NHD: Asperger - livsprognose

[Gjest mulig diagnose]

Jeg aner at min sønn kan ha en mild form for asperger. Det kan stemme med det jeg har lest. Grunnen til at jeg har lest er at han har hatt mye sosiale problemer. Han har nå flyttet hjemmefra og er voksen, men har veldig lite sosialt liv. Etter eget utsagn heller ikke behov for det. Jeg anser det som en mulig unnskyldning fordi han ikke klarer skaffe seg sosialt samvær.

Han anser selv ikke at han har noe problemer som bør gjøres noe med.

Men altså, Om det er asperger, hva kan han vente seg da, med en lett grad av lidelsen? Ha en normal jobb? Stifte familie?

Jeg har ikke nevnt min mistanke for han. Det virker litt hjerteløst,synes jeg. Hva mener du? Kunne det være noe for å få han til å tenke i retning av terapi. Er redd for å skaffe han enda dårligere selvfølelse. Samtidig føler jeg at jeg bør 'gjøre noe'. Eller at jeg burde gjort noe i oppveksten. Jeg pratet riktignok med forskjellige fagfolk, men alle rådet meg til bare å 'se det an' og 'la han være i fred'. Noe jeg så gjorde samtidig som jeg følte meg feig.

Følelsen av at samme hva jeg gjorde så ble det galt, var og er vanskelig å leve med. Hva blir riktig for HAN liksom. Jeg er jo mammaen og kjenner han godt, men når fagfolk råder deg til å ikke gjøre noe, så tør en ikke ta ansvaret for å gjøre motsatt, særlig ikke når de fleste de tør lufte dette med gir inntrykk av at du bare er en 'forstyrret' mamma. Vi mammaer blir jo ofte omtalt slik når vi bekymrer oss for 'ungene' våre.

Har du erfaring med når en lett grad av asperger som regel blir diagnostisert og hvordan det går med personer med en slik lidelse?

[en mamma til to]

Asperger syndrom er en relativt ny diagnose i de internasjonale diagnosesystemer. Selv om det pr i dag er en del barn som får denne diagnosen, så vil jeg anta at det i den oppvoksende generasjon vil være en del som blir voksne før diagnose blir stilt. Det er og en del voksne som får denne diagnosen pr i dag.

En del av de som har Asperger syndrom vil både få utdaannelse, jobb og egen familie. Men det vil altid være noen som ikke når dit. Selv om Asperger syndrom ofte benevnes som høytfungerende autisme (der er få signifikante forskjeller på disse diagnoser). Så betyr det ikke nødvendigvis at den som har diagnosen er velfungerende.

Dersom sønnen din har utstrakte problemer ville det kanskje være bra og få en diagnose.

Ellers må jeg tilføye at fagfolk som lar det gå en hel barndom med å se det ann kanskje burde skifta jobb.....

Det er skjeldent mammaens skyld at hele barndommen går uten at ting blir tatt tak i.