Reise bort?

[Gjest Destiny]

Sitter her alene med så mange tanker. En dag innså jeg at jeg har vært psyk lenge. Veldig lenge. Også når jeg trodde jeg var noenlunde frisk.

Så her sitter jeg nå. Deprimert over alt som har vært. Det som var mitt, i så mange år. Jeg tror jeg har jobbet meg ut av en slags personlighetsforstyrrelse. Funnet tilbake til meg selv.

Alle disse menneskene. Venner, uvenner, familie, kollegaer, bekjente, naboer. Det tynger å ha kontakt med de, de minner meg om fortiden. Lar meg fortsette å være i den. Noen dager tror jeg ikke det er verdt det lenger... Telte meg gjennom morfar sine paralgin forte, men slo det fra meg.

Jeg har en drøm om å ta meg et år fri. Dra langt avsted og bare ha kontakt gjennom noen brev i ny og ne. Snart har jeg også den økonomiske friheten til det. Jeg er fortsatt ung og har ingen bindinger.

Men jeg vet sannelig ikke... Alternativet er å bli værende i de gamle omgivelsene. Begynne å gå til psykolog, studere litt. Sist gikk det ikke så bra å studere. Fordi minnene og alkoholen tok overhånd.

Alle disse forstyrrelsene... Er det ikke det ene så er det det andre. Misbruk, elendighet. De ødela meg. Følsom unge og psykopatforeldre. Skal jeg alltid være ødelagt?

Hjelper det å komme seg bort eller bør man bli i de samme omgivelsene for å takle ting best mulig?

Er åpen for forslag...

[Gjest my sunshine]

hei,Destiny! du har det veldig tungt,forstår jeg. det første du bør gjøre er å be fastlegen henvise deg til psykolog(eller bestille privat,hvis du har råd til det.(får time tidligere da,som regel)),for å få hjelp til å få det godt. å reise bort,vet jeg ikke..det høres som å rømme fra problemene i steden for å bearbeide dem.kanskje psykologen kan hjelpe deg å komme fram til hva som er best for deg. har du venner/familie en annen plass i landet,hvor du kan ta en pause fra hverdagen for en stund?lykker til, og klem