Hvorfor klarer ikke jeg å være glad?

[linnnea]

Nå er jeg lei meg som vanlig. Det er jeg alltid. Trist og lei meg. Jeg er så lei meg fordi jeg ikke klarer å være noe glad. Jeg synes det ikke er noe morro å være på stranda. Det skal være gøy. Men jeg synes ikke det er noe gøy i det hele tatt. Det skal være morro å gå i butikken, gå på cafe og å spise is, men jeg synes ikke det er noe morro. Det skal være hyggelig å gå på kino, men jeg synes det bare er kjedelig dritt. Det skal være hyggelig å grille, men jeg synes det er kjedelig møkk. Jeg klarer ikke å være glad. Det å lese en bok eller lese i avisen skal også være hyggelig. Men jeg klarer ikke å se noe hyggelig med det. Også skal det være hyggelig, men jeg får ikke til å hygge meg eller kose meg med noe. Hvorfor får ikke jeg til å se å hygge meg jeg også? Som andre klarer?

[Gjest Hei33]

Bare for å ha sagt det: Jeg tror ikke det er så vanlig for folk å oppleve intens glede ved å gå på stranda, grille, osv. heller. Det vanlige for meg er i alle fall å forholde meg nøkternt til tingene: Ok, i dag skal vi på stranda, liksom. Så pakker jeg ned det nødvendige, og så drar vi. Ikke noe spesielt lystbetont for meg heller, slike ting.

Jeg kjenner ikke deg, men du er kanskje deprimert? Det finnes medisiner å ta for å få opp stemningsleiet en smule, kanskje tom til "normalt" nivå. Kanskje har du det så ille at du bør snakke med legen om det?

Lykke til og god sommer! :-)

[Hawkwind]

Fordi du har andre interesser og en annen personlighet enn "alle andre"?

Shopping i seg selv gir ingen glede, shopping etter ting man liker eller er interessert i gir glede.

Å lese en hvilken som helst bok gir ingen automatisk glede. Å lese en bok om et tema som interesserer en gir derimot glede. Såfremt man liker å lese, vel og merke.

Om du skal oppleve glede, finn ut hva det er som interesserer deg, hva som gleder deg.

Hva er det du kan fortape deg så dypt og intenst i at tiden blir et fenomen du ikke lenger registrerer?