Gjest Amoline Skrevet 3. juli 2006 Skrevet 3. juli 2006 Når jeg har det vanskelig og grubler mye tenker jeg på at det finnes mennesker som lever i krigsrammede land og må stadig leve i flukt. Mennesker som ikke kan stole på sine naboer og aldri er trygge i sin tilværelse. Ting vi tar for gitt, kan ikke de ta for gitt. De finnes mennesker som har gått på landminer og må leve med å ha fått avrevet kroppsdeler, mennesker som har sett hele sin familie skutt ned rett foran sine øyne. Mennesker som stadig lever i flukt og opplever at grunnleggende ting som mat, vann, og mennesklige bånd aldri er noe man kan ta for gitt. Dette får meg til å tenke. Og det er derfor jeg aldri ser på nyhetene. Uansett så finnes det mennesker som har det verre enn oss, selv om vi har det ille. Mange av oss vil vel kanskje heller synes synd i seg selv enn å innse det, men dette er faktisk sant. Hva med å se seg litt rundt i verden, å se andre i stedet bare seg selv iblant? Det kan faktisk være med på å hjelpe en utav en psykisk lidelse.. 0 Siter
Gjest Samfunnskritiker Skrevet 3. juli 2006 Skrevet 3. juli 2006 Den raskeste veien til ett annet menneske er smilet, er et motto jeg hørte en gang. TEnk om alle kunne smile litt mer- mer til hverandre. 0 Siter
Gjest a survivor Skrevet 3. juli 2006 Skrevet 3. juli 2006 Takk for en interessant synsvinkel. Jeg har vært innom samme tankegang, da jeg ble presentert en historie om et menneske som hadde en flere tiår lang kronisk nevrologisk smertetilstand, dog sjelden. Men det fikk meg til å se min egen sak i perspektiv. Det fikk meg ikke ut av min psykiske tilstand, men det gav meg et lite pusterom iallefall. Så takk for at du minnet meg om dette. 0 Siter
jylland Skrevet 3. juli 2006 Skrevet 3. juli 2006 Den raskeste veien til ett annet menneske er smilet, er et motto jeg hørte en gang. TEnk om alle kunne smile litt mer- mer til hverandre. B.B skrev jo, at det de gode gjerninger som redder verden. 0 Siter
Gjest my sunshine Skrevet 3. juli 2006 Skrevet 3. juli 2006 jeg og har funnet styrke i å hjelpe andre. men vi må ikke bruke det mot oss selv det at det finnes andre som har det verre :at vi får dårlig samvittighet for at vi klager,når andre har det værre.for det er bare å legge en ekstra byrde på seg selv. 0 Siter
Gjest Amoline Skrevet 3. juli 2006 Skrevet 3. juli 2006 jeg og har funnet styrke i å hjelpe andre. men vi må ikke bruke det mot oss selv det at det finnes andre som har det verre :at vi får dårlig samvittighet for at vi klager,når andre har det værre.for det er bare å legge en ekstra byrde på seg selv. Ja det er klart. Jeg tenkte at det kunne være med å utvide vårt perspektiv, til å hjelpe oss å tekne at vi har friheten til å gjøre noe, om ikke alle vi, men mange oss i det minste. 0 Siter
Gjest my sunshine Skrevet 3. juli 2006 Skrevet 3. juli 2006 Ja det er klart. Jeg tenkte at det kunne være med å utvide vårt perspektiv, til å hjelpe oss å tekne at vi har friheten til å gjøre noe, om ikke alle vi, men mange oss i det minste. ok.bra innlegg du hadde.jeg ville bare at ingen skulle føle at deres lidelser ikke "var noe" i forhold til de som har det værre.enig med deg i at kan gjøre mye for å få det bra,og at vi er priviligerte der. (også et tips: jeg jobber mye med meg selv med å se løsningene-ikke problemene:og det virker! ) 0 Siter
fluxing Skrevet 5. juli 2006 Skrevet 5. juli 2006 Man kan nok være psyk nok til å ha det like ille som om man skulle vær utsatt for en virkelig fare, eller til og med værre. Men når det ikke er en virkelig fare så får man satt tingene på plass ved at når man er bra så er det ingen reell fare som truer. Veldig vikteig å fylle hodet med andre inntrykk enn det som skjer inne i sitt eget hode. Men man må jo være i stand til å forholde seg til det da. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.