Bare en salat om dagen..

[ebbamor]

Men fett er det vel sikkert for lite av.. Men det er like mye mengden mat som teller for meg, som det jeg spiser.. hvis du skjønner..? En bitteliten sjokolade er bedre enn en stor salat..

Spis en liten bit kjøtt eller fisk, da. Og dropp salaten. Sånn innimellom?

Og husk: Ring IKS :-)

[Gjest Miss Kitten]

Hehe, bare kjøpt den? Eller har du spist den også?

Spiste tunfisk i dag, ja..

[ShitDiddelyDo]

"Kan dere være så snille å gi meg noen gode råd? Snufs.. "

Jeg vet ikke hvor snilt svaret mitt er, men hvis du vil miste fett er måten du nå gjør det på den desidert dummeste du kunne gått for. Din salat om dagen vil ikke føre til at du mister fett. Det vil derimot føre til at kroppen din begynner å lagre fett. Du vil muligens gå ned i vekt, men det du mister er IKKE fett.

Så fettprosenten din vil gå opp.

Men jeg tror jeg ville hørt på ebbamor hvis jeg var deg. Ring noen med peiling på spiseforstyrrelser før det går galt.

[AnaLexia]

Hm.. er som å lese om meg selv da jeg var på det verste,og da havnet jeg på sykehus med sonde og alt. Please... stopp..NÅ! Eller få hjelp til det før det går så langt.. Jeg unner absolutt INGEN å komme i SF helvete.. Det er så innmari tøft og vanskelig å komme seg utav igjen, men dessverre altfor lett å bli fanget om man først begynner å slanke seg. For noen går det greit, mens for andre igjen så går det helt galt. For _meg_ så er det farlig å slanke seg..

Åh, jeg kunne ha skrevet så mye.. har så mye på hjertet, men det er fordi jeg bryr meg sånn.. ønsker ikke dette hverken for deg eller andre..

Øynene dine lyver når du ser deg i speilet. OG tro meg, det blir ikke bedre av at du blir tynnere, tro meg! Alt blir mye verre! Det psykiske, angsten, depresjonen, isolerer seg gjør man, og alt man tenker på er trening, ikke spise, telle kcal, og kroppen blir gradvis mye dårligere. Sliter psykisk og fysisk nå..

Så, et godt råd ja.. søk hjelp. Få hjelp til å sette opp en kostplan, og få vite fakta om hva du trenger, og at du faktisk må ha noen og tusen kcal til dagen for å holde forbrenningen i orden. Spis lite og ofte og drikk vann! Da jeg etterhvert skulle begynne å ta til meg næring selv.. for det må man faktisk lære seg igjen.. så var det ikke nok med kostplan, men jeg måtte også lære meg å drikke! 1200 ml væske til dagen (ikke vanndrivende) MÅTTE jeg ha i meg. Fusket jeg, eller ikke orket, så var det intravenøst.

Så, prøv å få i deg litt, ofte. Gjerne til faste tider.

Når trangen til å trene melder seg, uroen, rastløsheten, så forsøk å tross den. Gå heller en liten tur i stedet, i rolig tempo. Har mange ganger like god effekt. Man får mosjon, samtidig som man får ut litt uro. Forsøk å ikke tenke på at du BURDE ha løpt så og så langt for å forbrenne så og så mange kcal etc. Da bare tråkker du deg selv enda mer ned i sølen.. og husk, SF gjør at du blir narret til å leve på en livsløgn.

Tro meg, dette er IKKE noe liv.. man føler seg levende død og eksisterer bare.

Håper ikke du synes dette er dumt, men jeg klarte bare ikke å overse nødropet ditt.. hadde ikke samvittighet til å bare "snu ryggen til" uten å fortelle deg litt om åssen jeg har det/har hatt det. Kun fordi jeg gråter inni meg når jeg leser innlegg som ditt, for jeg føler sånn med deg, og jeg kan nesten kjenne smerten din på kroppen min. Kjenner meg så inderlig godt igjen serru..

Åh, håper inderlig at alt ordner seg, og at du sakte men sikkert får hjelp til å bli trygg nok til å spise litt mer etterhvert.

Masse på hjertet jeg, håper ikke det gjorde noe..

Ønsker deg alt godt, og her får du mange gode og varme styrkeklemmer med på kjøpet.. :-)

[Gjest Miss Kitten]

Hm.. er som å lese om meg selv da jeg var på det verste,og da havnet jeg på sykehus med sonde og alt. Please... stopp..NÅ! Eller få hjelp til det før det går så langt.. Jeg unner absolutt INGEN å komme i SF helvete.. Det er så innmari tøft og vanskelig å komme seg utav igjen, men dessverre altfor lett å bli fanget om man først begynner å slanke seg. For noen går det greit, mens for andre igjen så går det helt galt. For _meg_ så er det farlig å slanke seg..

Åh, jeg kunne ha skrevet så mye.. har så mye på hjertet, men det er fordi jeg bryr meg sånn.. ønsker ikke dette hverken for deg eller andre..

Øynene dine lyver når du ser deg i speilet. OG tro meg, det blir ikke bedre av at du blir tynnere, tro meg! Alt blir mye verre! Det psykiske, angsten, depresjonen, isolerer seg gjør man, og alt man tenker på er trening, ikke spise, telle kcal, og kroppen blir gradvis mye dårligere. Sliter psykisk og fysisk nå..

Så, et godt råd ja.. søk hjelp. Få hjelp til å sette opp en kostplan, og få vite fakta om hva du trenger, og at du faktisk må ha noen og tusen kcal til dagen for å holde forbrenningen i orden. Spis lite og ofte og drikk vann! Da jeg etterhvert skulle begynne å ta til meg næring selv.. for det må man faktisk lære seg igjen.. så var det ikke nok med kostplan, men jeg måtte også lære meg å drikke! 1200 ml væske til dagen (ikke vanndrivende) MÅTTE jeg ha i meg. Fusket jeg, eller ikke orket, så var det intravenøst.

Så, prøv å få i deg litt, ofte. Gjerne til faste tider.

Når trangen til å trene melder seg, uroen, rastløsheten, så forsøk å tross den. Gå heller en liten tur i stedet, i rolig tempo. Har mange ganger like god effekt. Man får mosjon, samtidig som man får ut litt uro. Forsøk å ikke tenke på at du BURDE ha løpt så og så langt for å forbrenne så og så mange kcal etc. Da bare tråkker du deg selv enda mer ned i sølen.. og husk, SF gjør at du blir narret til å leve på en livsløgn.

Tro meg, dette er IKKE noe liv.. man føler seg levende død og eksisterer bare.

Håper ikke du synes dette er dumt, men jeg klarte bare ikke å overse nødropet ditt.. hadde ikke samvittighet til å bare "snu ryggen til" uten å fortelle deg litt om åssen jeg har det/har hatt det. Kun fordi jeg gråter inni meg når jeg leser innlegg som ditt, for jeg føler sånn med deg, og jeg kan nesten kjenne smerten din på kroppen min. Kjenner meg så inderlig godt igjen serru..

Åh, håper inderlig at alt ordner seg, og at du sakte men sikkert får hjelp til å bli trygg nok til å spise litt mer etterhvert.

Masse på hjertet jeg, håper ikke det gjorde noe..

Ønsker deg alt godt, og her får du mange gode og varme styrkeklemmer med på kjøpet.. :-)

Kjære AnaLexia..

Tusen takk for ett flott og givende svar. Jeg har hatt det sånn i flere år, det er bare det at det går veldig opp og ned. Jeg flyr opp og ned i kilo, men har aldri veid minde enn 55. Jeg er 172 cm. Aldri veid mer enn 66.. Kan gå i to uker uten å spise noen ting og raser ned i vekt. trener da masse også. Jeg sprekker og overspiser og raser opp igjen. Så er det igang med treningshelvete, telling av kalorier, men helst null mat. Jeg har en jobb hvor jeg er veldig aktiv i tillegg.

Jeg vet at jeg ødelegger kroppen min, men målet er å veie 53 kilo... Jeg MÅ klare det! Håper at jeg ikke vil veie enda mindre når jeg har klart 53..

Er du på bedringens vei eller? Håper det.. Jeg føler med deg.

Atter takk for fin innlegg og masse lykke til! Stor klem:)

[NeaNoor]

Kjære AnaLexia..

Tusen takk for ett flott og givende svar. Jeg har hatt det sånn i flere år, det er bare det at det går veldig opp og ned. Jeg flyr opp og ned i kilo, men har aldri veid minde enn 55. Jeg er 172 cm. Aldri veid mer enn 66.. Kan gå i to uker uten å spise noen ting og raser ned i vekt. trener da masse også. Jeg sprekker og overspiser og raser opp igjen. Så er det igang med treningshelvete, telling av kalorier, men helst null mat. Jeg har en jobb hvor jeg er veldig aktiv i tillegg.

Jeg vet at jeg ødelegger kroppen min, men målet er å veie 53 kilo... Jeg MÅ klare det! Håper at jeg ikke vil veie enda mindre når jeg har klart 53..

Er du på bedringens vei eller? Håper det.. Jeg føler med deg.

Atter takk for fin innlegg og masse lykke til! Stor klem:)

Nå mener jeg virkelig ikke å legge sten til byrden, men..

Har ei venninne som holdt på slik du gjør. Resultatet ble store fordøyelsesproblemer og uutholdelige smerter. Nå kan hun ikke spise fast føde fordi fordøyelsen er ødelagt.

Hun venter nå på operasjon slik at hun får utlagt tarm.

Så du ødelegger mest sannsynlig mer enn du tror ved å gjøre det du gjør. Håper du søker hjelp og at det går bra med deg fremover.

[AnaLexia]

Kjære AnaLexia..

Tusen takk for ett flott og givende svar. Jeg har hatt det sånn i flere år, det er bare det at det går veldig opp og ned. Jeg flyr opp og ned i kilo, men har aldri veid minde enn 55. Jeg er 172 cm. Aldri veid mer enn 66.. Kan gå i to uker uten å spise noen ting og raser ned i vekt. trener da masse også. Jeg sprekker og overspiser og raser opp igjen. Så er det igang med treningshelvete, telling av kalorier, men helst null mat. Jeg har en jobb hvor jeg er veldig aktiv i tillegg.

Jeg vet at jeg ødelegger kroppen min, men målet er å veie 53 kilo... Jeg MÅ klare det! Håper at jeg ikke vil veie enda mindre når jeg har klart 53..

Er du på bedringens vei eller? Håper det.. Jeg føler med deg.

Atter takk for fin innlegg og masse lykke til! Stor klem:)

Takk for det! Er alltid redd for at jeg skal si noe feil etc. men det jeg skriver skriver jeg fra hjertet. Og det er godt ment.

Kjære deg.. tror du at du vil føle deg bedre om du når målet ditt? Jeg trodde også det, men.. vel, jeg satte meg stadig nye mål.. men det siste målet mitt... vel jeg ble stoppet. Når jeg tenker tilbake på det så var det kanskje bra de stoppet meg, men for meg personlig var det et nederlag.. Man får det verre og verre etterhvert. Kroppen kan være utrolig seig, og kroppen din gjør alt for å overleve nå. Etterhvert så vil du merke alle ettervirkningene av en SF og tro meg.. ikke noe bra i det hele tatt. Man føler seg utrolig fanget. Jeg ville spise..virkelig, men klarte det ikke. Kontrollen var ikke lenger min. Jeg trodde jeg hadde kontroll, men den dagen jeg fant ut at det var "noe annet" som kontrollerte meg.. det var utrolig skremmende. Det er farlig det vi driver med, men så er det "noe annet" som gjør at vi fortsetter å holde på med misbruket vårt. På den ene eller andre måten.

Det at du går opp og ned i kilo er nettopp fordi kroppen strever med å holde seg i live. Og når man går uten mat, trener..så må kroppen få næring på andre måter. Den "spiser" av musklene og andre viktige ting som kroppen må ha for å leve. Når man får "kick" så har det ingenting med at man er "svak" eller noe sånt, men kroppen blir desperat etter mat. Hjernen kobler ut og kroppen overtar. Den suger til seg alt så fort den kan fordi den "vet" at snart så får den ikke noe mer igjen. Væske suges fort, og det er som regel det som gjør at vekten går opp etter et kick. Forbrenningen blir helt ødelagt.

Du vet sikkert alt dette her, men samtidig så vet jeg at sånt som regel går i "glemmeboken" i vårt desperate forsøk på å kontrollere kroppen..og også følelsene.

Det var veldig fint å høre fra deg igjen, og jeg håper så inderlig at du en dag..helst snart..klarer å bli så trygg på deg selv, kroppen din etc. at du klarer å bli fri fra SF sine klør. Husk, jeg holder ingen pekefinger opp, vet selv hvor vanskelig alt er når det gjelder dette her. Sett deg ned og still deg selv noen viktige spørsmål Også håper jeg inderlig at du klarer å ta imot hjelp. Det er så vanskelig å innrømme at man har problemer, og det er første budet for å bli frisk igjen. Jeg vet at du kanskje ikke ser på deg selv som "syk", men vi er faktisk det..

Her får du en god og varm oppmuntringsklem fra en medsøster som bare vil deg godt.

[Gjest jente redd]

Tenker på deg i morgen, og sender deg litt ekstra mot for at du skal ta den telefonen!

Meld gjerne tilbake hit og si hvordan samtalen ble :-)

Sov godt nå, og lykke til i morgen!

hei. jeg har det samme problemet... jeg har brukt dulcolax alt for mangen om gangen,og over alt for lang tid. nå har jeg helt forstoppelse...er kjemperedd jeg har ødelakt hele systemet.. tenk å få utlakt tarm.........da vil jeg heller dø,

[AnaLexia]

Kjære AnaLexia..

Tusen takk for ett flott og givende svar. Jeg har hatt det sånn i flere år, det er bare det at det går veldig opp og ned. Jeg flyr opp og ned i kilo, men har aldri veid minde enn 55. Jeg er 172 cm. Aldri veid mer enn 66.. Kan gå i to uker uten å spise noen ting og raser ned i vekt. trener da masse også. Jeg sprekker og overspiser og raser opp igjen. Så er det igang med treningshelvete, telling av kalorier, men helst null mat. Jeg har en jobb hvor jeg er veldig aktiv i tillegg.

Jeg vet at jeg ødelegger kroppen min, men målet er å veie 53 kilo... Jeg MÅ klare det! Håper at jeg ikke vil veie enda mindre når jeg har klart 53..

Er du på bedringens vei eller? Håper det.. Jeg føler med deg.

Atter takk for fin innlegg og masse lykke til! Stor klem:)

Hei.. nå er dette lenge siden.. men vel, jeg er vel ikke så mye bedre selv.. etter endel påkjenninger, både her i hjemmet.. OG at jeg mistet mitt faste rulleringsopplegg, så raser vekten... men jeg er i en benekting nå.. mulig fordi jeg ikke er for (p)syk til å legges inn nå? For alle tror jo at jeg klarer dette selv.. har det under kontroll.. har du fått noen mer hjelp? Håper virkelig det.. synes systemet er ganske så firkantet noen ganger. Mange som sliter, men det sitter i hodet, og ikke alltid at vekten "sier ifra" om åssen man har det.. Er liksom så likegyldig nå.. deprimert.. og stresset på meg fra alle kanter..

Åssen går det med deg da?

[Gjest poncho]

Håper du søker hjelp for spiseforstyrrelsen din. Begynn hos fastlegen.