Hva gjør en når en er glad i overgriperen?

[bugge -jenta]

Når det gjelder overgrepene jeg ble utsatt for som liten knytter jeg heller ingen positive følelser knyttet til dem. Det var bare fælt.

Men med han siste så har jeg hatt orgasmer, jeg har væt kåt og deltatt i det selv. Jeg var også over 18 da det begynte, derfor følest det ikke helt riktig at det er blitt en politisak ut av det. Samtidig vet jeg at loven sier at en ikke skal utnytte noen psykiske lidelse eller et avhengighetsforhold. Jeg vet med meg selv at jeg var svært dårlig psykisk og at jeg har vært ekstremt avhengig av denne personen. Kunne ligge hjemme å skrike av savn når han var på jobb. Nå savner jeg han mest i tunge perioder. Jeg er trolig i ferd med å miste sikkerhetsnettet mitt. Han har alltid fanget meg opp når jeg har ranmlet og hjulpet meg opp på linen igjen. Kanskje neste gangt jeg faller er der ingen til å ta imot meg.Det er det som skremmer mest.

Jeg forstår godt hvordan du føler at det er mye med ditt forhold til denne mannen som skiller seg fra typiske overgrepsforhold.

Slik er det i mitt tilfelle også, og det tok derfor lang tid før jeg kunne si det. Kalle det et overgrep. Jeg følte at jeg led som en som var blitt utsatt, "forstod" alle andre og kjente meg igjen i deres opplevelser, men jeg var ikke utsatt på "ordentlig". En av grunnene mine var at han ikke gikk så langt i de fysiske overgrepene som mange andre opplever. Selv om han absolutt gikk over grensen. Og jeg har ofte følt at det er galt og svakt av meg at jeg da skal lide i ettertid som om han gjorde det, fordi jeg følte meg totalt invadert og følelsesmessig voldtatt. Jeg liker derfor best å snakke med mine psykiatere om det fordi de forstår hva det er med slike tillitsforhold som skader oss så veldig. Og forstår hvem jeg var , min situasjon og hvorfor det skadet akkurat meg så mye. Og jeg opplever at andre som har vært utsatt også forstår.

I hele tenårene var jeg et mess, full av angst og følte at vennene mine var på en annen planet i så måte. Jeg hadde ikke en vanlig tenåringstid med festing, gutter o.l. Og jeg hadde ikke et slikt forhold til mine foreldre at de kunne være der for meg. Jeg prøvde å søke hjelp i BUP, men det rant ut i sanden. Da var det han igjen. Som var leder i det koret jeg gikk i, og som ble min voksenkontakt, kall det sjelesørger, og "venn". Det var også slik at jeg til tider følte meg som hans sjelesørger, og det er ganske patetisk i og med at han var mer enn dobbelt så gammel som meg. Men han ble så viktig i livet mitt. Den eneste som forstod meg. Hjalp meg å nøste opp i vanskelige tanker, hadde tro på meg. Hjalp meg med angsten. Syntes jeg var intelligent, flink å synge, pen. Og jeg sugde det til meg, for jeg trengte det sånn. Slik var det det opplevdes den gangen. Nå ser jeg litt annerledes på det dog. Du kjenner deg sikkert igjen i mye av dette.

I ettertid ser jeg at jeg ikke turde nærme meg gutter pga. det han gjorde med meg. Jeg ser at han var med på å gi meg mer av den angsten jeg allerede hadde når jeg traff ham. Og jeg ser at det ikke var gratis. Jeg ser at jeg fikk rollen som overgriper, han offer. Offer for min kropp. Min kropp og jeg var det som gjorde ham til et offer. Et offer for seg selv og sine lyster, og han kunne ikke noe for det. Så snudd på hodet kan det bli. Jeg ser at jeg fikk ansvaret for hans begjær. Og måtte holde det i sjakk. Evig på alerten. For en dag kunne trollet virkelig sprekke. Og mitt merkelige lodd er at jeg klarte det. Jeg ble ikke voldtatt. Jeg hadde tusen teknikker for å holde ham på avstand. Og det var like før mange ganger. Å balansere dette var enormt tungt. Du skjønner sikkert at det er litt paradoksalt å bli så skadd av ikke å bli voldtatt, fordi du traff den typen overgriper som noen som var sterk nok kunne stoppe, til en viss grad vel og merke. Jeg kunne absolutt ikke stoppet alle. Misforstå meg ikke dithen, men akkurat denne mannen gikk an å stoppe hvis en var sterk nok. Han var type koseovergriper. Den som helst ikke ville bruke regelrett vold. Men som tøyer grenser hvert et sekund du er sammen med ham for å bryte ned motstanden. I ettertid vet jeg jo at han har voldtatt andre. Hvor mange vet jeg ikke. Jeg vet heller ikke om han sprakk, eller klarte å bryte ned motstanden tilstrekkelig. Så jeg hadde nok en god porsjon flaks også.

Han rørte ved meg hele tiden. Som en hudfetisjist. Alt var bare hender og pust. Hele rommet var fylt av et seigt klissete , gjennomtrengende begjær. Så konsentrert og sykelig i sin natur. Det la seg over meg til jeg ikke kunne puste. En svart kappe av hans skam og begjær. Og jeg bærer den ennå. Jeg vil så gjerne kaste den av meg! Han ruste seg slik på meg. Samtidig var jeg ikke der. Jeg forsvant, for alt var fylt av ham. Hans konsentrert rus. Han var så innmari syk.

Så hva gjør man når hjelperen stryker deg varsomt over kinnet, og du ser etterpå at du blør av hans klør?

Når nettet du ramler nedpå, er bygd av et materiale som skjærer inn i deg i det det tar deg i mot?

Man kan ikke leve med det! Det finnes varsomme hender der ute. Det finnes myke ballonger å dette nedpå. Men når en vender seg mot det andre får en aldri kjenne det.

Fall! Og du finner ut at du kanskje har vinger som du selv kan fly med. Du trenger ikke nødvendigvis dette sikkerhetsnettet som skjærer deg i stykker. Når du anmeldte saken tror jeg du kjente det inne i deg, at du ville fly ut av buret. Bære, briste.

Jeg tror du har vinger til å fly med selv. Du begynner å sette grenser, søker hjelp. Du har en styrke inne i deg selv, selv om du føler deg svak. Du greier deg uten ham, og finner deg med tiden andre hjelpere.

Klem

[Gjest anonymos]

Jeg må si jeg står fast ved det jeg har sagt. Det er ikke ditt ansvar at han kommer helskinnet ut av dette. Nå har han fortalt det til kona også, og de er mer redd for hva folk vil si, og legger et ansvar over på deg. Det er patetisk. Om de går fra hverandre nå har ingen verdens ting med deg å gjøre. Igjen vil jeg si at du må kutte bånd, samme hvor tøft det er. Kutte tvert. Jeg vet hvor vanskelig det er, men det finnes ingen middelvei her. Når du har brutt en usunn relasjon åpner det for plass til en sunnere en. Du skal ta ansvar for deg selv nå. Og så får folk ta ansvar for det gale de har gjort selv.

Folk har alltid prøvd å legge skyld over på offeret. Det er helt klassisk. Ikke bare overgriperen, men familien hans ofte, og i noen tilfeller din egen familie. Man ønsker ikke at det skulle ha skjedd, og vil helst ha minst mulig oppstyr. Men ditt ansvar er å komme deg videre i livet.

Hold meg oppdatert hvis du trenger noen ord på veien, og synes det er hjelp i det.

Klem fra

I morgen braker det løs. Har ikke fått tid til å forberede meg eller psyke meg opp. Har passet barn hele helgen, og i morgen må jeg fly rundt på møter før jeg skal i avhøret.

HVA SKAL JEG GJØR????

[bugge -jenta]

I morgen braker det løs. Har ikke fått tid til å forberede meg eller psyke meg opp. Har passet barn hele helgen, og i morgen må jeg fly rundt på møter før jeg skal i avhøret.

HVA SKAL JEG GJØR????

Jeg sliter med å komme meg innpå nettet for tiden, men klarte det heldigvis nå.

Kanskje er det greit at du har mye å gjøre før møtet. Jeg tror ikke det er mulig å føle seg forberedt til et slikt møte, uansett hvor mye tid du fikk på deg. Prøv å ta en aktivitet på timeplanen av gangen, og sats på at hvordan dette møtet forløper, også blir styrt av de du skal snakke med. Hold fast i tankene at du skal være så ærlig du kan. Og at noen andre skal dømme utifra det. Hold fast på hva som er din oppgave.

Si det til deg selv hvis tankene blir kaotiske. Jeg skal tenke på deg, for hva det er verdt. Jeg tror du kommer til å klare det helt bra. Du skal ikke prestere, bare gjøre så godt du kan.

Klem

[Gjest anonymos]

Jeg sliter med å komme meg innpå nettet for tiden, men klarte det heldigvis nå.

Kanskje er det greit at du har mye å gjøre før møtet. Jeg tror ikke det er mulig å føle seg forberedt til et slikt møte, uansett hvor mye tid du fikk på deg. Prøv å ta en aktivitet på timeplanen av gangen, og sats på at hvordan dette møtet forløper, også blir styrt av de du skal snakke med. Hold fast i tankene at du skal være så ærlig du kan. Og at noen andre skal dømme utifra det. Hold fast på hva som er din oppgave.

Si det til deg selv hvis tankene blir kaotiske. Jeg skal tenke på deg, for hva det er verdt. Jeg tror du kommer til å klare det helt bra. Du skal ikke prestere, bare gjøre så godt du kan.

Klem

Etterforskeren ringte i stad. De hadde ikke tid å snakke med meg i morgen, hadde så masse å gjøre utover uken på en annen kant av landet. Så han skulle ta kontakt igjen. Blir klin sprø. Neste gang han ringer gidder jeg ikke ta telefonen. Hadde det bedre før alt styret ble satt i gang. Nå har jeg droppet saken for min del og gidder ikke samarbeide. Barnslig av meg ja, men det er mitt valg!

[bugge -jenta]

Etterforskeren ringte i stad. De hadde ikke tid å snakke med meg i morgen, hadde så masse å gjøre utover uken på en annen kant av landet. Så han skulle ta kontakt igjen. Blir klin sprø. Neste gang han ringer gidder jeg ikke ta telefonen. Hadde det bedre før alt styret ble satt i gang. Nå har jeg droppet saken for min del og gidder ikke samarbeide. Barnslig av meg ja, men det er mitt valg!

Hvis jeg var deg ville jeg sovet på det. En del av deg føler deg nok temmelig avvist nå, og en del av deg har lyst til å finne påskudd for å droppe hele greia. Det er selvfølgelig ditt valg, men jeg ville "sovet" på det, og lagt det vekk noen dager.

[Gjest anonymos]

Hvis jeg var deg ville jeg sovet på det. En del av deg føler deg nok temmelig avvist nå, og en del av deg har lyst til å finne påskudd for å droppe hele greia. Det er selvfølgelig ditt valg, men jeg ville "sovet" på det, og lagt det vekk noen dager.

Det viser seg at etterforskerene jeg skulle snakke med etterkorsker et drap...Nå føler jeg meg ikke så avvist lengre. Forstår at jeg ble satt på vent :-)

[bugge -jenta]

Det viser seg at etterforskerene jeg skulle snakke med etterkorsker et drap...Nå føler jeg meg ikke så avvist lengre. Forstår at jeg ble satt på vent :-)

Husk at det er e t system du er i nå. De vil høre din historie, men samtidig er de mennesker som fungerer i et system. Jeg synes det er bra du kjenner på de følelsene det gir deg, å bli forlatt, avvist. Ting som skjer på det følelsesmessige planet i relasjonen mellom deg og andre mennesker i nåtid, er ting som gjentas fra opplevelser før i ditt liv. Husk bare at når/etter du får reagert, setter du deg litt tilbake og sorterer hva som skjer med deg.

men den første følelsen forteller deg mye om områder i livet ditt som jeg tror det er bra å ta fatt på i årene som kommer. Alle de vanskelige tingene som ligger i rommet som har med intimitet, nærhet, trygghet, aksept, være elskverdig og å bli forlatt, avvist, ikke være ønsket. Et stort og vanskelig område for meg også.

Nå får du bare la det ligge så godt du kan til de tar kontakt med deg igjen.

Klem