Kjære Psykiater

[Warthooth]

Jeg sliter med sjalusi. Det er ganske irriterende og jeg prøver å ikke være det. Kjæreste er tålmodigheten selv. Men det plager henne. Små ting kan bli ganske store ting. Alt er under kontroll når vi er hjemme og vi slapper av. Vi var på tur til hennes hjemland for ikke lenge siden. Da oppførte jeg meg langt fra normalt. Og jeg skjemmes av hva jeg gjør. Og jeg sier hele tiden at nå var det siste gangen. Men allikevel fortsetter jeg. Igjen og igjen. Bare hun setter på dataen og prater med noen på Chat, skal jeg ha full rapport. Hvem er det? Hva ville han? Også videre. Til og med når hun får sms. Bare hun prater med venner (gutte venner) så blir jeg sjalu. Og skal vite hva de prater om. Dette plager meg. Og jeg bare venter på den dagen da dama velger å gå….og hva som da skjer. Kan du hjelpe meg? Jeg trenger råd. For jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er så glad i dama. Jeg vil bli bedre jeg vil skjerpe meg. Men jeg trenger hjelp.

[rose23]

Hva er det verste som kan skje? Å hvorfor? Du kommer til å miste henne uansett om du fortsetter slik.

[Gjest øyenstikker]

Stakkers hun dama som er sammen med deg! Hun burde forlatt deg for lenge siden..

Det er du som er problemet i denne situasjonen. Et forhold handler utrolig mye om tillit, kan du ikke stole på partneren din så mangler du noe veldig verdifullt i forholdet.

Du har helt sikkert ikke grunn til å tro at din partner skal være utro, så hvorfor gå å bekymre seg da? Hvis du synes at dette plager deg; tenk på hvor mye det må plage partneren din da?!

Finn deg heller noe annet å tenke på, det er nok av bekymringer å velge i..! :-)

[AnnaSara]

Jeg synes du allerede har kommet et stykke på vei!!

1) Du erkjenner at du har et problem.

2) Du ønsker å gjøre noe med det.

Men du har altså erfart at det ikke er så lett. Sjalusi er en meget sterk følelse....kanskje en av de sterkeste følelser vi mennesker har.

Du føler deg truet når hun snakker med andre. Du blir redd og du klarer ikke styre følelsene dine.

Jeg synes kanskje du/dere burde ta kontakt med en familierådgiver i kommunen der du bor. Fastlegen kan sikkert gi informasjon om hvordan du går fram.

Det er utrolig flott at du tar tak i problemet. Men det er nok nødvendig at en fagperson hjelper deg litt på vei...

En familierådgiver eller en samlivsterapeut har mye erfaring med nettopp sjalusi.

Ønsker deg masse lykke til!!

[Gjest ettframtotilbake]

Stakkers hun dama som er sammen med deg! Hun burde forlatt deg for lenge siden..

Det er du som er problemet i denne situasjonen. Et forhold handler utrolig mye om tillit, kan du ikke stole på partneren din så mangler du noe veldig verdifullt i forholdet.

Du har helt sikkert ikke grunn til å tro at din partner skal være utro, så hvorfor gå å bekymre seg da? Hvis du synes at dette plager deg; tenk på hvor mye det må plage partneren din da?!

Finn deg heller noe annet å tenke på, det er nok av bekymringer å velge i..! :-)

tenk om alle som sliter med noe psykisk kunne "ta seg sammen".

det er faktisk mange som tror det. en smule komisk.

[give fur the cold sholder]

tenk om alle som sliter med noe psykisk kunne "ta seg sammen".

det er faktisk mange som tror det. en smule komisk.

Folk nå til dags har en psyke som nesten ikke tåler noe som helst. Knekker sammen for hver lille motgang. Å ta seg sammen og skjerpe seg er fullt mulig, men mange folk er visst for svake til det..

Jeg snakker ikke om de som er shizofrene og helt "lost". Men de som sliter med angst,depresjon og sjalusi.

Å ta seg sammen hjelper,mye bedre det enn syte etter falsk hjelp fra piller.

Jeg snakker av erfaring;-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du er allerede gjennom stadium 1 for å bli bra: Du har erkjent at problemet sitter hos deg.

I påvente av behandling, er det faktisk noe i det som skrives om å ta seg sammen. Følelsene kan en ikke kontrollere, men hva som kommer ut av munnen er det mulig å begrense. Mange har heldigvis et filter slik at ikke alle tanker og følelser ufiltrert kommer ut av munnen.

Etter min erfaring er det i hovedsak tre årsaker til ubegrunnet sjalusi:

1. Lav selvtillit. Jeg er så dårlig at det bare er et spørsmål før kjæresten finner seg en annen. Evt har jeg greid å bløffe henne med at jeg er bedre enn jeg er. Det er bare spørsmål om tid før jeg blir avslørt, og da velger hun en annen. Jeg er ikke verdt å bli elsket av noen.

2. "På seg selv kjenner en andre". Går en selv rundt med "erdetnoenmuligpartnerher-radaren" konstant påslått, kan en lett tro at det gjør alle andre også.

3. En er generelt av den oppfatning at ingen er til å stole på. Alle vil narre og bedra meg så snart de har anledning. Dette kan være ledd i en paranoid personlighetsforstyrrelse. Det kan behandles me dsmå doser medisiner.

Punkt 1 og 2 behandles med kognitiv terapi helst hos en psykolog.

[Gjest hønetulla]

Hei,

jeg føler jeg må svare på dette innlegget, da jeg også har slitt med sjalusi overfor partneren. Grunnen til at jeg ikke gjør det lenger, er nok at HAN så tydelig overbeviser meg om at det er meg han elsker. Er man usikker på partnerens signaler og følelser (i flere retninger), er veien kort til sjalusi, selv om dette kan være totalt ubegrunnet og direkte feil...

[Gjest skal]

Folk nå til dags har en psyke som nesten ikke tåler noe som helst. Knekker sammen for hver lille motgang. Å ta seg sammen og skjerpe seg er fullt mulig, men mange folk er visst for svake til det..

Jeg snakker ikke om de som er shizofrene og helt "lost". Men de som sliter med angst,depresjon og sjalusi.

Å ta seg sammen hjelper,mye bedre det enn syte etter falsk hjelp fra piller.

Jeg snakker av erfaring;-)

Så fint at du har forstått at alle funker som deg..!

[Adriana]

Så fint at du har forstått at alle funker som deg..!

Ja, generalisering er en god egenskap ;-) Hehe... Særlig innen psykiatrien hvor alle sliter med det samme og trenger samme behandling!