sf-i hodet eller i kroppen?

[knekkis]

Håper jeg er i rett forum. Har litt spm ang sf jeg håper å få svar på.

Har prøvd å lese litt rundt på nettet for å finne "kriteriene" på å ha en sf. Ikke for at jeg skal diagnosere meg selv, men fordi jeg tror i en del av meg at kanskje jeg ikke har et så veldig sundt forhold til mat. Men så finnes det en annen side i meg som bare fnyser av dette og sier at så lenge jeg fungerer og klarer å holde meg på beina så er ingenting galt. For er det det? Jeg vet ikke lenger.. Men anoreksia har jeg ikke, min bmi er for høy for det. bulimi?spyr litt, men ikke hver dag/uke. men trangen er der.

jeg sier til meg selv at "dette er siste gang" og så ser jeg på meg selv som "frisk" igjen.men så kan jeg spy igjen, men da er det ikke så ille for er jo lenge siden sist.. uansett om jeg er i en "bra periode" eller ikke, så er alltid følelsen av å være svak, udugelig og feit der. hver gang jeg spiser så knyter det seg litt i magen. selv om jeg vet det ikke er FOR mye. men periodene jeg velger å gjøre noe med det (spy/sulte) er så av og på, så før det blir noe langvarig så føles det ikke rett å søke hjelp (for har jo spist normalt i perioder).

det eneste er at jeg begynner å bli lei av å:

-skjemmes for all mat jeg spiser

-ikke nyte noe måltid

-bli deppa etter jeg har spist

-misunne/bli irritert på de som spiser,ler,smiler og likevel er fine..

-synes alle andre er penere enn meg (uansett vekt..de kler på en måte seg selv bra.jeg er ikke fin uansett-tykk eller tynn..)

håper noen har noen tanker om hvordan jeg skal forholde meg til dette. for inni hodet mitt blir det bare kaos...

[Ulrikke karolin]

Hei=)

Dette var som å lese meg selv. Jeg er 18 år jeg kjenner meg mye igjen både i handlinger og tanegang. det er ikke lett å ha det slik, og jeg vil absolutt si at du ikke har det bra me deg selv, dete kan jeg si for jeg har det likt selv, og det er ufattelig tøft å gjennomgå hverdag! Jeg tror nok at sf ligger i hode..hos meg ligger det i at jeg ikke er verdt noe,jeg fortjener ikke noe eller å ha det godt, jeg kan straffe meg selv, men så er det på andre siden: jeg vil være tynn, jeg kan styre kontrollere jeg har makten!! så ender en bare enda lengre ned i spiralen..noe som ikke er bra. så uansett hvor tynn du er eller ikke så søk hjelp før du sitter for langt ned i dritten. Jeg har ikke selv noe hjelp direkte for min "sf" har fått diagnosen atypisk anorexia nevrosa.. men ingen behandling for dette..men nå går jeg heller ikke for øyeblikket til psykolog. Så nå sliter jeg med dette selv. Jeg er akkurat litt under BMI..åltså litt undervektig..men det syns ikke. Men selv hvor tynn du er eller ikke så har du det vondt og vanskelig i forhold til mat som hemmer deg å leve godt og ha det bra så derfor er min konklusjon at det er absolutt noe å søke hjelp for!! Lover deg du fortjener ikke å ha det slik vanskelig og det er verdt å forandre på. Jeg syns det er vanskelig å snakke om disse temaene for uansett så blir folk rundt deg sure elelr tar ting til seg. det er så følsomt tema. Jeg ser også på alle som så mye penere og bedre enn meg, uansett om de er tynne eller større enn meg, er ikke det at de er "feite" eller "kraftige" som gjø r dem mindre pene, for meg kan jeg syns mennekser er akkurat like pene for det,en kratig dame kan være kjempe flott, men når det gjelder min egen kropp så er jeg besatt på å være tynnest mulig, kjenne og vise bein.

håpe du søker hjelp, og kan klare og få det bedre!

lykke til!! klem=)