NHD - begynne på nytt ad

[inkink]

hei igjen... tror du et noradrenalin preparat som edronax vil hjelpe på en depresjon som er igangsatt under og etter seponering av cipralex som er jo er et serotinin preparat.

Skal egentlig begynne på ednorax (dvs er i tenkeboksen)-- men mener jeg leste det et sted at når man får en dep. etter avslutning ssri, så hjelper ikke noradrenalin??.

Hvilket preparat ville du i så fall foreslå for meg???.

Jeg har så angst at jeg fungerere ikke..har ikke vært slik før heller ???? angsten er så innmari forsterket etter at jeg seponerte. ....som et skjørt blad. Før tålte jeg mye plager.

Men denne svært begrensende angsten som blant annet innebærer sosial angst og nærmest fobisk redsel for å få panikkangst også som passasjer i bil.. begrenser livet mitt til og sitte inne.

Jeg føler angsten er verre enn depresjonen nå, men var svært deprimert de fire første ukene etter at jeg sluttet helt på cipralex. helt vannvittig vondt innvendig særlig fra morgenen av. Bare gråt og gråt.I tillegg hadde jeg alle de sponeringsplagene jeg beskrev i forrige innlegg. Da var dep. endogen sa psykiatiker. Men nå er den vel mere situasjonsbetinget? tror jeg. -- iallfall mye lettere enn den var.

Men det er jo svært deprimerende at jeg ikke "tør" leve. Er egentlig en veldig sosial person som også før jeg fikk disse anfallene under opptrapping cipralex i bil så på sommerens bilferier som årets høydepunkt. Så det er ganske sprøtt.

Kan ikke sette meg til her hjemme heller.Måjo komme meg videre på et vis...

vær så snill og hjelp meg --føler jeg drukner i "gjørma".

Alle psykiaterkontaket har ferie. Og jeg orker ikke ødelegge mere av denne sommeren hvis noe kan hjelpe meg.

Det hele er så leit, fordi jeg fungerte på et vis før ad forsøk..men har altså blitt som et skjørt blad. Tar alt veldig innover meg.

Kan noen av de gamle tca være noe-- de skyter vel litt på alle signalstoffer... ville helst ikke legge på meg, da...men...

kan du gi meg råd nhd. Må xanor tas som kur--eller hjelper det med en 0,5 mg før situasjoner som tar pipen av meg.

håper på hurtig svar.

[frosken]

Hei inkink!

Jeg skjønner ikke at du etter alt du har gjennomgått, fortsatt tenker at det er nhd som aldri har truffet deg i RL som skal sitte med løsningen på dine vansker.

Du sier du nylig har vært innalgt, i såfall må din fastlege eller fastlegens vikar kunne kontakte avdelingen du har vært innlagt på for råd dersom dere ikke finner ut av dette.

Mitt inntrykk er at du bør forholde deg til de som forsøker å hjelpe deg i ditt nærmiljø, og ikke søke fragmentariske råd på nettet, enten det være seg fra andre brukere eller nhd. Du må kanalisere din usikkerhet og fortvilelse mot de som har en reell mulighet til å se din situasjon samlet.

Jeg har litt vanskelig for å se hva som foregår siden du nå igjen er så intens i dine forsøk på å finne løsningene her, selv etter en innleggelse.

[Gjest mbo]

Hei.

Vet du,jeg begynner å bli skeptisk til Cipralexen jeg også,

nå er jeg rett og slett blitt deprimert men pillen stenger tårene inne.

Etter det du har opplevd er jeg jo livredd for å slutte også så jeg føler meg fanget.

Jeg håpet du var begynt å bli bedre jeg men du sliter visst like mye.

Ikke lett å være menneske nei.

Klem.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

I mine svar generaliserer jeg fra kjent kunnskap og efaring.

Jeg har skrevet det før, og jeg gjentar: Jeg tør ikke generalisere noe fra min kunnskap og erfaring med andre pasienter til akkurat deg. Jeg har aldri opplevd eller lest om tilvarende reaksjoner som du har beskrievet.

Du må ta dette opp med din behandler i RL - OG KUN MED DENNE.

[inkink]

Hei inkink!

Jeg skjønner ikke at du etter alt du har gjennomgått, fortsatt tenker at det er nhd som aldri har truffet deg i RL som skal sitte med løsningen på dine vansker.

Du sier du nylig har vært innalgt, i såfall må din fastlege eller fastlegens vikar kunne kontakte avdelingen du har vært innlagt på for råd dersom dere ikke finner ut av dette.

Mitt inntrykk er at du bør forholde deg til de som forsøker å hjelpe deg i ditt nærmiljø, og ikke søke fragmentariske råd på nettet, enten det være seg fra andre brukere eller nhd. Du må kanalisere din usikkerhet og fortvilelse mot de som har en reell mulighet til å se din situasjon samlet.

Jeg har litt vanskelig for å se hva som foregår siden du nå igjen er så intens i dine forsøk på å finne løsningene her, selv etter en innleggelse.

Hei frosken..det var innleggelse uten individuell terapi. Såkalt miljøterapi. Fikk hjelp til å komme meg av. Sovemedisin og kvalmestillende medikamenter. Og at nattevaketen kom inn når det sto på som vert med brekninger. Så har ikke snakket med psykiater annet enn ved innleggelse. og nå er denne på ferie.

Bare et forsøk på rådgiving påen som har møtt mange, men ingen som meg da.

[inkink]

Hei.

Vet du,jeg begynner å bli skeptisk til Cipralexen jeg også,

nå er jeg rett og slett blitt deprimert men pillen stenger tårene inne.

Etter det du har opplevd er jeg jo livredd for å slutte også så jeg føler meg fanget.

Jeg håpet du var begynt å bli bedre jeg men du sliter visst like mye.

Ikke lett å være menneske nei.

Klem.

Hei igjen.. du trenger ikke være redd for seponeringen tror jeg. Mitt tilfelle er rapportert som noen få prosent, mulig underrapportert, tror jeg, da det nok er mange som fortsetter på ssri når de merker de symptomene jeg fikk under seponeringen. Hadde jeg visst det jeg vet nå, hadde jeg gått opp igjen på 5 mg og blitt der for resten av livet. Men psykiatikeren min mente jeg ikke hadde nok nytte av preparatet, og ante heller ikke hvor ille dette skulle bli. Men Buggejenta hadde tøff avgang på efexor, så jeg er ikke alene. Sikkert som sagt bare noen få prosent som reagerer slik. Kjenner mange som går av uten problem, men for meg var det som kjent rene avrusingen. Er jo mye bedre nå enn da det sto på. men angsten for panikkangst er et stort problem. og det kan jeg takke cipralex for. Men kan jo hende jeg hadde fått det like vel...men hadde gått 11 år med samme symptomer da, så siden det og var under opptrapping så er det nok medisinenene jeg reagerte så på... fikk det jo og på nedtrapping.(anfall)

Håper det går bedre med deg i morgen, det beste er vel å klare seg uten ad, men ikke bestandig det alternativet er godt nok. Opp og nedturer har vi vel på ad og....alle på institusjoner der jeg var innlagt gikk på ad, så det er ikke alltid det er hjelp nok.

klem

[frosken]

Hei frosken..det var innleggelse uten individuell terapi. Såkalt miljøterapi. Fikk hjelp til å komme meg av. Sovemedisin og kvalmestillende medikamenter. Og at nattevaketen kom inn når det sto på som vert med brekninger. Så har ikke snakket med psykiater annet enn ved innleggelse. og nå er denne på ferie.

Bare et forsøk på rådgiving påen som har møtt mange, men ingen som meg da.

Hva foreslår fastlegen din du skal gjøre nå ?

Og er det planlagt noen annen form for behandling etter ferien?

[Gjest Tristana]

Hei.

Det jeg skrev til deg i ditt forrige innlegg, var kanskje ikke det rette rådet til deg.

Jeg veit jo ikke hvordan du har det, så jeg bør trå vel trå varsomt...

Forstår det slik at du nettopp har vært innlagt?

Åssen opplevde du det?

Følte du at du fikk den hjelpen du trengte?

Jeg håper du får en medisin og annen hjelp som gjør at du føler deg bedre snart.

Jeg syns sommeren er ekstremt tøff selv.

Jeg har så sterk angst, og er mye plaget med smerter.

Men har sendt ungene avgårde på ferie med eks-mannen min nå.

Så har litt "fri", men føler meg så tom, alene og fryktelig redd.

Jeg håper du går bedre tider i møte, inkink.

Med vennlig hilsen

Tristana.

[inkink]

Hei.

Det jeg skrev til deg i ditt forrige innlegg, var kanskje ikke det rette rådet til deg.

Jeg veit jo ikke hvordan du har det, så jeg bør trå vel trå varsomt...

Forstår det slik at du nettopp har vært innlagt?

Åssen opplevde du det?

Følte du at du fikk den hjelpen du trengte?

Jeg håper du får en medisin og annen hjelp som gjør at du føler deg bedre snart.

Jeg syns sommeren er ekstremt tøff selv.

Jeg har så sterk angst, og er mye plaget med smerter.

Men har sendt ungene avgårde på ferie med eks-mannen min nå.

Så har litt "fri", men føler meg så tom, alene og fryktelig redd.

Jeg håper du går bedre tider i møte, inkink.

Med vennlig hilsen

Tristana.

hei, ja vi får håpe at solen og sommeren kan gjøre oss bedre.

innleggelsen var en nødløsing. jeg var for syk fysisk til å være med på opplegget.som er aktvitet hele dagen. og ikke individuell terapi var der.

men mange greie sykepleiere, og mange av dem har jo en viss erfaring og. men det skulle vært mulig med psykiater hjelp.

var der to og en halv uke med helgeperm.

men ikke lett å være meg heller om dagen, siden jeg har så angst (sosial og for bilkjøring) og ingen tør medisinere meg eller gi råd. reagerer jo sterkt på medisiner. blir redd for å prøve og.

men har aldri hatt så trøbbel med å starte på noe heller som cipralex. Jeg burde ikke fortsatt når jeg fikk denne forgiftnings følelsen med en gang. men tenkte at hold ut.. siden de hjelper så mange. Og de hjalp meg og på enkelte punkter, og det savner jeg. men det var dette med at jeg fikk anfall av dem, og ble veldig tung i kroppen. Er sprekere til å gå nå, tross det jeg har vært igjennom de siste ukene enn jeg var på cipralex.

nå har jeg tidligere vært i kontakt med to psykiatikere i forskjellig sammenheng som har advart mot at ikke alle tåler ssri. han jeg går hos nå også forresten, men som nå har ferie og ikke kan gi meg råd, ---men han er og klar over dette seponerings-greiene.Får vente å høre hva han har å si, når han kommer tilbake.

seponerings-spøkelset som mange psykiatikere ikke vil se... finnes godt dokumentert.. det er faktisk mange skrekkhistorier, men ssri er mere til hjelp for å si det sånn. --så det blir dysset ned, og er og under raportert. Tror ingen har rapportert inn mitt tilfelle f.eks. --- men vi som har opplevd det fortjener å bli trodd, selv om vi er i mindretall. Og som jeg skrev tidligere er det nok mange som trapper ned, blir dårligere og trapper opp igjen... De hadde trolig havnet i samme h. som jeg nå har vært i--hvis de hadde kjørt løpet ut.

god sommer til deg tristana

[inkink]

Hva foreslår fastlegen din du skal gjøre nå ?

Og er det planlagt noen annen form for behandling etter ferien?

fastlegen foreslår-- faktisk bare benzo.Hun ble skremt av hvor hardt det tok å seponere. Psykiater foreslår ednorax og benzo.Men vi skal diskutere det. Får se hvordan det går. Har jo blitt veldig mye bedre den siste halv annen uken, men var bedre enn nå, før jeg startet seponeringen, og enda bedre før jeg startet cipralex....

det som plager meg mest er denne enorme bil fobien...angst for anfall angsten...det begrenser livet enormt...og at jeg er blitt som et skjørt blad, jeg som hadde panstret følelsene i muskulaturen. Cipralex fikk dem fram i dagen. Takke meg til å ha det i kroppen... bor på landet og må ha bil for å komme meg av gårde.

Tror selv et ad ville gjort meg sterkere til å tåle angsten, har som sagt aldri før følt meg så skjør som nå.-- men vi får se....

[frosken]

fastlegen foreslår-- faktisk bare benzo.Hun ble skremt av hvor hardt det tok å seponere. Psykiater foreslår ednorax og benzo.Men vi skal diskutere det. Får se hvordan det går. Har jo blitt veldig mye bedre den siste halv annen uken, men var bedre enn nå, før jeg startet seponeringen, og enda bedre før jeg startet cipralex....

det som plager meg mest er denne enorme bil fobien...angst for anfall angsten...det begrenser livet enormt...og at jeg er blitt som et skjørt blad, jeg som hadde panstret følelsene i muskulaturen. Cipralex fikk dem fram i dagen. Takke meg til å ha det i kroppen... bor på landet og må ha bil for å komme meg av gårde.

Tror selv et ad ville gjort meg sterkere til å tåle angsten, har som sagt aldri før følt meg så skjør som nå.-- men vi får se....

Spør psykiateren om du kan søkes til et behandlingssted som driver med spesifikk fobibehandling. Angsten for å kjøre bil må kunne kureres gjennom eksponeringstrening eller lignende.

Prøv å nyte sommeren og ikke regn med at det vil skje så mye i forhold til behandlingstiltak så lenge det er ferieavvikling.

Det hjelper deg lite å tenke på at du var bedre før du forsøkte medisinering. Det blir som med ryggpasienter som gjennomgår en operasjon, noen få blir verre av operasjonen og det må de leve med.

[Gjest Tristana]

hei, ja vi får håpe at solen og sommeren kan gjøre oss bedre.

innleggelsen var en nødløsing. jeg var for syk fysisk til å være med på opplegget.som er aktvitet hele dagen. og ikke individuell terapi var der.

men mange greie sykepleiere, og mange av dem har jo en viss erfaring og. men det skulle vært mulig med psykiater hjelp.

var der to og en halv uke med helgeperm.

men ikke lett å være meg heller om dagen, siden jeg har så angst (sosial og for bilkjøring) og ingen tør medisinere meg eller gi råd. reagerer jo sterkt på medisiner. blir redd for å prøve og.

men har aldri hatt så trøbbel med å starte på noe heller som cipralex. Jeg burde ikke fortsatt når jeg fikk denne forgiftnings følelsen med en gang. men tenkte at hold ut.. siden de hjelper så mange. Og de hjalp meg og på enkelte punkter, og det savner jeg. men det var dette med at jeg fikk anfall av dem, og ble veldig tung i kroppen. Er sprekere til å gå nå, tross det jeg har vært igjennom de siste ukene enn jeg var på cipralex.

nå har jeg tidligere vært i kontakt med to psykiatikere i forskjellig sammenheng som har advart mot at ikke alle tåler ssri. han jeg går hos nå også forresten, men som nå har ferie og ikke kan gi meg råd, ---men han er og klar over dette seponerings-greiene.Får vente å høre hva han har å si, når han kommer tilbake.

seponerings-spøkelset som mange psykiatikere ikke vil se... finnes godt dokumentert.. det er faktisk mange skrekkhistorier, men ssri er mere til hjelp for å si det sånn. --så det blir dysset ned, og er og under raportert. Tror ingen har rapportert inn mitt tilfelle f.eks. --- men vi som har opplevd det fortjener å bli trodd, selv om vi er i mindretall. Og som jeg skrev tidligere er det nok mange som trapper ned, blir dårligere og trapper opp igjen... De hadde trolig havnet i samme h. som jeg nå har vært i--hvis de hadde kjørt løpet ut.

god sommer til deg tristana

Ja, det er ikke greit når psykiatere tar lang ferie og pasientene sitter igjen overlatt til seg selv.

Og selvsagt fortjener du å bli trodd ang din erfaring med tabletter, selv om du tilhører et mindretall!

Opplever du å ikke bli trodd?

Selv bruker jeg alt for mye Stesolid og Paralgin Forte.

Vet jeg bruker for mye, men jeg føler jo at det er nødvendig for meg å ta såpass som jeg gjør også.

Men i mitt tillfelle har jeg jo ikke akkurat problemer med å bli trodd når jeg forteller om toleranse og sånn, hvis du skjønner hva jeg mener.

Jeg føler at angsten og smertene bare blir værre og værre, og tablettene virker ikke så bra som før.

Jeg må ta fler for at de skal hjelpe meg, og likevel hjelper de ikke nok.

Jeg har prøvd andre medisiner også, som ad, men de virket jo ikke på meg, jeg ble bare værre.

Og så ville jeg si en ting til:

Vær forsiktig med å be om råd på nettet, for menneskene du spør der kjenner deg jo ikke personlig, og derfor kan rådene du får være feilaktige.

Dessuten er det jo mange gærninger der ute også...

[inkink]

Spør psykiateren om du kan søkes til et behandlingssted som driver med spesifikk fobibehandling. Angsten for å kjøre bil må kunne kureres gjennom eksponeringstrening eller lignende.

Prøv å nyte sommeren og ikke regn med at det vil skje så mye i forhold til behandlingstiltak så lenge det er ferieavvikling.

Det hjelper deg lite å tenke på at du var bedre før du forsøkte medisinering. Det blir som med ryggpasienter som gjennomgår en operasjon, noen få blir verre av operasjonen og det må de leve med.

allikevel bittert,men gjort er gjort..ingen vei tilbake

[inkink]

Ja, det er ikke greit når psykiatere tar lang ferie og pasientene sitter igjen overlatt til seg selv.

Og selvsagt fortjener du å bli trodd ang din erfaring med tabletter, selv om du tilhører et mindretall!

Opplever du å ikke bli trodd?

Selv bruker jeg alt for mye Stesolid og Paralgin Forte.

Vet jeg bruker for mye, men jeg føler jo at det er nødvendig for meg å ta såpass som jeg gjør også.

Men i mitt tillfelle har jeg jo ikke akkurat problemer med å bli trodd når jeg forteller om toleranse og sånn, hvis du skjønner hva jeg mener.

Jeg føler at angsten og smertene bare blir værre og værre, og tablettene virker ikke så bra som før.

Jeg må ta fler for at de skal hjelpe meg, og likevel hjelper de ikke nok.

Jeg har prøvd andre medisiner også, som ad, men de virket jo ikke på meg, jeg ble bare værre.

Og så ville jeg si en ting til:

Vær forsiktig med å be om råd på nettet, for menneskene du spør der kjenner deg jo ikke personlig, og derfor kan rådene du får være feilaktige.

Dessuten er det jo mange gærninger der ute også...

mange psykiatere vil ille tro på seponering spøkelset nei. Spør nhd hva han synes om motkur.

kan jeg spørre hvor mye stesolid du bruker om dagen?

[Gjest Tristana]

mange psykiatere vil ille tro på seponering spøkelset nei. Spør nhd hva han synes om motkur.

kan jeg spørre hvor mye stesolid du bruker om dagen?

Huff, jeg vet nesten ikke om jeg tør.

Men på den annen side så er jeg jo anonym her også...

Jeg bruker 30-40 mg Stesolid i døgnet, pluss en 7-8 tbl Paralgin Forte.

Jeg vet dette er for mye, men jeg føler at angsten og smertene er så vanskelig å takle, at jeg må ta såpass også.

Jeg er veldig redd for å gå ut med dette "offentlig", for jeg har jo barn også!

Tenk om folk tror jeg er en dårlig mor...

Men det er jeg så aldeles IKKE!

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre lenger, for jeg kan ikke leve uten pillene.

Jeg MÅ ha piller for å komme meg opp, gå på jobben, ta bussen, handle, møte folk, ta meg av barn og hjem, holde angst og smerter nede, få sove, osv osv.

Jeg er en alenemor på 37 år for to barn på 11 og 14 år, samtidig som jeg er i full jobb. Så det blir ganske slitsomt, for jeg har ingen, og har heller aldri hatt, noen avlastning.

Og jeg føler meg så redd og alene, det har jeg forresten nesten alltid gjort, og veldig fortvilet.

Føler at alt bare vokser over hodet på meg.

[frosken]

Huff, jeg vet nesten ikke om jeg tør.

Men på den annen side så er jeg jo anonym her også...

Jeg bruker 30-40 mg Stesolid i døgnet, pluss en 7-8 tbl Paralgin Forte.

Jeg vet dette er for mye, men jeg føler at angsten og smertene er så vanskelig å takle, at jeg må ta såpass også.

Jeg er veldig redd for å gå ut med dette "offentlig", for jeg har jo barn også!

Tenk om folk tror jeg er en dårlig mor...

Men det er jeg så aldeles IKKE!

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre lenger, for jeg kan ikke leve uten pillene.

Jeg MÅ ha piller for å komme meg opp, gå på jobben, ta bussen, handle, møte folk, ta meg av barn og hjem, holde angst og smerter nede, få sove, osv osv.

Jeg er en alenemor på 37 år for to barn på 11 og 14 år, samtidig som jeg er i full jobb. Så det blir ganske slitsomt, for jeg har ingen, og har heller aldri hatt, noen avlastning.

Og jeg føler meg så redd og alene, det har jeg forresten nesten alltid gjort, og veldig fortvilet.

Føler at alt bare vokser over hodet på meg.

Dersom du trenger såpass mye paralgin smerte som følge av kroniske smerter, er det på tide at du og legen din vurderer andre smertestillende medikamenter.

Du tar en dose som ligger på grensen til det som kan gi leverskader pga paracetamolen. Når det gjelder kodeinet, så har du neppe smertestillende effekt av dette dersom du har brukt PF over lengre tid.

Legeforeningens tidskrift har hatt en del artikler vedr. dette, du kan blant annet se på http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LT.VisSeksjon?vp_SEKS_ID=1054910

[frosken]

allikevel bittert,men gjort er gjort..ingen vei tilbake

Du kan til en viss grad påvirke fremtiden, men ikke fortiden .-)

[inkink]

Huff, jeg vet nesten ikke om jeg tør.

Men på den annen side så er jeg jo anonym her også...

Jeg bruker 30-40 mg Stesolid i døgnet, pluss en 7-8 tbl Paralgin Forte.

Jeg vet dette er for mye, men jeg føler at angsten og smertene er så vanskelig å takle, at jeg må ta såpass også.

Jeg er veldig redd for å gå ut med dette "offentlig", for jeg har jo barn også!

Tenk om folk tror jeg er en dårlig mor...

Men det er jeg så aldeles IKKE!

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre lenger, for jeg kan ikke leve uten pillene.

Jeg MÅ ha piller for å komme meg opp, gå på jobben, ta bussen, handle, møte folk, ta meg av barn og hjem, holde angst og smerter nede, få sove, osv osv.

Jeg er en alenemor på 37 år for to barn på 11 og 14 år, samtidig som jeg er i full jobb. Så det blir ganske slitsomt, for jeg har ingen, og har heller aldri hatt, noen avlastning.

Og jeg føler meg så redd og alene, det har jeg forresten nesten alltid gjort, og veldig fortvilet.

Føler at alt bare vokser over hodet på meg.

Du er helt garantert ikke noen dårlig mor. Iallefall ikke på grunn av stesolid og paralgin forte. En er da vel ikke dårligere mor fordi om en må bruke medisiner mot angst og smerter. Benzo har hjulpet mange mellom livet.Tenk hvor manger verden over!!!! til å komme seg gjennom livet med angst i løpet av 40 år---

Og tenk på alt du greier, du har unger, du har jobb, og du fungerer, og i tillegg uten noen som helst avlastning. Synes det er flott gjort-- det er en bragd å klare alt det du gjør. Vær stolt!!! Hva hadde du gjort uten de medisinene?? Sofaen... evt. alkohol--- da setter jeg heller et spørmålstegn med hvor god mor en er, fordi benzo synes ikke...ingen trenger å vite at en tar det en gang, samme med paraldin forte...med alkohol som jo er det beste virkemiddelet mot angst, forandrer en jo personlighet og det liker ikke unger. I tillegg til at det bryter en enda lenger ned. Og, så synker en ned i en grøft av "skam-følelse" også --man kan ikke kjøre bil,ikke gå på jobb, ungene tør ikke ta med seg venner hjem....etc.

Nei, vær glad for at det finnes medisiner som hjelper. Det er jeg. Da jeg begynte å bruker valium på begynnelsen av 80 tallet, var det ikke denne moraliseringen. Jeg tenkte bare så godt at det finnes medisiner som tar denne spenningstilstanden... men når ssri ene kom på 90 tallet så skulle liksom de brukes i stedet --- og det ble en benzo hets... og se hva ssri har gjort med meg... snakk om rebound effekt på angst..fy søren. Jeg vet inderlig vel at de hjelper mange, men det gjør også benzo. Så vi må slutte og lage det til noe annet enn medisiner.

Den ene sykepleieren der jeg var innlagt sa at dette så verre ut enn benzo avvenning-- som hun hadde sett mange ganger.... for jeg fikk sånn depresjon i tillegg...

det beste er jo selvsagt å ikke bruke noe som helst..men det er merkelig at en med angst som er så tøfft.. skal liksom klare seg uten noe. Så nå må trenden snu... stesolid, valium,vival, sobril, xanor er medisiner--.

Skal vi ha rus, er alkohol å finne på nærmeste hjørne. og helt legalisert...hadde det kommet på markedet i dag hadde det blitt totalforbud.. garantert, for det er vårt største sosiale problem... men det vil ikke alle innse..fordi vinflaska må de ha... å roe seg på etter en stresset dag---blir så sint.

Nå ble det helt ut av tema her ..hehe...

Men det jeg ville si --vær glad noe hjelper, og prøv å ikke øke mer, men hold deg der du er. Noe må vi ha mot angsten, den forsvinner ikke om du slutter med benzo. så enkelt er det ikke...

jeg bruker for tiden 7,5 - 10 mg valium, og 0,5-0,75 xanor. Skal kutte ut xanor, og må da bruke ca 15 mg valium daglig antar jeg. Brukte 7,5 til 12,5 før jeg fikk panikkangst av cipralex...men må øke på grunn av det...

jaja... det var litt av et innlegg.

fortsatt god sommer

[Gjest Tristana]

Du er helt garantert ikke noen dårlig mor. Iallefall ikke på grunn av stesolid og paralgin forte. En er da vel ikke dårligere mor fordi om en må bruke medisiner mot angst og smerter. Benzo har hjulpet mange mellom livet.Tenk hvor manger verden over!!!! til å komme seg gjennom livet med angst i løpet av 40 år---

Og tenk på alt du greier, du har unger, du har jobb, og du fungerer, og i tillegg uten noen som helst avlastning. Synes det er flott gjort-- det er en bragd å klare alt det du gjør. Vær stolt!!! Hva hadde du gjort uten de medisinene?? Sofaen... evt. alkohol--- da setter jeg heller et spørmålstegn med hvor god mor en er, fordi benzo synes ikke...ingen trenger å vite at en tar det en gang, samme med paraldin forte...med alkohol som jo er det beste virkemiddelet mot angst, forandrer en jo personlighet og det liker ikke unger. I tillegg til at det bryter en enda lenger ned. Og, så synker en ned i en grøft av "skam-følelse" også --man kan ikke kjøre bil,ikke gå på jobb, ungene tør ikke ta med seg venner hjem....etc.

Nei, vær glad for at det finnes medisiner som hjelper. Det er jeg. Da jeg begynte å bruker valium på begynnelsen av 80 tallet, var det ikke denne moraliseringen. Jeg tenkte bare så godt at det finnes medisiner som tar denne spenningstilstanden... men når ssri ene kom på 90 tallet så skulle liksom de brukes i stedet --- og det ble en benzo hets... og se hva ssri har gjort med meg... snakk om rebound effekt på angst..fy søren. Jeg vet inderlig vel at de hjelper mange, men det gjør også benzo. Så vi må slutte og lage det til noe annet enn medisiner.

Den ene sykepleieren der jeg var innlagt sa at dette så verre ut enn benzo avvenning-- som hun hadde sett mange ganger.... for jeg fikk sånn depresjon i tillegg...

det beste er jo selvsagt å ikke bruke noe som helst..men det er merkelig at en med angst som er så tøfft.. skal liksom klare seg uten noe. Så nå må trenden snu... stesolid, valium,vival, sobril, xanor er medisiner--.

Skal vi ha rus, er alkohol å finne på nærmeste hjørne. og helt legalisert...hadde det kommet på markedet i dag hadde det blitt totalforbud.. garantert, for det er vårt største sosiale problem... men det vil ikke alle innse..fordi vinflaska må de ha... å roe seg på etter en stresset dag---blir så sint.

Nå ble det helt ut av tema her ..hehe...

Men det jeg ville si --vær glad noe hjelper, og prøv å ikke øke mer, men hold deg der du er. Noe må vi ha mot angsten, den forsvinner ikke om du slutter med benzo. så enkelt er det ikke...

jeg bruker for tiden 7,5 - 10 mg valium, og 0,5-0,75 xanor. Skal kutte ut xanor, og må da bruke ca 15 mg valium daglig antar jeg. Brukte 7,5 til 12,5 før jeg fikk panikkangst av cipralex...men må øke på grunn av det...

jaja... det var litt av et innlegg.

fortsatt god sommer

Takk for det du skrev til meg inkink.

Jeg bruker mye tid på å skamme meg...

Men jeg drikker hvertfall alkohol svært sjeldent.

Om ikke annet...

Jeg ble også inrodusert for benzodiazepiner på 80-tallet.

Jeg mistet moren min i en bilulykke da jeg var 19, og en lege gav meg noe som het Librium. Men jeg brukte dem ikke så lenge.

Senere giftet jeg meg ganske ung (22 år), og fikk raskt to unger.

Mannen min var mye borte, og jeg følte at jeg hadde ansvaret for alt omtrent, samtidig som jeg var i full jobb. Jeg hadde så mye ansvar, kanskje for mye, og ikke fikk jeg så mye hjelp. Jeg følte meg redd, ensom og alene og jeg savnet moren min så fryktelig.

De første årene jeg var gift, og mens barna var spedbarn, brukte jeg ikke noe særlig tabletter.

Men så møtte jeg vel "veggen", klappet helt sammen i et nervøst sammenbrudd, og legen gav meg Stesolid (Librium var fjernet fra markedet).

Så ble jeg skilt for 6 år siden, og jeg fikk ene-ansvar for barna, og selv om jeg ikke følte meg sterk, så MÅTTE jeg være det.

Jeg hadde jo både barna og jobben og alt annet, hadde ikke mulighet til å bryte helt sammen i angsten.

For hva ville skjedd da??!!

Pillene var den eneste hjelpen jeg hadde.

Jeg begynte med Stesolid lenge før jeg ble skilt.

Begynte å bruke Stesolid daglig for 10 år siden.

Til å begynne med et par-tre tabletter daglig, men senere ble det mer og mer ettersom angsten stadig økte i styrke.

Jeg ante ingen annen råd...

Jeg måtte jo fungere!

Paralgin Forte har jeg vel brukt i 5 år ca.

Mot smerter i nakke, skuldre og ryggen.

Vet ikke helt hvor glad jeg bør være...

Er ofte bitter på lege-standen.

Jeg ba jo aldri selv om Stesolid!

Hadde det ikke vært på sin plass med en advarsel om hvordan det kunne gå??

Men følte at det var det eneste som hjalp meg også.

Huff, ingen fortalte at livet skulle være lett, men heller ikke så vanskelig...

What to do...what to do.

Ikke aner jeg, og sikkert ingen annen heller.

Nei, nå har jeg jo omtrent skrevet livshistorien min til deg...huff.

Ønsker deg vel!

[Gjest Tristana]

Dersom du trenger såpass mye paralgin smerte som følge av kroniske smerter, er det på tide at du og legen din vurderer andre smertestillende medikamenter.

Du tar en dose som ligger på grensen til det som kan gi leverskader pga paracetamolen. Når det gjelder kodeinet, så har du neppe smertestillende effekt av dette dersom du har brukt PF over lengre tid.

Legeforeningens tidskrift har hatt en del artikler vedr. dette, du kan blant annet se på http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LT.VisSeksjon?vp_SEKS_ID=1054910

Ja, du sier noe...

Jeg har prøvd andre ting også, men Paralgin Forte er det eneste som hjelper mot smertene.