Forelding av incestsak

[Anonym 82]

Jeg har hørt at en incestsak er foreldet etter 10 år.

Veit noen om dette stemmer?

[rose23]

Visst det er snakk om samleie med et barn er foreldelsesfristen 21 år.

[Gjest også anonym nå]

Visst det er snakk om samleie med et barn er foreldelsesfristen 21 år.

Har hørt en gang at dette ikke gjaldt dersom den anklagede var dømt for lignende saker tidligere. Da var det ingen foreldelsesfrist. Vet du om dette stemmer?

[Anonym 82]

Visst det er snakk om samleie med et barn er foreldelsesfristen 21 år.

Saken gjelder grovt seksuelt misbruk av ei 10 år gammel jente i ca 2 år, men aldri samleie...

[Anonym 82]

Har hørt en gang at dette ikke gjaldt dersom den anklagede var dømt for lignende saker tidligere. Da var det ingen foreldelsesfrist. Vet du om dette stemmer?

Har ikke forhørt meg noe videre om saken, siden den blei lagt på is for mange mange år siden, og ikke veit jeg heller om han engang har blitt anmeldt for noe slikt verken før eller siden. Men jeg har fått høre at han har forgrepet seg på minst ei jente til, så det er jo mulig...

[rose23]

Saken gjelder grovt seksuelt misbruk av ei 10 år gammel jente i ca 2 år, men aldri samleie...

Hentet ut dette fra lovdata: "Har man derved forvoldt almindelig Fare for Menneskers Liv eller Helbred, er Straffen Fængsel indtil 21 år, og hvis nogens Død eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred er bleven Følgen Fængsel fra 1 Aar indtil 21 år."

Tror foreldelsesfristen for dette er 21 år, så slike overgrep kan komme under dette punktet. Foreldelsesfristen på 21 år gjelder også når det er utført oralsex eller det er brukt gjenstander, fingrer...

Uansett om saken skulle være foreldet så bruker politiet å innkalle overgriperen, for at han eller hun i det minste skal konfronterest og svi litt for det vedkommende har gjort.

Du kan nå ringe en politistasjon å høre med en som etterforsker sike saker eller en politijurist. Kan spørre anonymt. Ellers kan du låne en bok som utdyper disse lovene dypere å biblioteket.

Jeg anmeldte overgrep som var 11 år gamle, og vant saken både i tingretten og lagmannsretten.

[rose23]

Har hørt en gang at dette ikke gjaldt dersom den anklagede var dømt for lignende saker tidligere. Da var det ingen foreldelsesfrist. Vet du om dette stemmer?

Nei, det tviler jeg sterkt på. Folk blir ofte dømt gang på gang for de samme forbrytelsene. Hadde det vært så enkelt hadde vi levd i et farlig samfunn. Tvertimot blir straffen ofte strengere visst en gjentar forbrytelsen.

[rose23]

Har ikke forhørt meg noe videre om saken, siden den blei lagt på is for mange mange år siden, og ikke veit jeg heller om han engang har blitt anmeldt for noe slikt verken før eller siden. Men jeg har fått høre at han har forgrepet seg på minst ei jente til, så det er jo mulig...

Vet du hvorfor den ble lagt på is? Saken kan nå bli tatt opp igjen da, visst det kommer nye og andre anklager mot denne personen. Han f... stoppes og straffest for det han har gjort.

[Anonym 82]

Vet du hvorfor den ble lagt på is? Saken kan nå bli tatt opp igjen da, visst det kommer nye og andre anklager mot denne personen. Han f... stoppes og straffest for det han har gjort.

Historien er lang og vanskelig, men bunner i et enormt svik fra moren! Overgriperen var stefar. Et forhold som hadde vart i ca tre år da jenta fortalte om overgrepene som hadde foregått over de siste to årene. Mannen innrømmet alt da moren konfronterte ham med det. Rett etter mistet moren sin egen far, og trengte derfor "trøst", så forholdet vedvarte. Mannen blei boende i leiligheten!! Derfor ønsket heller ikke moren å anmelde saken, siden overgriperen var hennes egen samboer... Dermed stod ei 10 - 11 år gammel jente igjen med en alt for vanskelig sak helt aleine, og saken blei lagt på is.....

Så du anmeldte en sak etter 11 år, og han fikk dom? Hadde du noen beviser? Eller tilstod han?

[rose23]

Historien er lang og vanskelig, men bunner i et enormt svik fra moren! Overgriperen var stefar. Et forhold som hadde vart i ca tre år da jenta fortalte om overgrepene som hadde foregått over de siste to årene. Mannen innrømmet alt da moren konfronterte ham med det. Rett etter mistet moren sin egen far, og trengte derfor "trøst", så forholdet vedvarte. Mannen blei boende i leiligheten!! Derfor ønsket heller ikke moren å anmelde saken, siden overgriperen var hennes egen samboer... Dermed stod ei 10 - 11 år gammel jente igjen med en alt for vanskelig sak helt aleine, og saken blei lagt på is.....

Så du anmeldte en sak etter 11 år, og han fikk dom? Hadde du noen beviser? Eller tilstod han?

Uff, ja her er det en jente som må føle seg forferdelig sviktet, kanskje aller mest av moren. I saken min tilsto han de mest "Uskyldige" overgrepe, men ellers hadde vi begge to helt forskjellige historier. Retten valgte å tro på meg. En stor fordel for meg var det at jeg hadde gått i behandling på grunn av disse overgrepene, og at jeg hadde betrodd meg om den 5-6 år tidligere. Behandlerene mine, foreldrene mine og barnevernet som fikk en del detaljer om saken da jeg var 15 år stillte som vitner. Dette var nok bevis for at retten valgte å tro på meg + pluss at han skyldte på at han var for full til å huske den episoden, og han ble tatt i mange løgnhistorier.

Forsvarsadvokaten hans hadde ingen ting å ta meg på.

Jeg sa det akkurat som det var. Det gikk et halvannet år fra jeg anmeldte saken til den kom opp i retten. Jeg leste aldri forklaringa mi etter avhøret, og siden detaljene rundt overgrepene sitter som klister i hjernen min hadde jeg ingen problemer med å gjenngi de samme historiene med detaljer i retten.

[Anonym 82]

Uff, ja her er det en jente som må føle seg forferdelig sviktet, kanskje aller mest av moren. I saken min tilsto han de mest "Uskyldige" overgrepe, men ellers hadde vi begge to helt forskjellige historier. Retten valgte å tro på meg. En stor fordel for meg var det at jeg hadde gått i behandling på grunn av disse overgrepene, og at jeg hadde betrodd meg om den 5-6 år tidligere. Behandlerene mine, foreldrene mine og barnevernet som fikk en del detaljer om saken da jeg var 15 år stillte som vitner. Dette var nok bevis for at retten valgte å tro på meg + pluss at han skyldte på at han var for full til å huske den episoden, og han ble tatt i mange løgnhistorier.

Forsvarsadvokaten hans hadde ingen ting å ta meg på.

Jeg sa det akkurat som det var. Det gikk et halvannet år fra jeg anmeldte saken til den kom opp i retten. Jeg leste aldri forklaringa mi etter avhøret, og siden detaljene rundt overgrepene sitter som klister i hjernen min hadde jeg ingen problemer med å gjenngi de samme historiene med detaljer i retten.

Da har vi to rimelig forskjellige situasjoner her...

At saken gjelder meg selv er vel ingen overraskelse, men det er liksom alltid lettere å snakke om det i tredje person.

Jeg var den gang alt for ung til å vite hva jeg skulle gjøre med saken, så det er så vidt jeg veit bare moren og søsteren min som veit om saken. Moren min har jeg av opplagte grunner hatt et veldig vanskelig forhold til siden, og vi har ikke snakket sammen på halvannet år. Dermed forsvant det vitnet. Søsteren min som er to år eldre enn meg opplevde overgrep da hun var 10 år også, men fra en helt annen person, og var i sammenheng med det igjennom mange tøffe avhør. Jeg vil derfor ikke blande henne inn i dette nå. Så dermed står jeg fullstendig uten vitner...

[Anonym 82]

Uff, ja her er det en jente som må føle seg forferdelig sviktet, kanskje aller mest av moren. I saken min tilsto han de mest "Uskyldige" overgrepe, men ellers hadde vi begge to helt forskjellige historier. Retten valgte å tro på meg. En stor fordel for meg var det at jeg hadde gått i behandling på grunn av disse overgrepene, og at jeg hadde betrodd meg om den 5-6 år tidligere. Behandlerene mine, foreldrene mine og barnevernet som fikk en del detaljer om saken da jeg var 15 år stillte som vitner. Dette var nok bevis for at retten valgte å tro på meg + pluss at han skyldte på at han var for full til å huske den episoden, og han ble tatt i mange løgnhistorier.

Forsvarsadvokaten hans hadde ingen ting å ta meg på.

Jeg sa det akkurat som det var. Det gikk et halvannet år fra jeg anmeldte saken til den kom opp i retten. Jeg leste aldri forklaringa mi etter avhøret, og siden detaljene rundt overgrepene sitter som klister i hjernen min hadde jeg ingen problemer med å gjenngi de samme historiene med detaljer i retten.

Tusen takk for at du svarer meg forresten, rose23! Det betyr mye for meg å få prate med noen som tydeligvis har vært igjennom noe av det samme. Har aldri gjort det før...

[bugge -jenta]

Da har vi to rimelig forskjellige situasjoner her...

At saken gjelder meg selv er vel ingen overraskelse, men det er liksom alltid lettere å snakke om det i tredje person.

Jeg var den gang alt for ung til å vite hva jeg skulle gjøre med saken, så det er så vidt jeg veit bare moren og søsteren min som veit om saken. Moren min har jeg av opplagte grunner hatt et veldig vanskelig forhold til siden, og vi har ikke snakket sammen på halvannet år. Dermed forsvant det vitnet. Søsteren min som er to år eldre enn meg opplevde overgrep da hun var 10 år også, men fra en helt annen person, og var i sammenheng med det igjennom mange tøffe avhør. Jeg vil derfor ikke blande henne inn i dette nå. Så dermed står jeg fullstendig uten vitner...

Vel, han som utsatte meg for overgrep, ble dømt for to voldtekter som var 15 år gamle, på en annen jente. Der var ikke bevis eller vitner til selve gjerningen, ingen tilståelse. Men det stod frem en drøss jenter i kjølvannet. Og det fantes flere, som meg, som ikke stod frem fordi vi ikke var på det det "stedet" da. Men han ble dømt.

Dette er rundt ti år siden.

[Anonym 82]

Vel, han som utsatte meg for overgrep, ble dømt for to voldtekter som var 15 år gamle, på en annen jente. Der var ikke bevis eller vitner til selve gjerningen, ingen tilståelse. Men det stod frem en drøss jenter i kjølvannet. Og det fantes flere, som meg, som ikke stod frem fordi vi ikke var på det det "stedet" da. Men han ble dømt.

Dette er rundt ti år siden.

Det ser jo ut til at det jeg har hørt om ti år ikke stemmer da. Utifra det du og rose23 sier. Kanskje det er verdt å snakke med politiet... Må prøve å mobilisere litt mot!

[bugge -jenta]

Det ser jo ut til at det jeg har hørt om ti år ikke stemmer da. Utifra det du og rose23 sier. Kanskje det er verdt å snakke med politiet... Må prøve å mobilisere litt mot!

Jeg vet ikke om det har forandret seg på ti år, men det er verdt å sjekke opp synes jeg.

[Nikki]

Har hørt en gang at dette ikke gjaldt dersom den anklagede var dømt for lignende saker tidligere. Da var det ingen foreldelsesfrist. Vet du om dette stemmer?

Det kommer helt ann på hva man blir dømt for. Foreldelsesfristen avhenger av strafferammen for forholdet.

Overgrep mot noen under 14 år har som utgangspunkt en strafferamme på 10 år, som tilsier 10 års foreldelsesfrist. MEN - dersom forholdet vurderes som grovt, blir strafferammen 21 år, og da er foreldelsesfristen 25 år.

Ting som gjør at forholdet kan vurderes som grovt er:

a)handlingen er begått av flere i fellesskap,

b)handlingen er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte,

c)handlingen er foretatt overfor barn under 10 år og det har skjedd gjentatte overgrep,

d)den skyldige tidligere har vært straffet etter denne bestemmelsen eller etter §192, eller

e)fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på legeme eller helse

Gjentatte overgrep mot et barn i den nevnte alder vil nok fort regnes som så grovt at det er 21 års strafferamme. Da foreldes det som sagt etter 25 år.

[Nikki]

Det kommer helt ann på hva man blir dømt for. Foreldelsesfristen avhenger av strafferammen for forholdet.

Overgrep mot noen under 14 år har som utgangspunkt en strafferamme på 10 år, som tilsier 10 års foreldelsesfrist. MEN - dersom forholdet vurderes som grovt, blir strafferammen 21 år, og da er foreldelsesfristen 25 år.

Ting som gjør at forholdet kan vurderes som grovt er:

a)handlingen er begått av flere i fellesskap,

b)handlingen er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte,

c)handlingen er foretatt overfor barn under 10 år og det har skjedd gjentatte overgrep,

d)den skyldige tidligere har vært straffet etter denne bestemmelsen eller etter §192, eller

e)fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på legeme eller helse

Gjentatte overgrep mot et barn i den nevnte alder vil nok fort regnes som så grovt at det er 21 års strafferamme. Da foreldes det som sagt etter 25 år.

- Nikki

[Nikki]

Har hørt en gang at dette ikke gjaldt dersom den anklagede var dømt for lignende saker tidligere. Da var det ingen foreldelsesfrist. Vet du om dette stemmer?

Mitt svar under kom feil.

Men for å svare på ditt spørsmål:

dersom man er dømt for lignende forhold tidligere, utvides foreldelsesfristen til 25 år.

[rose23]

Da har vi to rimelig forskjellige situasjoner her...

At saken gjelder meg selv er vel ingen overraskelse, men det er liksom alltid lettere å snakke om det i tredje person.

Jeg var den gang alt for ung til å vite hva jeg skulle gjøre med saken, så det er så vidt jeg veit bare moren og søsteren min som veit om saken. Moren min har jeg av opplagte grunner hatt et veldig vanskelig forhold til siden, og vi har ikke snakket sammen på halvannet år. Dermed forsvant det vitnet. Søsteren min som er to år eldre enn meg opplevde overgrep da hun var 10 år også, men fra en helt annen person, og var i sammenheng med det igjennom mange tøffe avhør. Jeg vil derfor ikke blande henne inn i dette nå. Så dermed står jeg fullstendig uten vitner...

Av erfaring så tror jeg du kommer til å tenke på dette i årevis om du skal anmelde eller ikke. Å om ti år kan det være for sent. Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å ta kontakt med politiet. Har du ingen venninner du har betrodd deg til? Du trenger ikke snakke med moren din i forbindelse med denne saken. Det er politiet som tar seg avhør av henne, og da vil også hun få en mulighet til å lette samvittigheten sin. Kanskje hun griper den? Jeg tror også søsteren din vil bli glad for å kunne hjelpe deg. Jeg hadde gledelig stillt opp som vitne, selv om jeg har opplevd mange overgrep. Det hadde vært en fryd.

I avhør må du gi så detaljerte beskrivelser som du husker. Å bortforklare flere episoder kan stefaren din få et stort problem med. Han jeg anmeldte skyldte feks. at han var så full at han ikke husket noe... det skaper lite troverdighet.

Det er også lettere å gå videre i livet når man har hørt andre sette ord på det som har skjedd.

Nå er det slik at mange saker desverre blir henlagt, men en god del incestsaker ender også med dom selv om det er årevis siden de opphørte.

Kan du ikke ringe til politiet på mandag da? Spør om det er forsent å anmelde noe som skjedde for...år siden, og om hvor sterkt du stiller.

[Anonym 82]

Av erfaring så tror jeg du kommer til å tenke på dette i årevis om du skal anmelde eller ikke. Å om ti år kan det være for sent. Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å ta kontakt med politiet. Har du ingen venninner du har betrodd deg til? Du trenger ikke snakke med moren din i forbindelse med denne saken. Det er politiet som tar seg avhør av henne, og da vil også hun få en mulighet til å lette samvittigheten sin. Kanskje hun griper den? Jeg tror også søsteren din vil bli glad for å kunne hjelpe deg. Jeg hadde gledelig stillt opp som vitne, selv om jeg har opplevd mange overgrep. Det hadde vært en fryd.

I avhør må du gi så detaljerte beskrivelser som du husker. Å bortforklare flere episoder kan stefaren din få et stort problem med. Han jeg anmeldte skyldte feks. at han var så full at han ikke husket noe... det skaper lite troverdighet.

Det er også lettere å gå videre i livet når man har hørt andre sette ord på det som har skjedd.

Nå er det slik at mange saker desverre blir henlagt, men en god del incestsaker ender også med dom selv om det er årevis siden de opphørte.

Kan du ikke ringe til politiet på mandag da? Spør om det er forsent å anmelde noe som skjedde for...år siden, og om hvor sterkt du stiller.

Du får det jo til å høres såre enkelt ut da:-)

Et problem er i forhold til samboeren min. Han veit hva som har skjedd, men ingen detaljer. Han viker unna når det kommer opp, og jeg tror han er veldig ukomfortabel med å prate om det, selv om jeg tror han tenker mye på det! Har ikke lyst til å gjøre dette til en "kampsak" i livet mitt nå, i frykt for hva det vil gjøre med ham. Forstår at en sånn ting kan være innmari vanskelig for en i hans situasjon også!

Derfor har jeg brukt mye tid på å vurdere dette. Hva vil det gjøre med meg? Jeg har brukt mange år på å jobbe meg gjennom dette, og er så godt som ferdig med det. Jeg har et utrolig godt liv i dag, med kun små ringvirkninger av det som skjedde. (Bortsett fra i forhold til moren min selvfølgelig, men det plager meg ikke nå som hun er ute av livet mitt) Likevel gnager det meg at han sansynligvis går rundt og ødelegger andre små jenter! Jeg veit han har rørt ei til, og hun er i dag helt ødelagt. På stoff og det som er... Jeg kan ikke tenke meg at han har "sluttet" sånn uten videre når han først har gått så langt med to stk. Derfor brenner jeg for å få ham dømt! Likevel lurer jeg på hva det vil gjøre med meg... Jeg har det som sagt godt nå, virkelig! Og har ikke lyst til å gå så inn i det at jeg river ned noe av det jeg har brukt så lang tid på å bygge opp. Endelig har jeg det jo godt...!