lever jeg et kjedelig liv?

[Gjest Myrthel]

På ukedagene jobber jeg, trener, og ser på tv om kveldene. I helgene trener jeg, ser på tv, sitter foran pc-en, og ser på tv med kjæresten. Føler at noe mangler, likevel har jeg ikke ork til å gjøre noe mer.

[Gjest LivPerFia]

Trøst deg med at de fleste lever et kjedelig liv, unntatt de som har masse penger og overflod av fritid!

[Gjest Jasminaij]

Livet er hva du gjør det til. Det er ikke de store tingene som gjør deg lykkelig, men evnen til å sette pris på de små. Jeg har sett svært syke mennesker være lykkelige, og de begrunner det med at de setter så pris på ting som solskinn, at en venn stakk innom på besøk o.l.

Hvis man hele tiden streber etter å få/ha ting, eller oppnå å bli det ene eller det andre, og at man sikkert vil bli lykkelig når dette skjer, ja, da blir man aldri lykkelig.

Men om man kan stoppe opp, tenke over hva som får deg til å smile og legge merke til hva som ER fint her og nå, ja, da tror jeg livet ditt blir rikt og godt.

[Gjest Myrthel]

Livet er hva du gjør det til. Det er ikke de store tingene som gjør deg lykkelig, men evnen til å sette pris på de små. Jeg har sett svært syke mennesker være lykkelige, og de begrunner det med at de setter så pris på ting som solskinn, at en venn stakk innom på besøk o.l.

Hvis man hele tiden streber etter å få/ha ting, eller oppnå å bli det ene eller det andre, og at man sikkert vil bli lykkelig når dette skjer, ja, da blir man aldri lykkelig.

Men om man kan stoppe opp, tenke over hva som får deg til å smile og legge merke til hva som ER fint her og nå, ja, da tror jeg livet ditt blir rikt og godt.

Jeg synes det er gøy å trene! Jeg synes jobben er morsom! Men jeg blir veldig sliten av jobben, og føler at jeg trenger litt stille ettermiddag og helg. Men, jeg føler meg veldig kjedelig da

[Gjest Myrthel]

Trøst deg med at de fleste lever et kjedelig liv, unntatt de som har masse penger og overflod av fritid!

Ja, du har vel rett i det. Synes det virker som om alle er så aktive på fritida. Mens jeg bare vil være alene, og tusle litt rundt hjemme. Noen ganger velger jeg å være alene hjemme, men så kjeder jeg meg etterhvert.

[citygirl]

Jeg synes det er gøy å trene! Jeg synes jobben er morsom! Men jeg blir veldig sliten av jobben, og føler at jeg trenger litt stille ettermiddag og helg. Men, jeg føler meg veldig kjedelig da

Kjedelig fordi andre lever så mye mer spennende enn deg? Eller fordi du tror du går glipp av noe?

Husk at de aller aller fleste lever akkurat som deg:-)

Bortsett fra at ikke alle er like flinke til å trene, kanskje?

*lol*

[Gjest Myrthel]

Kjedelig fordi andre lever så mye mer spennende enn deg? Eller fordi du tror du går glipp av noe?

Husk at de aller aller fleste lever akkurat som deg:-)

Bortsett fra at ikke alle er like flinke til å trene, kanskje?

*lol*

ja, det kan tenkes at jeg går glipp av mye sosialt. Det jeg gjør, gjør jeg stort sett alene, eller med kjæresten. Men, jo, det går vel mye på det å leve opp til ytre forventninger også. For jeg er jo ganske fornøyd selv. Men jeg vet at familien f.eks skulle ønske jeg tok mer kontakt. Selv synes jeg at hvis jeg skal bli mer sosial må det være sammen med noen som driver med samme hobby el. Noen jeg kan gjøre ting sammen med. For jeg orker ikke sitte på rompa å småprate om været. Er ikke så glad i fester heller. Liker å være i aktivitet, gjerne sammen med noen, det er vel der savnet ligger.

[Anonym 82]

Hei, det der var jo oppskriften på livet mitt!

Får stadig klager fra gamle venner og familie for at jeg aldri tar meg en tur, aldri inviterer folk hjem, aldri fester lenger og aldri tar kontakt. Men jeg er bare ikke sånn! Går jeg ut en kveld, kjeder jeg bare vettet av meg og tenker på hvor mye jeg heller skulle ha sittet i sofaen sammen med samboeren og sett en film.

Jeg har brukt lang tid på å finne den rette gutten for meg, og jeg legger mye penger i å gjøre hjemmet mitt koselig. Så hvorfor skal jeg ikke bare være hjemme og nyte det? Jeg har en veldig sosial jobb, og trenger derfor ikke folk rundt meg på fritiden. Elsker å bruke tid sammen med samboeren i hjemmet vårt som jeg er så glad i, så da blåser jeg i om andre mener jeg har et kjedelig liv!

[Gjest Myrthel]

Hei, det der var jo oppskriften på livet mitt!

Får stadig klager fra gamle venner og familie for at jeg aldri tar meg en tur, aldri inviterer folk hjem, aldri fester lenger og aldri tar kontakt. Men jeg er bare ikke sånn! Går jeg ut en kveld, kjeder jeg bare vettet av meg og tenker på hvor mye jeg heller skulle ha sittet i sofaen sammen med samboeren og sett en film.

Jeg har brukt lang tid på å finne den rette gutten for meg, og jeg legger mye penger i å gjøre hjemmet mitt koselig. Så hvorfor skal jeg ikke bare være hjemme og nyte det? Jeg har en veldig sosial jobb, og trenger derfor ikke folk rundt meg på fritiden. Elsker å bruke tid sammen med samboeren i hjemmet vårt som jeg er så glad i, så da blåser jeg i om andre mener jeg har et kjedelig liv!

Å , er det fler av oss! Godt å høre at andre tar samme valg som meg. Jeg føler ofte at det er noe galt med meg. Føler også et stadig press om at jeg burde invitere folk, og at jeg burde være mer sosial. Har grublet fælt på det her. Min jobb er også veldig sosial, jeg har mange rundt meg, og det er høyt støynivå. Det er så deilig å komme hjem til fristedet vårt, hjemmet som jeg er så glad i. Men foreldrene mine har alltid sagt at det ikke holder å bare satse på en. Hva om man mister denne ene? Skal man virkelig gå rundt i frykt for samlivsbrudd? Er det ikke heller riktig å bruke tiden til å dyrke forholdet? Jeg er så usikker på meg selv. Har aldri vært den som lett får venner, og jeg har lagt så mye vekt på dette. Men når jeg tenker meg om, så ønsker jeg ikke å gå ut om kvelden på fest, eller på byen slik venner gjør. En å trene med kunne vært litt greit da men.

[Gjest Myrthel]

Hei, det der var jo oppskriften på livet mitt!

Får stadig klager fra gamle venner og familie for at jeg aldri tar meg en tur, aldri inviterer folk hjem, aldri fester lenger og aldri tar kontakt. Men jeg er bare ikke sånn! Går jeg ut en kveld, kjeder jeg bare vettet av meg og tenker på hvor mye jeg heller skulle ha sittet i sofaen sammen med samboeren og sett en film.

Jeg har brukt lang tid på å finne den rette gutten for meg, og jeg legger mye penger i å gjøre hjemmet mitt koselig. Så hvorfor skal jeg ikke bare være hjemme og nyte det? Jeg har en veldig sosial jobb, og trenger derfor ikke folk rundt meg på fritiden. Elsker å bruke tid sammen med samboeren i hjemmet vårt som jeg er så glad i, så da blåser jeg i om andre mener jeg har et kjedelig liv!

sorry at jeg maser sånn, men jeg bare lurer på en ting, du savner ingenting du? Du har det bra slik? Føler du deg egoistisk, fordi du tenker på deg selv og dine behov? (jeg anklager deg ikke bare lurer) Plages du av dårlig samvittighet for at du velger å leve slik? Hvis ikke, hvordan takler du alt maset?

[Anonym 82]

Å , er det fler av oss! Godt å høre at andre tar samme valg som meg. Jeg føler ofte at det er noe galt med meg. Føler også et stadig press om at jeg burde invitere folk, og at jeg burde være mer sosial. Har grublet fælt på det her. Min jobb er også veldig sosial, jeg har mange rundt meg, og det er høyt støynivå. Det er så deilig å komme hjem til fristedet vårt, hjemmet som jeg er så glad i. Men foreldrene mine har alltid sagt at det ikke holder å bare satse på en. Hva om man mister denne ene? Skal man virkelig gå rundt i frykt for samlivsbrudd? Er det ikke heller riktig å bruke tiden til å dyrke forholdet? Jeg er så usikker på meg selv. Har aldri vært den som lett får venner, og jeg har lagt så mye vekt på dette. Men når jeg tenker meg om, så ønsker jeg ikke å gå ut om kvelden på fest, eller på byen slik venner gjør. En å trene med kunne vært litt greit da men.

Skal man ha dårlig samvittighet for å leve sitt eget liv slik man ønsker??

Noen ganger har jeg dårlig samvittighet overfor et par av mine nærmeste venner. De tar kontakt og gir meg ikke opp, og likevel er jeg så dårlig på å ta meg tid til dem... Derfor tar jeg liksom et røsk en gang i blandt, og finner på noe hyggelig sammen med de nærmeste. Det kan være når samboeren min er borte, at jeg inviterer med meg en venn ut for å spise for eksempel. Men familien min har nok mer eller mindre gitt meg opp, og det er helt ok, for da slipper jeg maset!

Har jo selvfølgelig fått høre den jeg også, om at jeg trenger flere "bein å stå på" enn samboeren min. Men jeg er helt enig med deg. Vi begge jobber mye, og den tiden jeg har utenom, vil jeg heller bruke på å pleie forholdet enn å sørge for at jeg lander mykt dersom det skulle ta slutt. Et samlivsbrudd SKAL gjøre vondt og være vanskelig, nettopp fordi man skal legge alle sine ressurser i det. Det er den eneste måten det kan holde på, tror nå jeg. Jeg har mine egne to bein å stå på hvis det, gud forby, skulle ta slutt, og dem har jeg alltid stolt på:-) Derfor legger jeg all min tid og energi i de tingene som virkelig betyr noe for meg!

Selvfølgelig hender det jo at jeg tenker på alle de tingene jeg aldri gjør, som å gå ut for eksempel. Men jeg tror det er fordi jeg sammenligner livet mitt med livene til andre jeg kjenner. Det er bare det at hvis jeg ser på livene deres har de mange fellestrekk. Ingen av dem ser ut til virkelig å ha det godt! De stresser og maser og ser ut til å være på leting etter ro. De tingene jeg trenger for å være et helt menneske med sjelefred, finner jeg mellom mine egne fire vegger! Og med den tanken synker jeg ned i min samboers armkrok med tekoppen i hånda og katten på fanget:-)

[Gjest Myrthel]

Skal man ha dårlig samvittighet for å leve sitt eget liv slik man ønsker??

Noen ganger har jeg dårlig samvittighet overfor et par av mine nærmeste venner. De tar kontakt og gir meg ikke opp, og likevel er jeg så dårlig på å ta meg tid til dem... Derfor tar jeg liksom et røsk en gang i blandt, og finner på noe hyggelig sammen med de nærmeste. Det kan være når samboeren min er borte, at jeg inviterer med meg en venn ut for å spise for eksempel. Men familien min har nok mer eller mindre gitt meg opp, og det er helt ok, for da slipper jeg maset!

Har jo selvfølgelig fått høre den jeg også, om at jeg trenger flere "bein å stå på" enn samboeren min. Men jeg er helt enig med deg. Vi begge jobber mye, og den tiden jeg har utenom, vil jeg heller bruke på å pleie forholdet enn å sørge for at jeg lander mykt dersom det skulle ta slutt. Et samlivsbrudd SKAL gjøre vondt og være vanskelig, nettopp fordi man skal legge alle sine ressurser i det. Det er den eneste måten det kan holde på, tror nå jeg. Jeg har mine egne to bein å stå på hvis det, gud forby, skulle ta slutt, og dem har jeg alltid stolt på:-) Derfor legger jeg all min tid og energi i de tingene som virkelig betyr noe for meg!

Selvfølgelig hender det jo at jeg tenker på alle de tingene jeg aldri gjør, som å gå ut for eksempel. Men jeg tror det er fordi jeg sammenligner livet mitt med livene til andre jeg kjenner. Det er bare det at hvis jeg ser på livene deres har de mange fellestrekk. Ingen av dem ser ut til virkelig å ha det godt! De stresser og maser og ser ut til å være på leting etter ro. De tingene jeg trenger for å være et helt menneske med sjelefred, finner jeg mellom mine egne fire vegger! Og med den tanken synker jeg ned i min samboers armkrok med tekoppen i hånda og katten på fanget:-)

Takk for fine innlegg! Det er så in i tiden å være sosial og ha masse venner, og leve "utenfor hjemmet" Men jeg synes det er viktig å trives i eget selskap. Å være en del av en vennegjeng har aldri vært noe ønske fra min side. Mange føler at de ikke har noen å betro seg stil, selv om de har stor omgangskrets. Man trenger ikke så mange, men man trenger noen nære.

[Gjest velge hva slags liv man vil leve]

Tv er en stor tidstyv. Etter at jeg lærte å skru av tv'n og redusere internett, har jeg fått tid til mye mer.

Hvis du trener hver bidige dag, til og med i helgene, høres det ut som litt for mye trenings-avhengighet også....

[Gjest Myrthel]

Tv er en stor tidstyv. Etter at jeg lærte å skru av tv'n og redusere internett, har jeg fått tid til mye mer.

Hvis du trener hver bidige dag, til og med i helgene, høres det ut som litt for mye trenings-avhengighet også....

Jeg mosjonerer hver eneste dag, minst en time. Men jeg trener ikke hardt hver dag. Hva skal jeg gjøre hvis jeg skal mosjonere mindre da? I dag, f.eks trente jeg om morgenen, og resten av dagen har jeg sett på tv. Noen forslag til hva jeg kan finne på hvis jeg skal trene mindre og se mindre på tv?

[Anonym 82]

Takk for fine innlegg! Det er så in i tiden å være sosial og ha masse venner, og leve "utenfor hjemmet" Men jeg synes det er viktig å trives i eget selskap. Å være en del av en vennegjeng har aldri vært noe ønske fra min side. Mange føler at de ikke har noen å betro seg stil, selv om de har stor omgangskrets. Man trenger ikke så mange, men man trenger noen nære.

Akkurat det jeg mener også! Og det jeg lever etter. Jeg har ikke noe problem med å skaffe meg venner, men har vel egentlig aldri sett helt poenget... Jeg trenger et par nære som jeg kan prate med. Jeg har ei barndomsvenninne og en homsevenn, og de dekker faktisk alle de behovene jeg har når det gjelder venner.

Jeg har hatt en rotete barndom og oppvekst, og har gjennom erfaring lært hvilke ting man virkelig trenger her i livet! Har sakte men sikkert fått samlet min egen lille "skattekiste", og jeg lever for disse tingene!

[Gjest velge hva slags liv man vil leve.]

Jeg mosjonerer hver eneste dag, minst en time. Men jeg trener ikke hardt hver dag. Hva skal jeg gjøre hvis jeg skal mosjonere mindre da? I dag, f.eks trente jeg om morgenen, og resten av dagen har jeg sett på tv. Noen forslag til hva jeg kan finne på hvis jeg skal trene mindre og se mindre på tv?

Ring ei venninne eller to og spør om de vil: Komme på besøk, ta imot besøk, rusle en tur sammen, gå på cafe, se en utstilling sammen osv.

Da får du vært mer sosial og får nye impulser.

Du kan også prøve å finne deg en ny hobby (som ikke har med TV eller internett eller trening å gjøre), helst en som innebærer å treffe nye mennesker. Hva med å: Begynne på malekurs, språkkurs, trommekurs, fuglekikking, bare for å nevne noe?

[Gjest Myrthel]

Ring ei venninne eller to og spør om de vil: Komme på besøk, ta imot besøk, rusle en tur sammen, gå på cafe, se en utstilling sammen osv.

Da får du vært mer sosial og får nye impulser.

Du kan også prøve å finne deg en ny hobby (som ikke har med TV eller internett eller trening å gjøre), helst en som innebærer å treffe nye mennesker. Hva med å: Begynne på malekurs, språkkurs, trommekurs, fuglekikking, bare for å nevne noe?

Du sier altså at jeg bør være mer sosial, og trene mindre og se mindre på tv. Tanken på å be noen eller å gå bort stresser meg. Redd for å ikke være uthvilt og opplagt til neste arbeidsdag.

Ja, jeg er avhengig av trening for å bekjempe angst og depresjon. Jeg trener veldig variert, men altså alene. Kunne godt tenke meg å trene noe lagidrett på lavt nivå, jeg er ikke god på sånt men det er litt gøy. Finnes det noe sånt da? Har inntrykk av at alt er på høyt nivå.

Jeg føler ubehag og blir stresset av å være sammen med folk, og å ha for me program i helgene. Men du har rett, jeg bør se minre på tv. Tidligere var jeg flinkere til å lese, eller tegne. Jeg er altfor rastløs til slikt nå. Gjør litt husarbeid da.

Du sier jeg trener for mye. Men jeg er ikke tynn! Jeg gjør det for mitt eget velvære. Poenget er vel det at andre synes jeg har feil prioriteringer. Der er du enig skjønner jeg

[Gjest Myrthel]

Takk, dere som svarte/svarer. Føler meg så selvsentrert nå. Jeg er vel i en fase der jeg forsøker å lete etter meningen. Dere har hjulpet meg litt på veien, tusen takk!

[Gjest velge hva slags liv man vil leve]

Du sier altså at jeg bør være mer sosial, og trene mindre og se mindre på tv. Tanken på å be noen eller å gå bort stresser meg. Redd for å ikke være uthvilt og opplagt til neste arbeidsdag.

Ja, jeg er avhengig av trening for å bekjempe angst og depresjon. Jeg trener veldig variert, men altså alene. Kunne godt tenke meg å trene noe lagidrett på lavt nivå, jeg er ikke god på sånt men det er litt gøy. Finnes det noe sånt da? Har inntrykk av at alt er på høyt nivå.

Jeg føler ubehag og blir stresset av å være sammen med folk, og å ha for me program i helgene. Men du har rett, jeg bør se minre på tv. Tidligere var jeg flinkere til å lese, eller tegne. Jeg er altfor rastløs til slikt nå. Gjør litt husarbeid da.

Du sier jeg trener for mye. Men jeg er ikke tynn! Jeg gjør det for mitt eget velvære. Poenget er vel det at andre synes jeg har feil prioriteringer. Der er du enig skjønner jeg

Ja men da stiller deg seg annerledes syns jeg, hvis du trener for å minske angst og depresjon. Det er jo veldig bra! For mange (som ikke lider av dette) kan trening av og til bli en slags besettelse som hindrer dem i å gjøre andre verdifulle ting.

Kanskje du kunne kombinere trening med det å treffe andre på en trygg måte da? Feks begynne på dans, som internasjonal folkedans, ringdans eller salsa? Da er du sosial samtidig som det skjer på en litt begrenset måte (ved at dere gjør noe sammen framfor å snakke bare).

Vel det var jo bare et forslag.

[Gjest Myrthel]

Ja men da stiller deg seg annerledes syns jeg, hvis du trener for å minske angst og depresjon. Det er jo veldig bra! For mange (som ikke lider av dette) kan trening av og til bli en slags besettelse som hindrer dem i å gjøre andre verdifulle ting.

Kanskje du kunne kombinere trening med det å treffe andre på en trygg måte da? Feks begynne på dans, som internasjonal folkedans, ringdans eller salsa? Da er du sosial samtidig som det skjer på en litt begrenset måte (ved at dere gjør noe sammen framfor å snakke bare).

Vel det var jo bare et forslag.

Ja, det var ikke så dum ide. Takk! Jeg burde kanskje sagt det da, men jeg har sosial angst. Derfor har det vært viktig for meg å holde meg aktiv til tross for at jeg er mye alene, for å unngå depresjon. Men å være i aktivitet sammen med andre høres bra ut.