Gå til innhold

Ang. "Var det planlagt?"


Anbefalte innlegg

Gjest prust

Har vel flere uplanlagte enn planlagte i nærmeste omgangskrets, tror jeg. Og det vet jeg fordi foreldrene har fortalt det selv. Derfor jeg ble overrasket over hvor feil det er å bli spurt om det for mange. Man har valgt å få barnet, ergo er det ønsket. Om det nå kom til sånn eller sånn.

Enig med deg. Et barn kan være like ønsket om det er planlagt eller ikke planlagt!

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 46
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • mil1365380270

    12

  • morsan

    8

  • Klara Q

    7

Klara Q

Så flink du er! :-)

Mange gode tips!

*rødme*

Får bare håpe jeg husker mine egne tips når jeg ikke er gravid lenger selv! (Om fire måneder!)

Kommer vel til å trø uti med begge beina, spørre gravide om det var planlagt og hvilket kjønn de ønsker seg og hva de gjør om ungen ikke er normal - mens jeg elter og knar på magene deres med største selvfølge.

:D

Lenke til innlegg
Del på andre sider
fuji1365380447

"All oppmerksomheten koker jo ned til at folk elsker gravide damer, og vil så gjerne delta og bli en del av det"

Eh.. her datt jeg ut. Gravide kvinner kan være litt slitsomme i det at det skal kun snakkes om dette vidunderlige som skjer med dem. Man må liksom vise litt interesse ikke om annet så for å være høflig. De elsker jo oppmerksomheten.

Denne tråden handler om det motsatte; nemlig at gravide føler seg invadert av for private spørsmå og at alle føler at de har "rett" til ta på magen deres.

Mitt poeng er at folk faktisk er utrolig opptatt av graviditeter. Jeg føler f.eks ikke noe særlig behov for å snakke om graviditeten min når jeg er på jobb - men jeg har ikke noe valg.

Hvis jeg skal holde en presentasjon, så blir jeg introdusert med kommentarer om mage osv - helt uten at jeg har invitert til det. Men jeg ser ikke noen grunn til å bli fornærmet av den grunn.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
morsan

*rødme*

Får bare håpe jeg husker mine egne tips når jeg ikke er gravid lenger selv! (Om fire måneder!)

Kommer vel til å trø uti med begge beina, spørre gravide om det var planlagt og hvilket kjønn de ønsker seg og hva de gjør om ungen ikke er normal - mens jeg elter og knar på magene deres med største selvfølge.

:D

He he!

Men er ikke de fleste gravide nokså tolerante overfor folks spørsmål og kommentarer, da?

Hvis jeg prøver å tenke tilbake, kan jeg ikke huske at folk var direkte frekke. En annen sak er det jo at jeg kunne begynne å gruble over selv uskyldige kommentarer, men jeg skylder på hormonene! :-)

F eks så ble jeg litt bekymret etter at en veldig snill og grei tante i ca uke 16-17 kommenterte at jeg ikke hadde så mye mage ennå ("betyr det at babyen ikke vokser som den skal??"), og på slutten av svangerskapet ble jeg litt lei av alle kommentarene om hvor STOR mage jeg hadde! *he he*

Men ingen sa ufine ting, som f. eks. "er du sikker på at barnet utvikler seg som det skal da?" osv, det var bare min overfølsomhet som slo inn.

Etter fødselen regaerte jeg på spørsmål om barnet var "snilt", ettersom han kanskje egentlig ikke var det! Og da er det utrolig irriterende!!

I tillegg til dette var det enklete episoder ETTER fødselen der folk jeg ikke kjente så godt var litt vel private, men for all del - det kunne ikke falle meg inn å glefse ut et nesevist svar av den grunn. det beste er som regel å unnlate å svare og skiifte tema, eller svare på noe helt annet.

Eksempler:

* En vilt fremmed gammel dame som spurte nokså detaljerte spørsmål om amming, bryster, og "nok melk".

* En eldre kollega som jeg aldri snakket med om private ting begynte å spørre ut om knipeøvelser og livmorfremfall

* En mann jeg snakket med i pausen på et kurs jeg var på like etter avsluttet permisjon spurte om jeg hadde hatt fødselsdepresjon!!

Det er nokså utrolig hva folk kan finne på å spørre om, da! *ler*

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Klara Q

He he!

Men er ikke de fleste gravide nokså tolerante overfor folks spørsmål og kommentarer, da?

Hvis jeg prøver å tenke tilbake, kan jeg ikke huske at folk var direkte frekke. En annen sak er det jo at jeg kunne begynne å gruble over selv uskyldige kommentarer, men jeg skylder på hormonene! :-)

F eks så ble jeg litt bekymret etter at en veldig snill og grei tante i ca uke 16-17 kommenterte at jeg ikke hadde så mye mage ennå ("betyr det at babyen ikke vokser som den skal??"), og på slutten av svangerskapet ble jeg litt lei av alle kommentarene om hvor STOR mage jeg hadde! *he he*

Men ingen sa ufine ting, som f. eks. "er du sikker på at barnet utvikler seg som det skal da?" osv, det var bare min overfølsomhet som slo inn.

Etter fødselen regaerte jeg på spørsmål om barnet var "snilt", ettersom han kanskje egentlig ikke var det! Og da er det utrolig irriterende!!

I tillegg til dette var det enklete episoder ETTER fødselen der folk jeg ikke kjente så godt var litt vel private, men for all del - det kunne ikke falle meg inn å glefse ut et nesevist svar av den grunn. det beste er som regel å unnlate å svare og skiifte tema, eller svare på noe helt annet.

Eksempler:

* En vilt fremmed gammel dame som spurte nokså detaljerte spørsmål om amming, bryster, og "nok melk".

* En eldre kollega som jeg aldri snakket med om private ting begynte å spørre ut om knipeøvelser og livmorfremfall

* En mann jeg snakket med i pausen på et kurs jeg var på like etter avsluttet permisjon spurte om jeg hadde hatt fødselsdepresjon!!

Det er nokså utrolig hva folk kan finne på å spørre om, da! *ler*

Hehe.

Det er jo nærliggende å tro at disse menneskene selv har vært ganske opptatt av de tingene de spurte deg om, at det er nettopp amming/livmorfremfall/fødselsdepresoner de selv først og fremst forbinder med det å få barn - basert på egen erfaringer. Så da er det vel mer et ønske om eller forsøk på å engasjere seg og vise interesse enn et ønske om å grave nesa si ned i ting de ikke har noe med.

Joda, er vi ikke stort sett tolerante, mon? Det skal mye til før jeg glefser, tror jeg. Det er klart at om svangerskapet var et uhell og en tragedie, så hadde jeg hatt problemer med å bli spurt om det var planlagt. Men det er nå ingenting som ergrer meg mer enn når min egen mann stadig sier ting som "du er jo ikke syk, - bare gravid." Det er ting han sier for å overbevise seg selv om at det er greit at jeg tar gulvvasken til tross for vondt i rygg og bekken. Hvor pokker han har blitt fòret med det søppelet, vet jeg ikke. :D

Lenke til innlegg
Del på andre sider
morsan

Hehe.

Det er jo nærliggende å tro at disse menneskene selv har vært ganske opptatt av de tingene de spurte deg om, at det er nettopp amming/livmorfremfall/fødselsdepresoner de selv først og fremst forbinder med det å få barn - basert på egen erfaringer. Så da er det vel mer et ønske om eller forsøk på å engasjere seg og vise interesse enn et ønske om å grave nesa si ned i ting de ikke har noe med.

Joda, er vi ikke stort sett tolerante, mon? Det skal mye til før jeg glefser, tror jeg. Det er klart at om svangerskapet var et uhell og en tragedie, så hadde jeg hatt problemer med å bli spurt om det var planlagt. Men det er nå ingenting som ergrer meg mer enn når min egen mann stadig sier ting som "du er jo ikke syk, - bare gravid." Det er ting han sier for å overbevise seg selv om at det er greit at jeg tar gulvvasken til tross for vondt i rygg og bekken. Hvor pokker han har blitt fòret med det søppelet, vet jeg ikke. :D

"Hvor pokker han har blitt fòret med det søppelet, vet jeg ikke. :D "

Sikkert samme stedet der de blir foret med at man må huske på å være kjærster selv om man får barn og at far må få bli kjent med barnet på sin måte! :-)

Ikke for det - jeg er enige i begge utsagnene - men brukt "med måte"! ;-)

Til det første: Husker godt at legen (MANN!) sa dette på 6-ukers babykontroll (begge foreldrene var med). Jo, takk! Når man har et barn som sover 10-11 timer i døgnet og ammes i 6-7 timer (hadde en del trøbbel i starten...), så er ikke det første som slår en at en må sette av tid til å være kjærester også! ;-)

Eksempel til det andre: Mannen min kunne det ene øyeblikket si at han måtte få være sammen med babyen på sin måte, og at ikke "min måte" var den eneste riktige, hvis jeg kommenterte at jeg ikke ville at han skulle bruke våtservietter til daglig - bare på tur. Mens i neste øyeblikk kunne han rope fra stellerommet: "Hvilke klær skal jeg ha på han, da?"

*he he*

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Klara Q

"Hvor pokker han har blitt fòret med det søppelet, vet jeg ikke. :D "

Sikkert samme stedet der de blir foret med at man må huske på å være kjærster selv om man får barn og at far må få bli kjent med barnet på sin måte! :-)

Ikke for det - jeg er enige i begge utsagnene - men brukt "med måte"! ;-)

Til det første: Husker godt at legen (MANN!) sa dette på 6-ukers babykontroll (begge foreldrene var med). Jo, takk! Når man har et barn som sover 10-11 timer i døgnet og ammes i 6-7 timer (hadde en del trøbbel i starten...), så er ikke det første som slår en at en må sette av tid til å være kjærester også! ;-)

Eksempel til det andre: Mannen min kunne det ene øyeblikket si at han måtte få være sammen med babyen på sin måte, og at ikke "min måte" var den eneste riktige, hvis jeg kommenterte at jeg ikke ville at han skulle bruke våtservietter til daglig - bare på tur. Mens i neste øyeblikk kunne han rope fra stellerommet: "Hvilke klær skal jeg ha på han, da?"

*he he*

Hehehe. Godt han spurte, da. Jeg vet om en del fedre som bare tar det første og beste de finner i skuffen, om det så betyr at ungen ender opp med blondebluse og slitte pysjamasbukser til!

Jeg er forresten også enig i at graviditet ikke er en sykdom. Men bekkenløsning, svangerskapskvalme, forhøyet puls og de ekstra kiloene gjør jo nødvendigvis alt litt tyngre for oss. Derfor må det være lov for en mann å ta litt hensyn til sin gravide kone, og kanskje bidra litt ekstra de stakkars månedene svangerskapet står på.

Jeg drømmer forresten om nettene om at jeg forelsker meg i omsorgsfulle menn som er litt eldre enn meg og som oser farsfigur. I natt drømte jeg om en snill og sterk og god mann som attpåtil var lege og ganske rik (sukk). Jeg tror det er fordi jeg føler at jeg får for lite omsorg om dagen.

*Dette må jeg huske å fortelle mannen min også* :P

Lenke til innlegg
Del på andre sider
mil1365380270

"Hvor pokker han har blitt fòret med det søppelet, vet jeg ikke. :D "

Sikkert samme stedet der de blir foret med at man må huske på å være kjærster selv om man får barn og at far må få bli kjent med barnet på sin måte! :-)

Ikke for det - jeg er enige i begge utsagnene - men brukt "med måte"! ;-)

Til det første: Husker godt at legen (MANN!) sa dette på 6-ukers babykontroll (begge foreldrene var med). Jo, takk! Når man har et barn som sover 10-11 timer i døgnet og ammes i 6-7 timer (hadde en del trøbbel i starten...), så er ikke det første som slår en at en må sette av tid til å være kjærester også! ;-)

Eksempel til det andre: Mannen min kunne det ene øyeblikket si at han måtte få være sammen med babyen på sin måte, og at ikke "min måte" var den eneste riktige, hvis jeg kommenterte at jeg ikke ville at han skulle bruke våtservietter til daglig - bare på tur. Mens i neste øyeblikk kunne han rope fra stellerommet: "Hvilke klær skal jeg ha på han, da?"

*he he*

Verst er de mennene som plutselig legger ut om fødselen. Ingen har spurt, få vil vite, og kvinnen sitter stum ved siden av. Til slutt avslutter han: "kjempefin fødsel, gikk så bra så". Uten å en gang kaste et blikk på hun som fødte! Imponerende!

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Klara Q

Verst er de mennene som plutselig legger ut om fødselen. Ingen har spurt, få vil vite, og kvinnen sitter stum ved siden av. Til slutt avslutter han: "kjempefin fødsel, gikk så bra så". Uten å en gang kaste et blikk på hun som fødte! Imponerende!

Å, herregud, han kan prøve seg. Han er faktisk typen til det også. :D

Vet om en som satt på fest og la ut om hvor ekkelt han syntes det var å se kona si mellom beina da hun fødte. Ja, så ekkelt var det at han til dags dato ikke hadde klart å få lyst på henne igjen. Kona satt ved siden av. Men nå skal det være sagt at denne fyren er en dust av dimensjoner.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
mil1365380270

Å, herregud, han kan prøve seg. Han er faktisk typen til det også. :D

Vet om en som satt på fest og la ut om hvor ekkelt han syntes det var å se kona si mellom beina da hun fødte. Ja, så ekkelt var det at han til dags dato ikke hadde klart å få lyst på henne igjen. Kona satt ved siden av. Men nå skal det være sagt at denne fyren er en dust av dimensjoner.

Himmel! Så ufølsom! Dum også, tipper han har fått angre. Håper skaden ikke er uopprettelig, at hun klarer å tilgi og nærme seg tosken igjen.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Klara Q

Himmel! Så ufølsom! Dum også, tipper han har fått angre. Håper skaden ikke er uopprettelig, at hun klarer å tilgi og nærme seg tosken igjen.

Tja. Egentlig hadde hun sikkert hatt det best uten ham. Drittfyr.

:)

Lenke til innlegg
Del på andre sider
morsan

Verst er de mennene som plutselig legger ut om fødselen. Ingen har spurt, få vil vite, og kvinnen sitter stum ved siden av. Til slutt avslutter han: "kjempefin fødsel, gikk så bra så". Uten å en gang kaste et blikk på hun som fødte! Imponerende!

*he he*

Husker en annen historie, riktignok uten at dne fødende var til stede selv - bare barnefaren.

Han fikk bl a spørsmål om han syntes det var vanskelig å forholde seg til hennes smerte uten å kunne gjøre annet enn å se på.

Da svarte han, som sikkert både var sant og ektefølt, men akk så plumpt og lite PK:

"Nei DET hadde jeg forberedt meg selv på, så selv om hun både hyla og skreik, gjorde det meg ingenting!"

;-)

Lenke til innlegg
Del på andre sider
morsan

Tja. Egentlig hadde hun sikkert hatt det best uten ham. Drittfyr.

:)

Ja, høres ikke helt god ut han der! :-(

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

mil1365380270

*he he*

Husker en annen historie, riktignok uten at dne fødende var til stede selv - bare barnefaren.

Han fikk bl a spørsmål om han syntes det var vanskelig å forholde seg til hennes smerte uten å kunne gjøre annet enn å se på.

Da svarte han, som sikkert både var sant og ektefølt, men akk så plumpt og lite PK:

"Nei DET hadde jeg forberedt meg selv på, så selv om hun både hyla og skreik, gjorde det meg ingenting!"

;-)

Åhhhhh - er det mulig?! Stakkars, jeg gremmes på hans vegne ;-)

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Klara Q

*he he*

Husker en annen historie, riktignok uten at dne fødende var til stede selv - bare barnefaren.

Han fikk bl a spørsmål om han syntes det var vanskelig å forholde seg til hennes smerte uten å kunne gjøre annet enn å se på.

Da svarte han, som sikkert både var sant og ektefølt, men akk så plumpt og lite PK:

"Nei DET hadde jeg forberedt meg selv på, så selv om hun både hyla og skreik, gjorde det meg ingenting!"

;-)

Hehehe. Like lite PK dog minst like ektefølt er det når jeg nå sier: Typisk menn!

:)

Lenke til innlegg
Del på andre sider
kaffepiken

He he!

Men er ikke de fleste gravide nokså tolerante overfor folks spørsmål og kommentarer, da?

Hvis jeg prøver å tenke tilbake, kan jeg ikke huske at folk var direkte frekke. En annen sak er det jo at jeg kunne begynne å gruble over selv uskyldige kommentarer, men jeg skylder på hormonene! :-)

F eks så ble jeg litt bekymret etter at en veldig snill og grei tante i ca uke 16-17 kommenterte at jeg ikke hadde så mye mage ennå ("betyr det at babyen ikke vokser som den skal??"), og på slutten av svangerskapet ble jeg litt lei av alle kommentarene om hvor STOR mage jeg hadde! *he he*

Men ingen sa ufine ting, som f. eks. "er du sikker på at barnet utvikler seg som det skal da?" osv, det var bare min overfølsomhet som slo inn.

Etter fødselen regaerte jeg på spørsmål om barnet var "snilt", ettersom han kanskje egentlig ikke var det! Og da er det utrolig irriterende!!

I tillegg til dette var det enklete episoder ETTER fødselen der folk jeg ikke kjente så godt var litt vel private, men for all del - det kunne ikke falle meg inn å glefse ut et nesevist svar av den grunn. det beste er som regel å unnlate å svare og skiifte tema, eller svare på noe helt annet.

Eksempler:

* En vilt fremmed gammel dame som spurte nokså detaljerte spørsmål om amming, bryster, og "nok melk".

* En eldre kollega som jeg aldri snakket med om private ting begynte å spørre ut om knipeøvelser og livmorfremfall

* En mann jeg snakket med i pausen på et kurs jeg var på like etter avsluttet permisjon spurte om jeg hadde hatt fødselsdepresjon!!

Det er nokså utrolig hva folk kan finne på å spørre om, da! *ler*

Hehe, var du også en sånn gammel-dame-magnet..? Jeg ble passet opp på gata av opptil flere stykker da jeg trillet rundt med min førstefødte. Samtlige med det formål å lære meg opp i amming og spedbarnsstell. Hjelpes! Det var ikke lett å bli kvitt dem heller - de lot seg ikke avfeie sånn uten videre.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
mil1365380270

Tja. Egentlig hadde hun sikkert hatt det best uten ham. Drittfyr.

:)

Uff, stakkars jente! Man får lyst til å hjelpe, men alle må finne ut av sånne ting selv. Vanskelig å være tilskuer.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
morsan

Hehe, var du også en sånn gammel-dame-magnet..? Jeg ble passet opp på gata av opptil flere stykker da jeg trillet rundt med min førstefødte. Samtlige med det formål å lære meg opp i amming og spedbarnsstell. Hjelpes! Det var ikke lett å bli kvitt dem heller - de lot seg ikke avfeie sånn uten videre.

*he he* tror ikke jeg var en magnet akkurat, kan bare huske denne ene dama! ;-)

Men det var påfallende mye mer oppmerksomhet fra ukjente mennesker når man har en helt nyfødt en i vogna, enn når barnet begynner å bli litt større.

Men skjønner jo forsåvidt det - jeg blir også lett litt sånn Yngve Freiholt ("næmmen hællandussen!!") når jeg ser en nyfødt en! :-)

Det er helt OK at fremmede snakker til en, men rart at de ikke selv skjønner at none ting er for private.

Som eksemplet fra en annne tråd: Spørsmål om man revnet mye under fødselen. alternativt om man ble sydd mye!

Herreminhatt for et spørsmål!!!

Lenke til innlegg
Del på andre sider
kaffepiken

*he he* tror ikke jeg var en magnet akkurat, kan bare huske denne ene dama! ;-)

Men det var påfallende mye mer oppmerksomhet fra ukjente mennesker når man har en helt nyfødt en i vogna, enn når barnet begynner å bli litt større.

Men skjønner jo forsåvidt det - jeg blir også lett litt sånn Yngve Freiholt ("næmmen hællandussen!!") når jeg ser en nyfødt en! :-)

Det er helt OK at fremmede snakker til en, men rart at de ikke selv skjønner at none ting er for private.

Som eksemplet fra en annne tråd: Spørsmål om man revnet mye under fødselen. alternativt om man ble sydd mye!

Herreminhatt for et spørsmål!!!

Ja, det var stort sett bare koselig med folk som ville titte litt på mitt nyfødte vidunder. Det var bare enkelte av disse gamle damene som hadde tendensen til å ta litt av... En av dem (også vilt fremmed) ville sogar ta ham opp og holde ham, det syntes jeg ikke var greit.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest LOTUS78

Verst er de mennene som plutselig legger ut om fødselen. Ingen har spurt, få vil vite, og kvinnen sitter stum ved siden av. Til slutt avslutter han: "kjempefin fødsel, gikk så bra så". Uten å en gang kaste et blikk på hun som fødte! Imponerende!

Det er ille nok det, at en henrykt far legger ut om fødselen i detalj, men verre er det de som filmer seansen og viser til slekt, venner og andre intresserte. Jeg vet om en som filmet fødselen til datteren sin og viste rundt. Det er et så privat opptak at det er kun de to som skal se det. Jeg for min del ser på det som mer passende når barnet ligger på magen, men det er nå min mening.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...