Finne veien

[Zooropa]

Hei, er det noen som har gode

råd hvordan man kan slutte å

tenke angst? Sliter med at jeg lever meg inn i gammel angst å tenker utrolig mye angst om fremtiden. Ofte slår det meg at om jeg kan holde meg i virkeligheten så har jeg det egentlig bra. Sliter også med en god del tvangstanker og å finne ut hvordan jeg skal leve livet. Har ofte tenkt at kjærlighet eller det å treffe noen kan være veien ut av problemene? Noen som har erfaring med det? Hvordan virker egentlig alkohol og angst/tvangstanker. Er svært usikker. Man må jo også komme seg ut å treffe folk, samtidig som jeg har svært mange dårlig minner fra kvelder jeg har festet. Er redd for å utvikle nye angstanker o.l om jeg drikker en kveld. Hvor skadelig kan det være å drikke en 4-5 pils om man sliter psykisk? Det er så vanskelig å treffe noen når man ikke har bestemt seg helt hvordan man vil være. Sliter litt med identitetsproblemer. Når man først får angst så kommer det automatisk inn bisarre tanker om stort sett alt som er rundt meg. Tanker som at ting er skittent, folk er stygge, jeg er stygg, jeg er en taper, jeg er ikke verdt noe,jeg er ond, Vil man leve osv osv.Helt sånne bissare tanker som bare renner på plutselig. Hvordan får man bort denne dritten som kommer til hjernen? Har tenkt at tiden skal lege alle sår men det er vanskelig med all den tilbaketenkningen og fremtidsangsten å finne ut av ting. Det ordner seg jo alltid, men det er slitsom å leve med diss tingene. Er svært skeptisk til medisiner, men det er jo mulig at man kan finne veien litt lettere? Det går kanskje også litt ut over selvbilde å slite med angst? Har blitt mobbet tidligere å hatt en god del andre traumatiske opplevelser. Huff at man ikke bare kan være seg selv, alt er så forbanna komplisert å vanskelig føles det ut som. Fastlegen har annbefalt meg Cipralex men det frister svært lite egentlig. Har også vært lenge arbeidsledig pga at jeg ikke har fikset å være rundt folk å isolert meg ganske mye.Trodde det skulle hjelpe på å ta timeout å bare slappe av men det ble bare tøffere å tøffere etterhver som tiden gikk. Angsten ble ikke særlig bedre. Nå har jeg kommet meg ut i jobb igjenn å sier til meg selv at nå skal jeg greie det å at jeg ikke trenger angstanker akkurat nå? Men faen det kommer titt å ofte tilbake selv om det går litt bedre. Sliter med usikkerhet når jeg er rundt folk,virker som om at jeg også lar meg deprimere over hvordan andre er/ser ut osv. Men det er jo bare noe forbanna tull som man skal greie å stenge ute. Jaja livet skal ikke være enkelt..Man må vel finne veien selv

[Gjest my sunshine]

hei!noen ganger vil medisin være en god løsning,det høres slitsomt ut å ha det slik som deg.går du til psykolog? jeg ville bedt fastlegen henvist meg til psykolog om jeg var deg,for det går an å bli bra av dette.det er lurt å ta i mot den hjelpen som finnes..lykke til,og klem fra meg:)

[Gjest my sunshine]

hei!kjærlighet kan nok ikke alene gjøre deg frisk,men jeg har erfart at man får problemene mer på avstand og at problemene blir "mindre" når man har det godt sammen med en kjæreste. du må uansett jobbe mye med å snu tankene,bearbeide angsten,håper du får profesjonell hjelp til dette. klem, og skriv gjerne tilbake til meg om du vil:) (er mye på siden for overgrep)