Bare gruer meg til fødsel.

[Gjest Veranda]

Jeg har ikke fødselsangst i grunnen, SÅ redd er jeg ikke. Jeg koser meg med å gå gravid, og gleder meg til å få lille nurket i hus, men selve fødselen vil jeg gjerne få slippe. Jeg har hittill bare skøvet det foran meg og latt være å tenke på det, men nå nærmer det seg (2 mnd til) og tanken på at jeg må føde ødelegger litt av gleden ved å gå gravid. Jeg har født før så jeg vet hva jeg må gjennom, vet jo at jeg overlever og at det nok går greit, men det er bare noe jeg har så utrolig liten lyst til å gå gjennom igjen!!!

Smertene er helt for j... og slik skal man ligge i timesvis. Bare tanken på det er til å begynne å grine av.. Epidural kan man vel få, men tror nesten at tanken på å få en sprøyte inn i ryggen (grøss) er enda mer fryktinngytende! Keisersnitt kunne nesten friste, men der har man den srøyten i ryggen igjen... evt narkose og det skremmer meg og (redd for å ikke våkne igjen).

Er det andre som har det sånn? Føler ikke for å ta dette opp med jordmor da jeg ikke føler at jeg har angst for å føde og føler i grunnen ikke at hun kan gjør noe fra eller til i forhold til sånn jeg har det.

Sukk.. takk for at du gadd lese.

[Solsikkefrø]

Tenkte bare jeg skulle prøve å si noen trøstende ord når det gjelder epidural. Du kjenner ikke sprøyten som settes i ryggen, og du får ha epiduralen til et par timer etter fødselen Du får først litt bedøvelse i huden og så setter de den rett under midten på ryggen. Jeg har aldri hørt om noen som har kjennt stikket eller har syntes det var vondt. Jeg prøvde både lystgass, akupunktur og varme omslag under riene, men det var fælt syntes jeg. Og da jeg fikk tilbud om epidural, takket jeg ja, men ble nervøs rett før de stakk. Jeg satt å ventet og ventet på at de skulle bli ferdige der bak slik at jeg kunne legge meg tilbake i sengen, men det viste seg at de hadde satt den for lenge siden og det var _jeg_ som bare ikke hadde kjennt det

Så epidural kan du ta i den sjønneste visshet om at det er helt smertefritt å sette Men gå til fødselen med åpent sinn (somm legen min sa) og ikke planlegg noe på forhånd. Du har god tid på deg til å finne ut av ting når du er der i situasjonen, og det er DU som er sjefen! Men prøv å avvent lengst mulig med epidural (men ikke for lenge, da kan det hende det blir for sent å sette den.) Og siden du er flergangsfødende, går det i 90% av alle tilfellene mye kjappere enn første gangen

Lykke til, og gled deg masse over graviditeten. Ikke ta sorgene på forskudd, for det er NÅ du lever! Jeg er helt sikker på at når du først er i situasjonen, så går alt så fort at du får ikke tid å tenke. Og plutselig ligger det lille nurket på magen din

[Gjest klem til deg]

Du burde absolutt ta det opp med jordmor (eller be om henvisning til noen på sykehuset ditt som jobber med dette).

En som er flink vil kunne hjelpe deg med å fokusere på det som kan forberedes / gjøre opplevelsen bedre. Selv om du ikke har lammende fødselsangst, kan man jo jobbe for å få en så god fødselsopplevelse som mulig.

Veldig mange opplever den andre fødselen som mye lettere og mindre smertefull enn den første. Selvsagt kan man ikke vite noe på forhånd, men det kan være en trøst at det høyst sansynlig går lettere denne gangen.

Jeg har bare gode epiduralopplevelser, både under fødsel og under en operasjon i benet. Jeg kjente lite til stikket i ryggen.

Jeg har vært en rekke ganger i narkose også, våknet som jeg skulle etterpå, hver gang! ;-)

[Gjest lykke til]

Jeg hadde det sånn og snakket med jordmor. 2. gang gikk bedre, også fordi jeg leste om fødselsforløpet osv. så jeg var godt forberedet.

[Gjest AveM]

Min siste fødsel var den aller beste, kan omtrent ikke huske noen smerter.

Jeg forberedte meg grundig mentalt. Jeg leste detaljer rundt hver fase i en fødsel. Det viktigste var at jeg skulle glede meg til vonde rier, for de vonde riene ville føre meg raskere til babyen. Og når du ser fram til en rie slapper kroppen av på en annen måte enn når du gruer deg. Da blir man anspent, noe som kan både forlenge fødselen og stoppe rier en stund. Ja, hos meg stoppet riene en gang helt opp da jeg ankom sykehuset. Det ble veldig skremmende og alvorlig å havne på fødestua.

Lykke til, det går nok bra

[Gjest pekka]

Jo snakk med jordmor og hør om sykehuset-fødestuen er i kontakt med akupunktør. De kan nemlig dette med å døyve smertene

[Gjest togli]

Når det gjelder selve epiduralen, så er det ingenting å grue seg for! Jeg var livredd sprøyter, men husker knapt at de stakk... Jeg tror jeg fikk lokalbedøvelse i ryggen før de satte epiduralen? Selve epiduralsprøyta ble tatt midt mellom to rier og jeg hadde nok med å tenke på å slappe av ;-)

Andre fødsel går som regel også lettere enn den første, om det er en trøst?

[Gjest GA]

Jeg har to barn, og hadde en litt tøff fødsel med førstemann, presset veldig lenge uten å få ut ungen, måtte på drypp etc.

Jeg trøstet meg med at de fleste sier at nummer to er lettere enn nummer en. i tillegg gikk jeg gjennom fødselsjournalen min med jordmor, og fikk skrevet opp endel ting jeg ville ha annerledes.

Fødsel nr to var mye lettere enn nr en, til tross for at ungen var bare 48 cm men 3980 gram. Jeg fikk riestimulering tidligere, og slapp den lange trykketida som var så slitsom med nr en, og jeg visste mer om hvilke stillinger som fungerte for meg.

Ta det opp med jordmor, snakk deg igjennom den første fødselen, jeg tror det hjelper veldig å snakke masse om det man gruer seg til!

Lykke til med fødselen! Tenk for en premie som venter på andre siden av den! Heldiggris!

[ylvali1365381015]

hei!

jeg har født to relativt store barn på helt forskjellig vis. første gang var jeg ikke forberedt og antok en helt passiv rolle i forhold til det som skjedde. jeg lå under hele fødselen, fullstendig vippet av pinnen og håpet jordmor skulle styre det hele i havn på best mulig måte.

det ble etterhvert uutholdelig. jeg visste ikke hva jeg skulle bruke hverken hjelpemidler, mannen min eller kroppen min til. jeg fikke epidural med sju cm åpning. men jeg husker ikke annet enn at det var vondt.

andre gang brukte jeg hele svangerskapet til å forberede meg mentalt. leste bøker (anbefaler "fødselsopplevelser"), så filmer, snakket med venner og fant en nettside som anbefales på det varmeste: www.birthdiaries.com. det finner man temmelig uretusjerte formidlinger fra alle typer fødsler, det være seg historier og billedserier.

etter å ha sett og lest beskrivelser av hjemmfødsler uten assistanse til og med(!-amerikanerne er gjerne litt ekstreme...), bestemte jeg meg for å føde uten smertelindring selv. jeg opparbeidet tillit til kroppen min og det jeg kunne klare ved hjelp av riktig innstilling og andres erfaringer. jeg valgte å føde på abc, et tilbud de ikke lenger har, desverre, det kvalitet koster jo penger. men finnes det et alternativ til ordinær sykehusfødsel, hadde jeg sjekket ut det.

fødsel nr to var en veldig fin opplevelse. jeg husker stort sett alt annet enn smertene.

jeg var selv aktiv, hadde øvd på massasje av korsryggen sammen med mannen min og følte meg motivert og _trygg_. det har alt og si, tror jeg.

jeg fødte i vann- et stort kar som tillot at jeg kunne skifte stilling som jeg ville. det var en lettelse å komme i temperert vann- like smertestillende som jeg husker epiduralen!

men det ville sikkert ikke vært like deilig i et trangt badekar... selv om vannet i seg selv lindrer og beroliger likefullt.

etter siste fødsel, er jeg så utrolig ydmyk overfor menneskekroppen og selve livet- det er så vakkert og storslagent at jeg føler meg frelst omtrent. en mektig opplevelse, intet mindre. og slik tror jeg min opplevelse er fordi jeg jobbet meg gjennom den frykt og maktesløshet man gjerne føler dersom man ikke kommer på høyden og forholder seg aktivt til prosessen...

gjør fødselen til _sin_, så og si!

uansett hva for tilbud du måtte ha og hva du velger:

lykke til med forberedelsene og fødselen!

husk at du selv kan sette premissene i stor grad og benytt deg av det. slapp av og lytt til kroppen, bruk den og pusten og stemmen...

det går bra skal du se!

håper du får en fin opplevelse!

(selv om det gjør vondt, synes de fleste det, tross alt. :-))

mvh,

[laban]

Du skal ha barn nr. 2? Det har vært mange tråder her om hvordan andre fødsel er i forhold til den første, og nesten alle som svarer, er enige om at det går MYE greiere andre gangen.

For mitt vedkommende var absolutt alt enklere og bedre enn ved første fødsel, selv om babyen var litt større. Det gikk svært mye raskere, så jeg var mindre sliten etterpå, og jeg mistet langt mindre blod, noe som nok også betydde en del for formen de første dagene. Jeg var også mye mindre ødelagt nedentil, så det gjorde ikke vondt å amme, gå, sitte osv.

Jeg tror du kommer til å bli positivt overrasket, men det er helt normalt og en ærlig sak å grue seg. Si fra på sykehuset, de har opplevd det før og kan ta hensyn til det.

Lykke til!

[asterix]

hei!

jeg har født to relativt store barn på helt forskjellig vis. første gang var jeg ikke forberedt og antok en helt passiv rolle i forhold til det som skjedde. jeg lå under hele fødselen, fullstendig vippet av pinnen og håpet jordmor skulle styre det hele i havn på best mulig måte.

det ble etterhvert uutholdelig. jeg visste ikke hva jeg skulle bruke hverken hjelpemidler, mannen min eller kroppen min til. jeg fikke epidural med sju cm åpning. men jeg husker ikke annet enn at det var vondt.

andre gang brukte jeg hele svangerskapet til å forberede meg mentalt. leste bøker (anbefaler "fødselsopplevelser"), så filmer, snakket med venner og fant en nettside som anbefales på det varmeste: www.birthdiaries.com. det finner man temmelig uretusjerte formidlinger fra alle typer fødsler, det være seg historier og billedserier.

etter å ha sett og lest beskrivelser av hjemmfødsler uten assistanse til og med(!-amerikanerne er gjerne litt ekstreme...), bestemte jeg meg for å føde uten smertelindring selv. jeg opparbeidet tillit til kroppen min og det jeg kunne klare ved hjelp av riktig innstilling og andres erfaringer. jeg valgte å føde på abc, et tilbud de ikke lenger har, desverre, det kvalitet koster jo penger. men finnes det et alternativ til ordinær sykehusfødsel, hadde jeg sjekket ut det.

fødsel nr to var en veldig fin opplevelse. jeg husker stort sett alt annet enn smertene.

jeg var selv aktiv, hadde øvd på massasje av korsryggen sammen med mannen min og følte meg motivert og _trygg_. det har alt og si, tror jeg.

jeg fødte i vann- et stort kar som tillot at jeg kunne skifte stilling som jeg ville. det var en lettelse å komme i temperert vann- like smertestillende som jeg husker epiduralen!

men det ville sikkert ikke vært like deilig i et trangt badekar... selv om vannet i seg selv lindrer og beroliger likefullt.

etter siste fødsel, er jeg så utrolig ydmyk overfor menneskekroppen og selve livet- det er så vakkert og storslagent at jeg føler meg frelst omtrent. en mektig opplevelse, intet mindre. og slik tror jeg min opplevelse er fordi jeg jobbet meg gjennom den frykt og maktesløshet man gjerne føler dersom man ikke kommer på høyden og forholder seg aktivt til prosessen...

gjør fødselen til _sin_, så og si!

uansett hva for tilbud du måtte ha og hva du velger:

lykke til med forberedelsene og fødselen!

husk at du selv kan sette premissene i stor grad og benytt deg av det. slapp av og lytt til kroppen, bruk den og pusten og stemmen...

det går bra skal du se!

håper du får en fin opplevelse!

(selv om det gjør vondt, synes de fleste det, tross alt. :-))

mvh,

"hjemmfødsler uten assistanse til og med(!-amerikanerne er gjerne litt ekstreme...), "

Så veldig ekstremt er jo ikke det akkurat da. Super måte å føde på faktisk. ;-)

[KaVa]

Husk at fødsel nr. 2 kan arte seg _helt_ forskjellig enn fødsel nr. 1.

Min første fødsel var fin, men den varte i rundt 36 timer. Det tok på! Jeg var _veldig_ sliten da babyen endelig kom.

Min andre fødsel, derimot, gikk unna i et "hattfokk" poden ble født to timer etter ankomst sykehus. HELT annen fødselsopplevelse, og jeg var i kjempeform etter fødselen.

Jeg har hatt epidural i første fødsel, og det hjalp enormt - når det "står på" gjør den nåla i ryggen absolutt ingenting...

Jeg ville kontakt eføden og snakke med dem om forskjellige fodemåter - stillinger, smertelindring, akupunktur, badekar - you name it!

[Gjest togli]

"hjemmfødsler uten assistanse til og med(!-amerikanerne er gjerne litt ekstreme...), "

Så veldig ekstremt er jo ikke det akkurat da. Super måte å føde på faktisk. ;-)

Men det er ikke alle som har så kjappe fødsler som deg (og meg) da ;-)

Jeg kan tenke meg det er mye verre når fødslene varer i mange timer. Man blir så sliten og takler ikke smertene like bra som når man er uthvilt. Jeg kunne uten problem ha født hjemme, men da måtte jeg ha vært sikker på at jeg slapp å ha kjempevondt i mer enn ca en halvtime ;-)

[Paloma]

Hei, skjønner godt hvordan du har det. Jeg grudde selv mest for fødsel nr 3, orket ikke tanken på å gjøre det ENDA en gang...

Du kan godt ta det opp med jordmor selv om det ikke er 'ornkli' angst, det er jo noe du tenker på.

Nå er det også slik at fødsel nr to vanligvis tar kortere tid, og dermed blir du ikke så sliten.

Dersom du seriøst vurderer keisersnitt pga dette synes jeg absolutt du skal begynne å snakke med noen om det, enten jordmor eller noen andre.

[Paloma]

hei!

jeg har født to relativt store barn på helt forskjellig vis. første gang var jeg ikke forberedt og antok en helt passiv rolle i forhold til det som skjedde. jeg lå under hele fødselen, fullstendig vippet av pinnen og håpet jordmor skulle styre det hele i havn på best mulig måte.

det ble etterhvert uutholdelig. jeg visste ikke hva jeg skulle bruke hverken hjelpemidler, mannen min eller kroppen min til. jeg fikke epidural med sju cm åpning. men jeg husker ikke annet enn at det var vondt.

andre gang brukte jeg hele svangerskapet til å forberede meg mentalt. leste bøker (anbefaler "fødselsopplevelser"), så filmer, snakket med venner og fant en nettside som anbefales på det varmeste: www.birthdiaries.com. det finner man temmelig uretusjerte formidlinger fra alle typer fødsler, det være seg historier og billedserier.

etter å ha sett og lest beskrivelser av hjemmfødsler uten assistanse til og med(!-amerikanerne er gjerne litt ekstreme...), bestemte jeg meg for å føde uten smertelindring selv. jeg opparbeidet tillit til kroppen min og det jeg kunne klare ved hjelp av riktig innstilling og andres erfaringer. jeg valgte å føde på abc, et tilbud de ikke lenger har, desverre, det kvalitet koster jo penger. men finnes det et alternativ til ordinær sykehusfødsel, hadde jeg sjekket ut det.

fødsel nr to var en veldig fin opplevelse. jeg husker stort sett alt annet enn smertene.

jeg var selv aktiv, hadde øvd på massasje av korsryggen sammen med mannen min og følte meg motivert og _trygg_. det har alt og si, tror jeg.

jeg fødte i vann- et stort kar som tillot at jeg kunne skifte stilling som jeg ville. det var en lettelse å komme i temperert vann- like smertestillende som jeg husker epiduralen!

men det ville sikkert ikke vært like deilig i et trangt badekar... selv om vannet i seg selv lindrer og beroliger likefullt.

etter siste fødsel, er jeg så utrolig ydmyk overfor menneskekroppen og selve livet- det er så vakkert og storslagent at jeg føler meg frelst omtrent. en mektig opplevelse, intet mindre. og slik tror jeg min opplevelse er fordi jeg jobbet meg gjennom den frykt og maktesløshet man gjerne føler dersom man ikke kommer på høyden og forholder seg aktivt til prosessen...

gjør fødselen til _sin_, så og si!

uansett hva for tilbud du måtte ha og hva du velger:

lykke til med forberedelsene og fødselen!

husk at du selv kan sette premissene i stor grad og benytt deg av det. slapp av og lytt til kroppen, bruk den og pusten og stemmen...

det går bra skal du se!

håper du får en fin opplevelse!

(selv om det gjør vondt, synes de fleste det, tross alt. :-))

mvh,

Nå ble jeg helt høytidlig her...

[ylvali1365381015]

"hjemmfødsler uten assistanse til og med(!-amerikanerne er gjerne litt ekstreme...), "

Så veldig ekstremt er jo ikke det akkurat da. Super måte å føde på faktisk. ;-)

uten assistanse? dvs uten jordmor til stede? har du gjort det?;-O

jeg har også lest om en kvinne som låste seg inne på soverommet med en dram og gjorde jobben selv. har du gjort det også kanskje? ;-)

hjemmefødsel er ikke ekstremt i seg selv, det var ikke det jeg mente, altså.

min svigermor fødte på arbeidsrommet med nærmeste familie til stede. det var etter sigende en flott opplevelse for dem som var der.

:-)

[ylvali1365381015]

Men det er ikke alle som har så kjappe fødsler som deg (og meg) da ;-)

Jeg kan tenke meg det er mye verre når fødslene varer i mange timer. Man blir så sliten og takler ikke smertene like bra som når man er uthvilt. Jeg kunne uten problem ha født hjemme, men da måtte jeg ha vært sikker på at jeg slapp å ha kjempevondt i mer enn ca en halvtime ;-)

hihi, siste fødsel varte i seks timer etter ankomst på fødeavd.

kun siste time var drøy, hodet stod fast i åpningen i en evighet. men jeg var så dopet på endorfiner og helt i min egen verden. tiden fløt bare. hørte musikk vi hadde med hjemmefra, sol og vind flommet inn gjennom åpent vindu... en høytidelig og sakral stemning... helt hinsides. trenger ikke kunstig dop da vettu! ;-)

men har hørt om at mange opplever det helt annerledes enn jeg, det kan vare i over ett døgn,feks. da er det jo fint å være i nærheten av andre hjelpemidler, feks epidural.

:-)

[Paloma]

hihi, siste fødsel varte i seks timer etter ankomst på fødeavd.

kun siste time var drøy, hodet stod fast i åpningen i en evighet. men jeg var så dopet på endorfiner og helt i min egen verden. tiden fløt bare. hørte musikk vi hadde med hjemmefra, sol og vind flommet inn gjennom åpent vindu... en høytidelig og sakral stemning... helt hinsides. trenger ikke kunstig dop da vettu! ;-)

men har hørt om at mange opplever det helt annerledes enn jeg, det kan vare i over ett døgn,feks. da er det jo fint å være i nærheten av andre hjelpemidler, feks epidural.

:-)

Hjemmefødsler hadde vært greit hvis man kunne garantere at det ikke oppstod komplikasjoner. I motsatt fall er det kjekt med leger og utstyr tilgjengelig.

Barnefødsler er en risikosport..

[vin]

hihi, siste fødsel varte i seks timer etter ankomst på fødeavd.

kun siste time var drøy, hodet stod fast i åpningen i en evighet. men jeg var så dopet på endorfiner og helt i min egen verden. tiden fløt bare. hørte musikk vi hadde med hjemmefra, sol og vind flommet inn gjennom åpent vindu... en høytidelig og sakral stemning... helt hinsides. trenger ikke kunstig dop da vettu! ;-)

men har hørt om at mange opplever det helt annerledes enn jeg, det kan vare i over ett døgn,feks. da er det jo fint å være i nærheten av andre hjelpemidler, feks epidural.

:-)

Enda lettere fødsel her ;o)

Med min første våkna jeg rundt 4 om natta.

Kjente "noe" var på gang.

Annkom sykehuset klokka 5 og klokka 6 var hun ute i den store verden!

Med nummer to tok det litt lengre tid,men jeg spiste marsjepansjokolade helt frem til pressriene.

Det var påsketider ;o)

(begge var rundt 4 kilo)

Verst var det med minsten; måtte settes i gang 2 mnd. og riene var helt anderledes.

Selv om hun var knøttliten....

[ylvali1365381015]

Enda lettere fødsel her ;o)

Med min første våkna jeg rundt 4 om natta.

Kjente "noe" var på gang.

Annkom sykehuset klokka 5 og klokka 6 var hun ute i den store verden!

Med nummer to tok det litt lengre tid,men jeg spiste marsjepansjokolade helt frem til pressriene.

Det var påsketider ;o)

(begge var rundt 4 kilo)

Verst var det med minsten; måtte settes i gang 2 mnd. og riene var helt anderledes.

Selv om hun var knøttliten....

jøje meg, det var saker.

to timer? og attpåtil med godteskåla og påskekryssord! ;-D

da er du heldig. rart hvordan det kan variere fra gang til gang også da!

:-)