Ang. "Var det planlagt?"

[mil1365380270]

Hva er det lov å spørre om eller si da?

Eller skal man ikke si noe, bare late som ingen ting? Er ikke det også litt trist, at ingen bryr seg om de nye omstendighetene?

Man kan så klart vente til den som er gravid sier noe selv. Men det må da være mange som ikke vil det, fordi de ikke vet status til den andre (kanskje mistet/prøvd lenge etc.), pluss at man ikke vil skryte eller legge ut om seg selv...?

[Gjest puling = kan det bli barn av]

Det er vel ikke så mange som har noe med om det er planlagt eller ikke .....

Jeg svarte følgende hvis jeg fikk spørsmålet;

"selvfølgelig er det planlagt, jeg er såpass voksen at jeg vet at det kan bli barn av det når vi puler, så hvis vi ikke ville ha barn hadde vi brukt prevansjon"

Det stoppet kjeften på de fleste.

[Gjest Ikke så hårsår som enkelte andre]

Jeg setter stor pris på at folk spør. Også om ting som "Var det planlagt?" og at de tar på magen min.

[Gjest prust]

Må bare fortelle om da søstera mi og mannen plutselig dukket opp seint en lørdags kveld i fjor... De pleier ikke komme uanmeldt!

Vi satte oss ned, og omtrent i samme sekund jeg hadde dumpet ned i sofaen sa hun: Vi må fortelle noe: Dere skal bli tante og onkel igjen!

Jeg var totalt uforberedt på det for de hadde sagt så klart og tydelig at de ikke skulle ha flere barn. Så det jeg svarte var: "Å? Skal dere kjøpe en hund til?!!!"

Snakk om teit søster... Heldigvis tok de det fint, og hun fortalte hun var gravid, og hadde tatt testen dagen før :-)

Og resultatet ble ei flott jente.

Men det er ikke lett å vite hva en skal si, særlig hvis en ikke kjenner personen så godt. Jeg pleier å se godt an hvordan de forteller det - om det er med udelt glede eller litt bekymring...

[mil1365380270]

Det er vel ikke så mange som har noe med om det er planlagt eller ikke .....

Jeg svarte følgende hvis jeg fikk spørsmålet;

"selvfølgelig er det planlagt, jeg er såpass voksen at jeg vet at det kan bli barn av det når vi puler, så hvis vi ikke ville ha barn hadde vi brukt prevansjon"

Det stoppet kjeften på de fleste.

Strengt tatt har man ikke med å vite noen ting. Derfor jeg lurer på hva det er ok å spørre om. Personlig ser jeg ikke noe galt eller kritikkverdig i om det ikke er planlagt. Derfor hele temaet "gravid" fremstår som et minefelt etter å ha lest den tråden :-)

[mil1365380270]

Må bare fortelle om da søstera mi og mannen plutselig dukket opp seint en lørdags kveld i fjor... De pleier ikke komme uanmeldt!

Vi satte oss ned, og omtrent i samme sekund jeg hadde dumpet ned i sofaen sa hun: Vi må fortelle noe: Dere skal bli tante og onkel igjen!

Jeg var totalt uforberedt på det for de hadde sagt så klart og tydelig at de ikke skulle ha flere barn. Så det jeg svarte var: "Å? Skal dere kjøpe en hund til?!!!"

Snakk om teit søster... Heldigvis tok de det fint, og hun fortalte hun var gravid, og hadde tatt testen dagen før :-)

Og resultatet ble ei flott jente.

Men det er ikke lett å vite hva en skal si, særlig hvis en ikke kjenner personen så godt. Jeg pleier å se godt an hvordan de forteller det - om det er med udelt glede eller litt bekymring...

Ha-ha! Som jeg skulle gjort det selv ;-)

Problemet er at noen bare smiler og ser ut som de venter på at du skal si noe. Evt. forteller når termin er. Man kan jo ikke bare pense samtalen over på noe annet da, uhøflig det også.

[fuji1365380447]

Jeg er litt enig med deg, jeg.

De fleste spør ikke slike spørsmål for å være frekke eller dumme, men fordi de vil si noe som viser interesse.

Vi som er gravide må ta litt høyde for at folk spør om det samme om og om igjen. Men det er ment godt.

All oppmerksomheten koker jo ned til at folk elsker gravide damer, og vil så gjerne delta og bli en del av det.

Så jeg har i alle fall valgt å tolke alt i beste mening, enten de tar meg på magen, eller spør dumme/teite/rare spørsmål.

Jeg vil heller at de spør om noe litt upassende enn at hele den fantastiske prosessen blir ignorert av omverdenen.

[mil1365380270]

Jeg setter stor pris på at folk spør. Også om ting som "Var det planlagt?" og at de tar på magen min.

Mager rører jeg ikke uten videre. Synes det er rart når jeg blir spurt om å kjenne. Hyggelig, men litt for personlig :-)

[Gjest prust]

Ha-ha! Som jeg skulle gjort det selv ;-)

Problemet er at noen bare smiler og ser ut som de venter på at du skal si noe. Evt. forteller når termin er. Man kan jo ikke bare pense samtalen over på noe annet da, uhøflig det også.

Synes de fleste som forteller det, gjør det med glede. Altså - der det ikke har vært planlagt, har foreldrene brukt tid sammen først på å bli vant til tanken, så når de offentliggjør det, gjør de det med glede.

[Klara Q]

Her er noen forslag:

"Når er termin?"

De fleste vet sånn ca. når barnet er ventet, selv om de ikke har vært på UL enda. Så kan man diskutere fordeler med å få vinterbarn, vårbarn, sommerbarn eller høstbarn. Og så videre.

"Vet du hva det er? (Gutt eller jente)"

Her kan man så enten si at det er hemmelig, at man ikke vet eller at man ikke vil vite. Eller om man vet eller føler på seg det ene eller det andre, kan man fortelle det - og så pjatte litt rundt hvor kjekt det blir.

"Har dere tenkt på navn?"

Det mange som ikke vil snakke så høyt om navn før barnet er født, men man kan uansett få forbausende lange samtaler ut av et tema som navn.

"Har dere begynt å handle?"

Alle gravide tenker på utstyr. Vogner, stellebord, bleiebøtter, babycall, tepper, puter og dyner og ikke minst klær! Her kan vi legge ut i det lange og det brede om hva vi har lest og hørt og tenkt og kjøpt. Her vil fedre også gjerne ha mye på hjertet dersom det er aktuelt å skifte bil.

"Går det fint med deg?"

Her kan man enten svare svada, eller man kan legge ut om alt fra bekkenløsning til hemorrider og melkelekkasjer - alt ettersom!

[Gjest prust]

Strengt tatt har man ikke med å vite noen ting. Derfor jeg lurer på hva det er ok å spørre om. Personlig ser jeg ikke noe galt eller kritikkverdig i om det ikke er planlagt. Derfor hele temaet "gravid" fremstår som et minefelt etter å ha lest den tråden :-)

Noen tenker vel "så sløve som har slurvet med prevansjon" - eller at de er redd for at barnet og/eller søsken skal få vite at de ikke var planlagte.

Men noen blir jo gravide på tross av prevensjonsbruk og noen får plutselig diaré og kobler ikke det mot dårlig virkning av p-pille.

[Gjest prust]

Jeg er litt enig med deg, jeg.

De fleste spør ikke slike spørsmål for å være frekke eller dumme, men fordi de vil si noe som viser interesse.

Vi som er gravide må ta litt høyde for at folk spør om det samme om og om igjen. Men det er ment godt.

All oppmerksomheten koker jo ned til at folk elsker gravide damer, og vil så gjerne delta og bli en del av det.

Så jeg har i alle fall valgt å tolke alt i beste mening, enten de tar meg på magen, eller spør dumme/teite/rare spørsmål.

Jeg vil heller at de spør om noe litt upassende enn at hele den fantastiske prosessen blir ignorert av omverdenen.

Slik har jeg også tenkt når jeg var gravid.

Likte faktisk den oppmerksomheten jeg fikk, og følte meg flott, selv om jeg var stor!

[mil1365380270]

Jeg er litt enig med deg, jeg.

De fleste spør ikke slike spørsmål for å være frekke eller dumme, men fordi de vil si noe som viser interesse.

Vi som er gravide må ta litt høyde for at folk spør om det samme om og om igjen. Men det er ment godt.

All oppmerksomheten koker jo ned til at folk elsker gravide damer, og vil så gjerne delta og bli en del av det.

Så jeg har i alle fall valgt å tolke alt i beste mening, enten de tar meg på magen, eller spør dumme/teite/rare spørsmål.

Jeg vil heller at de spør om noe litt upassende enn at hele den fantastiske prosessen blir ignorert av omverdenen.

Sånn jeg har tenkt også. Ikke at jeg er opptatt av å følge deres graviditet minutt for minutt, men det er jo en kjempebegivenhet for dem. Blir feil å late som ingen ting fordi man er redd for å si noe feil. Men nå vet jeg sannelig ikke om jeg tør si noe lenger ;-)

[Gjest en annen ikke-så-veldig-hårsår gravid]

Jeg reagerte på at så mange i den andre tråden synes det var så forferdelig å få spørsmålet om graviditeten var planlagt...

Jeg for min del synes ikke det gjør noe om folk spør. Selv har jeg også spurt andre om det, men selvsagt ikke folk jeg ikke kjenner godt. Man har da folkeskikk og snakker jo på en annen måte når man prater graviditet med en god venninne enn med en perifer bekjent.

Jeg har ingen problemer med å svare at siste spiren som er på vei ikke var helt planlagt, men nå gleder vi oss utrolig og er kjempeglad for den lille som kommer, så selv om h*n ikke var planlagt er h*n veldig ønsket. Ikke alt i livet blir som man planlegger, men utfallet kan bli veldig bra fordet

[mil1365380270]

Her er noen forslag:

"Når er termin?"

De fleste vet sånn ca. når barnet er ventet, selv om de ikke har vært på UL enda. Så kan man diskutere fordeler med å få vinterbarn, vårbarn, sommerbarn eller høstbarn. Og så videre.

"Vet du hva det er? (Gutt eller jente)"

Her kan man så enten si at det er hemmelig, at man ikke vet eller at man ikke vil vite. Eller om man vet eller føler på seg det ene eller det andre, kan man fortelle det - og så pjatte litt rundt hvor kjekt det blir.

"Har dere tenkt på navn?"

Det mange som ikke vil snakke så høyt om navn før barnet er født, men man kan uansett få forbausende lange samtaler ut av et tema som navn.

"Har dere begynt å handle?"

Alle gravide tenker på utstyr. Vogner, stellebord, bleiebøtter, babycall, tepper, puter og dyner og ikke minst klær! Her kan vi legge ut i det lange og det brede om hva vi har lest og hørt og tenkt og kjøpt. Her vil fedre også gjerne ha mye på hjertet dersom det er aktuelt å skifte bil.

"Går det fint med deg?"

Her kan man enten svare svada, eller man kan legge ut om alt fra bekkenløsning til hemorrider og melkelekkasjer - alt ettersom!

Takk, noterer bak øret :-)

[Gjest Hva er så tabu med det?]

Det er vel ikke så mange som har noe med om det er planlagt eller ikke .....

Jeg svarte følgende hvis jeg fikk spørsmålet;

"selvfølgelig er det planlagt, jeg er såpass voksen at jeg vet at det kan bli barn av det når vi puler, så hvis vi ikke ville ha barn hadde vi brukt prevansjon"

Det stoppet kjeften på de fleste.

Du har ikke mange venner du da skjønner jeg.

Ingen av mine venner støtes av slikt. Noen innrømmer at det nok ikke var det, men gledelig likevel. Andre sier det var planlagt, andre sier de har prøvd lenge og er overlykkelig over endelig å ha greid det.

Hva er så tabu med dette? Regner ikke med folk du treffer på gata spør, men folk du omgåd, og de kan du vel snakke ganske åpent med?

Jeg vet feks at venninna mi spydde opp ei p-pille og dermed ble gravid, selv om hun hadde vært sammen med kjæresten bare 2 uker. Sånt skjer, ikke noe galt i det vel.

[Gjest Hva er så tabu med det?]

Jeg er litt enig med deg, jeg.

De fleste spør ikke slike spørsmål for å være frekke eller dumme, men fordi de vil si noe som viser interesse.

Vi som er gravide må ta litt høyde for at folk spør om det samme om og om igjen. Men det er ment godt.

All oppmerksomheten koker jo ned til at folk elsker gravide damer, og vil så gjerne delta og bli en del av det.

Så jeg har i alle fall valgt å tolke alt i beste mening, enten de tar meg på magen, eller spør dumme/teite/rare spørsmål.

Jeg vil heller at de spør om noe litt upassende enn at hele den fantastiske prosessen blir ignorert av omverdenen.

"All oppmerksomheten koker jo ned til at folk elsker gravide damer, og vil så gjerne delta og bli en del av det"

Eh.. her datt jeg ut. Gravide kvinner kan være litt slitsomme i det at det skal kun snakkes om dette vidunderlige som skjer med dem. Man må liksom vise litt interesse ikke om annet så for å være høflig. De elsker jo oppmerksomheten.

[mil1365380270]

Noen tenker vel "så sløve som har slurvet med prevansjon" - eller at de er redd for at barnet og/eller søsken skal få vite at de ikke var planlagte.

Men noen blir jo gravide på tross av prevensjonsbruk og noen får plutselig diaré og kobler ikke det mot dårlig virkning av p-pille.

Har vel flere uplanlagte enn planlagte i nærmeste omgangskrets, tror jeg. Og det vet jeg fordi foreldrene har fortalt det selv. Derfor jeg ble overrasket over hvor feil det er å bli spurt om det for mange. Man har valgt å få barnet, ergo er det ønsket. Om det nå kom til sånn eller sånn.

[morsan]

Her er noen forslag:

"Når er termin?"

De fleste vet sånn ca. når barnet er ventet, selv om de ikke har vært på UL enda. Så kan man diskutere fordeler med å få vinterbarn, vårbarn, sommerbarn eller høstbarn. Og så videre.

"Vet du hva det er? (Gutt eller jente)"

Her kan man så enten si at det er hemmelig, at man ikke vet eller at man ikke vil vite. Eller om man vet eller føler på seg det ene eller det andre, kan man fortelle det - og så pjatte litt rundt hvor kjekt det blir.

"Har dere tenkt på navn?"

Det mange som ikke vil snakke så høyt om navn før barnet er født, men man kan uansett få forbausende lange samtaler ut av et tema som navn.

"Har dere begynt å handle?"

Alle gravide tenker på utstyr. Vogner, stellebord, bleiebøtter, babycall, tepper, puter og dyner og ikke minst klær! Her kan vi legge ut i det lange og det brede om hva vi har lest og hørt og tenkt og kjøpt. Her vil fedre også gjerne ha mye på hjertet dersom det er aktuelt å skifte bil.

"Går det fint med deg?"

Her kan man enten svare svada, eller man kan legge ut om alt fra bekkenløsning til hemorrider og melkelekkasjer - alt ettersom!

Så flink du er! :-)

Mange gode tips!

[morsan]

Jeg er litt enig med deg, jeg.

De fleste spør ikke slike spørsmål for å være frekke eller dumme, men fordi de vil si noe som viser interesse.

Vi som er gravide må ta litt høyde for at folk spør om det samme om og om igjen. Men det er ment godt.

All oppmerksomheten koker jo ned til at folk elsker gravide damer, og vil så gjerne delta og bli en del av det.

Så jeg har i alle fall valgt å tolke alt i beste mening, enten de tar meg på magen, eller spør dumme/teite/rare spørsmål.

Jeg vil heller at de spør om noe litt upassende enn at hele den fantastiske prosessen blir ignorert av omverdenen.

"De fleste spør ikke slike spørsmål for å være frekke eller dumme, men fordi de vil si noe som viser interesse.

Vi som er gravide må ta litt høyde for at folk spør om det samme om og om igjen. Men det er ment godt."

Jeg er helt enig med deg.

Men så kan jeg heller ikke huske at jeg fikk dette "planlagt-spørsmålet", så kanskje det er lettere å reagere på dette spørsmålet for den som f eks ikke hadde planlagt dette barnet? Jf den som har skoen på etc.