad hvis hun hadde fått vite det. 0 Siter
Gjest blue cucumber Skrevet 28. april 2006 Skrevet 28. april 2006 Det er jo DITT problem at du reagerer på dette da. Det er tydeligvis ingen andre i denne omgangskretsen som synes dette er noe problem. Så derfor synes jeg du skal la de bestemme dette selv, og bry deg med ting som dreier seg om DIN hverdag. Det er bare SÅ typisk da, at man får et slikt svar når man lurer på noe. " ikke bry deg om ting du ikke har noe med". Altså, det er en forskjell på å stille spørsmål på anonymt internettforum kontra å gå til de de gjelder og konfrontere dem med det man tenker. Mange som ikke forstår dette.. 0 Siter
Gjest blue cucumber Skrevet 28. april 2006 Skrevet 28. april 2006 Jeg har selv fosterbarn i familien, der er plasseringen permanent og barnet har kontakt med sine biologiske foreldre en gang i året eller sjeldnere. Barnet omtaler fostermor med fornavn, eller "line-mamma" som er fostermor eller "trine-mamma" som er biologisk mor. fostermoren bruker ikke "mamma" ovenfor gutten, så det blir mye opp til han hva han synes er naturlig. Han kan jo føle et morsforhold ovenfor fostermor selv om han ikke bruker ordet mamma. Uten at jeg kjenner familien du snakker om, så synes jeg det blir feil å omtale seg som mamma, spesielt når de biologiske foreldrene har så mye samvær som de har, og at barnet muligens skal tilbake igjen. 0 Siter
Gjest ikke fosterforelder Skrevet 28. april 2006 Skrevet 28. april 2006 Jeg er ikke fosterforelder. Men i mitt hodet tenker jeg som så .... det er ofte at det er egne barn i fosterfamilien, og de sier jo mamma og pappa, da er det ikke rart i at fosterbarnet sier det samme. Jeg beundrer de som tar på seg jobben som fosterforeldre. Jeg hadde ikke klart det, hadde blitt så glad i barnet at jeg hadde fått store problemer den dagen barnet skal tilbake til sin egen familie. Så ære være dere som klarer det . 0 Siter
Gjest ingen signatur nå Skrevet 30. november 2006 Skrevet 30. november 2006 Der synes jeg at du er inne på et godt poeng! Fosterforeldre er betalt for å passe på et barn - og å sørge for at barnet har det bra. Det er en døgnjobb. Selv om man deler hjemmet sitt med noen,så er det like fullt ikke noe annet enn en skattepliktig jobb som man frivillig har tatt på seg. De fleste ville ha reagert på om en lærer eller barnahageansatt skulle insistere på å bli kalt mamma. Det at man føler seg knyttet til barnet og til tider er mer sammen med barnet enn det moren er - er ingen unnskyldning nok! Greit nok at "mamma" kun er et ord. Men ord forplikter de også. Spesielt over tid. Og fosterforeldrerollen forplikter alt for lite til at folk ikke skal ha rett til å reagere.. DU SKRIVER: Der synes jeg at du er inne på et godt poeng! Fosterforeldre er betalt for å passe på et barn - og å sørge for at barnet har det bra. Det er en døgnjobb. Selv om man deler hjemmet sitt med noen,så er det like fullt ikke noe annet enn en skattepliktig jobb som man frivillig har tatt på seg. --- Jeg blir oppriktig lei meg når jeg leser slikt, jeg vet at dette er en oppfatning som "lever" der ute, men det er så langt fra virkligheten som man kan komme. Mulig noen få gjør det for pengenes skyld, men det finnes enklere ting å tjene penger på så hvorfor de velger det kan jeg ikke forstå! Tror du jeg har tatt et barn "i hus" fpr de nto. 6000 kronene jeg får i måneden må du tro om igjen, det handler om helt andre ting. Hva med ønske om å gi et barn en mulighet til å i det hele tatt vokse opp? Hva med nestekjælighet? Hva med å ønske om å få yte en innsats for samfunnet? Hva med tanken om å la vær å reprodusere seg selv når man vet det finnes barn der ute som bor på barnehjem eller hjemme hos foreldre som overhode ikke er i stand til å ta vare på seg selv og langt mindre barna mens de venter på et fosterhjem? Men til det det egentlig handlet om, jeg er enig med hovedinnlegger i at det er noe tidlig å begynne å omtale seg som mamma og å bruke denne betegnelsen om seg selv ovenfor barnet. Min mening er at barnet må få velge selv det som føles naturlig og greit for barnet. Jeg synes hvertfall ikke det er riktig å nekte et fosterbarn å kalle en for mamma eller pappa. Nei, vi er ikke dine biologiske foreldre så du må kalle oss Hans og Grete... Fosterbarn skal være som alle andre barn og ikke føle seg utenfor eller anderledes, så når barnet er så lite som i vårt tilfelle og i hovedinnlegget så blir dette en naturlig utgang. Med større barn blir det muligens noe anderledes, der har man også større muligheter for å kunne forklare. Men igjen, la de få velge selv og bruk det som faller seg naturlig! (Lenge siden jeg har vært på DOL å sjekket svar til meg...) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.