NHD, kan du svare på dette`?

[serenity777]

Jeg har siden jeg vært liten vært helt blottet for ambisjoner. Jeg har etter 16 års alder foretrukket ensomhet. Jeg kan bli glad i jenter, men til tider er jeg extremt innadvent. Jeg synes alt er slitsomt, og har ikke stamina for noe. Jeg har hatt tvangstanker, men manglet mye av innsikten mange andre har. Jeg har også skremmende mye hat imeg, jo mere jeg går ut jo mere jeg hater. Er jeg håpløst som er fornøyd med å gå på uføretrygd, og ikke ha noe annet nettverk enn familien`? Hvis jeg noengang for noen intresser, begynner jeg å få motsstridene følesler med en gang.Og forandrer mening ganske ofte. Men jeg kjenner et raseri brygge opp imeg, mot visse folk, som skremmer meg, det er nesten så jeg mister kontrollen. Hater så sterkt.

I tillegg til dette har jeg hatt perioder med det legene har kalt ocd med vrangforestillingers styrke.

[Gjest Hei33]

Hei! :-)

Jeg synes ikke at det er noe galt i å være fornøyd med å gå på uføretrygd. Du har nok prøvd alternativene, og funnet ut at trygd faktisk er det beste for deg. Det er ikke noe å skamme seg over. Du får trygd fordi du trenger det!

Ellers ønsker jeg at du finner løsning på de problemene du ellers tar opp i innlegget ditt. Lykke til!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Evnen til realistisk og sunn resignasjon er en styrke i personligheten.

Dersom set er helt urealistisk at du skal kunne bli arbeidsfør, er det utmerket at du er fornøyd med å være uføretrygdet :-)