Hva er det som har skjedd med meg?

[mds123]

Jeg er en jente på 18 år. Når jeg var 12 år begynte jeg å skjære meg selv, og ville ta mitt eget liv. Dette varte til jeg var 15 år, i opp og ned perioder.

Etter dette har det gått mye roligere, ingen skjæring men tanken på å ta mitt eget liv er der veldig ofte i situasjoner der den minste lille ting har skjedd. Krangling med noen og andre nedturer. Jeg har mareritt nesten hver natt, og nå i det siste er det umulig å få sove.

Jeg har humørsvingninger hver dag, og ofte i løpet av dagen. Dette sliter meg helt ut. klarer ikke gjøre noe annet enn å bare slappe av..er aldri med venner mer, har ikke lyst og klarer ikke..

Hva er det som har skjedd med meg? Jeg føler meg..depremert.

[thinkerbell]

hei du.. får du noen form for hjelp og har du vært tilnyttet helsevesnet tidligere?

[nett]

Vennen.

Du skjønner vel at dette du føler og tenker kommer i kateorgien "behandling"?

Ikke fordi jeg vil stappe deg i en bås, men kansje du er deprimert,sosial angst eller noe annet.Det koster så lite å oppsøke hjelp før det er for sent,enn å gå å vente på at det "kansje" bedrer seg.

Ta mot til deg, ring fast legen din å få henvisning til psykolog/psykiatrer, eller psykiatrisk sykepleier, ALLE fortjener en sjangse,- TIL OG MED DU!Ikke vær redd, det er maaaaaange som trenger hjelp og du er ikke den første og heller ikke den siste.

Skriv å fortell hvordan det går vidre.

Klem fra

[Frk. Forvirra]

hei du.. får du noen form for hjelp og har du vært tilnyttet helsevesnet tidligere?

Jeg har fått henvisning til psykolog.

Men det er vel lang ventetid for å få komme inn til samtale.

Har ikke på noen måte vært borti helsevesenet før... Ikke før jeg fikk panikkangst og havnet på sykehuset.

Og som sagt.. det jeg skrev var bare å skrape på overflaten av hva det er som kverner rundt der inne, men jeg har ingen anelse om hvordan jeg skal sette ord på det.

Hvordan kan jeg f.eks forklare de delene jeg ikke har anelse om hva er?

Men.. det er ikke slik at jeg er så redd for at det er noe galt, for det vet jeg jo at det er

Veldig fin dag i dag ihvertfall, det går opp og ned.

[Frk. Forvirra]

hei du.. får du noen form for hjelp og har du vært tilnyttet helsevesnet tidligere?

Hehehe... skal slutte å skrive noe så tidlig på morra'n tror jeg, blingsa jo helt her..

Sorry!

[fluxing]

Jeg har fått henvisning til psykolog.

Men det er vel lang ventetid for å få komme inn til samtale.

Har ikke på noen måte vært borti helsevesenet før... Ikke før jeg fikk panikkangst og havnet på sykehuset.

Og som sagt.. det jeg skrev var bare å skrape på overflaten av hva det er som kverner rundt der inne, men jeg har ingen anelse om hvordan jeg skal sette ord på det.

Hvordan kan jeg f.eks forklare de delene jeg ikke har anelse om hva er?

Men.. det er ikke slik at jeg er så redd for at det er noe galt, for det vet jeg jo at det er

Veldig fin dag i dag ihvertfall, det går opp og ned.

Bra at du skjønner at dette ikke bra, det er første skritt på veien til ha det bedre.

Dette høres jo temmlig invalidiserende ut så kansje du burde spørre om du kunne prioriteres?

[mds123]

hei du.. får du noen form for hjelp og har du vært tilnyttet helsevesnet tidligere?

hei igjen.

som 14-åring kontaktet skaffet fastlegen min en psykolog til meg. Det var fram og tilbake dit i ca 1 år (uten at jeg følte jeg fikk noe som helst hjelp). Deretter blei jeg sendt til upa. (ungdomens psykriatisk avdeling). Var bare der i noen uker. Behandlingen hjalp ikke så mye der og da, men kanskje litt i ettertid når jeg tenker tilbake. Jeg har jo ikke skjært meg siden da så..Men tror også det har å gjøre med at jeg har blitt mere moden..å at jeg forstår at skjæring ikke hjelper meg på noe slags vis.

Men kanskje jeg skal ta til meg tipset om å søke hjelp..

Tror jeg trenger noen å prate med som forstår meg..

Takk for svar.