Har jeg fått placebo? ;-)

[natolars]

Hei!

Jeg har plutselig begynt å få et mye mindre søvnbehov etter jeg slutta med Seroquel, noe som i og for seg "makes sense".

Men jeg går fremdeles på 120mg Tolvon, 7,5mg Zyprexa og 600mg Lamictal. Burde ikke det gjøre meg bittelitt trøtt, iallefall?

Jaja, luksusproblem egentlig. Det var jo verre å gå rundt og være trøtt nesten hele dagen.

I tillegg har jeg omtrent ikke angst og jeg er tilbøyelig til å si at jeg har det litt bra akkurat nå.

Skremmende... ;-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nei, du har ikke fått placebo.

Men her på dette forum dominerer bivirkningsfundamentalistene. Også din forrige tråd hadde besøk av slike.

Dette fordreier virkeligheten, og en glemmer lett det som er det vanligste ved bruk av medisinene: Betydelig god effekt og minimale bivirkninger.

Lykke til videre :-)

[thinkerbell]

nyt det heller du -istede for å tenke så mye...

[Gjest zyprexaa]

Nei, du har ikke fått placebo.

Men her på dette forum dominerer bivirkningsfundamentalistene. Også din forrige tråd hadde besøk av slike.

Dette fordreier virkeligheten, og en glemmer lett det som er det vanligste ved bruk av medisinene: Betydelig god effekt og minimale bivirkninger.

Lykke til videre :-)

ingen skriver vel inn og spør om bivirkninger hvis de ikke har noen!!??

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

ingen skriver vel inn og spør om bivirkninger hvis de ikke har noen!!??

Sant nok.

Det er ikke de jeg skriver om. Det er den lille gruppen som "bor" her, og som må fortelle alle nye brukere om de forferdelige bivirkningene de selv har hatt og/eller har lest/hørt om.

[natolars]

nyt det heller du -istede for å tenke så mye...

Aner jeg litt sarkasme her...?

[thinkerbell]

Aner jeg litt sarkasme her...?

nei.. absolutt ikke, bare ment som at dersom noe fungerer.. så nyt det - fordi det hender så altfor sjeldent

[inkink]

Sant nok.

Det er ikke de jeg skriver om. Det er den lille gruppen som "bor" her, og som må fortelle alle nye brukere om de forferdelige bivirkningene de selv har hatt og/eller har lest/hørt om.

personlig ville jeg vært veldig glad hvis jeg hadde visst hva jeg kunne risikere med ssri. Legen sa at cipralex var så ren av den ikke gav bivirkninger i det hele tatt. ei heller seponerings-problemer--

meg har de ødelagt utrolig mye for, og jeg synes det er viktig at folk vet at det er en svært individuell medisin, som kan gå begge veier-

det er grunnen til at jeg skriver om mine erfaringer her.

Ikke for å skremme, men for å opplyse.

[bugge -jenta]

personlig ville jeg vært veldig glad hvis jeg hadde visst hva jeg kunne risikere med ssri. Legen sa at cipralex var så ren av den ikke gav bivirkninger i det hele tatt. ei heller seponerings-problemer--

meg har de ødelagt utrolig mye for, og jeg synes det er viktig at folk vet at det er en svært individuell medisin, som kan gå begge veier-

det er grunnen til at jeg skriver om mine erfaringer her.

Ikke for å skremme, men for å opplyse.

Jeg synes det er helt greit å skrive om sine opplevelser av medisinen. Gjør det selv. Men det er viktig å skrive nyansert om det, og det synes jeg du gjør nå. Når en er helt oppe i det, vil en bare advare alle, for det er så traumatisk. Men du skriver om mennesker som har blitt hjulpet av cipralex også. Og det er en stor forskjell som den som eventuelt skal begynne med medisinen tar med seg.

Slik jeg forstår NHD synes han det er uheldig med _generaliseringer_ utifra sine opplevelser på individnivå. Kanskje gjorde du det litt i begynnelsen av traumet ditt, men jeg synes ikke du gjør det nå lenger. Det er viktig at noen forteller din historie også, så lenge de får høre at den tross alt tilhører sjeldenheten statistisk sett. Det gjør det ikke bedre for deg selvsagt. Det var godt du kom deg av den medisinen til slutt. Selv har jeg seponert ned til 5 mg, og jeg har ikke merket noe til det. Har gjort det ganske raskt også. Kroppene våre reagerer jammen forskjellig på ting.

[inkink]

Jeg synes det er helt greit å skrive om sine opplevelser av medisinen. Gjør det selv. Men det er viktig å skrive nyansert om det, og det synes jeg du gjør nå. Når en er helt oppe i det, vil en bare advare alle, for det er så traumatisk. Men du skriver om mennesker som har blitt hjulpet av cipralex også. Og det er en stor forskjell som den som eventuelt skal begynne med medisinen tar med seg.

Slik jeg forstår NHD synes han det er uheldig med _generaliseringer_ utifra sine opplevelser på individnivå. Kanskje gjorde du det litt i begynnelsen av traumet ditt, men jeg synes ikke du gjør det nå lenger. Det er viktig at noen forteller din historie også, så lenge de får høre at den tross alt tilhører sjeldenheten statistisk sett. Det gjør det ikke bedre for deg selvsagt. Det var godt du kom deg av den medisinen til slutt. Selv har jeg seponert ned til 5 mg, og jeg har ikke merket noe til det. Har gjort det ganske raskt også. Kroppene våre reagerer jammen forskjellig på ting.

ja, mitt tilfelle tilhører sjeldenhetene, iallefall så ille som det ble for meg.

MEN det er nok en stor gråsone her, for det er nok mange som går opp igjen i dose når de merker de blir dårligere. Holdt på å gjøre det selv og, bare for å slippe unna de forferdelige abstinensene, men visste at jeg kom til å føle meg totalt fanget, dersom jeg ikke gjennomførte seponeringen.

Jeg fikk litt for mange panikkanfall av dem, i tillegg til at de ikke hjalp nok på de psykosomatiske plagene.

Psykiateren rådet meg til å få det ut av systemet. Og råder meg til aldri å prøve igjen:=))-- og det er jo ille nå som jeg for alvor vet hva en depresjon er--- hva skal jeg bruke dersom det for alvor slår til igjen....?? for det vat rett og slett grusomt.. trodde jeg skulle revne innvendig jeg.

Både psykiatikeren min og overlegen på den klinikken jeg var innlagt på i 4 uker i sommer kaller dette rett ut ssri abstinenser..... og at slike tilfeller er rapportert før. Men sikkert sjeldent.

Jeg fikk alt som er skrevet om seponerings syndrom på en gang. Det var virkelig ille.

--Og jeg sliter med etterdønninger ennå. Økt angst(for panikk) og for første gang i mitt liv--- deprejson. I tillegg til sove medisin og kvalmestillende på sykehuset fikk jeg både xanor (1,5 mg)men-- (0,5 nå) og zyprexa (2,mg>) som hjelpemiddel for i det hele tatt og greie dette. Så nå går jeg på dette....."antipsykotika" for å reparere på det som ssri har ødelagt meg med....Hvor skal liksom dette ende... Før greide jeg meg med 7,5-10 mg valium daglig. Gikk på jobb og fungerte. Tungt ja, men jeg fungerte.

Det skulle liksom være et forsøk denne ssri behandligen. Om det kunne hjelpe på min somatiserte GAD. Så jeg synes jeg har lov å være litt bitter.Jeg ble fortalt at de var så milde og fine, av legen, og jeg måtte for all del ikke sammenligne disse med seroxat og anafranil som jeg tidligere hadde hatt trøbbel med å komme av.... Men jeg vet jo selvsagt at de ble foreskrevet til meg for å hjelpe meg-- ikke motsatt- men det ble altså veldig feil.

For det er så mye som ble ødelagt for meg med hensyn til arbedsliv og sosial omgang, og det at jeg er fryktelig lei meg. Sliter meg mellom dagene-særlig om morgenene. Jeg bor landlig og etter gjentatte panikkanfall i bil på cipralex, tør jeg ikke kjøre lenger. Jeg stopper rett og slett og puste og svelge bare jeg kommer bak et ratt... ja ..det er til å le av, men det skjer helt mekanisk. Angsten overstyrer meg helt. Så nå sitter jeg bare her hjemme, kommer ingen plass, arbeid, venner og kjente (som bor litt unna) og som jeg besøkte både tidt og ofte før er nå en saga blott.

Nå har jeg visst greid å gjenta historien igjen, men en av grunnene til at jeg skriver om det, (foruten eget behov for å få ut det verste jeg har opplevd) er at jeg synes det er viktig med opplysning.

Ikke bare solskinnshistoriene skal komme frem. Og jo flere tilfeller som kommer frem fra de som opplever den forferdelige siden av ssri, jo større sjanse er det for at de som idag forsker på medisiner inne psykiatri, også ser andre veier enn "serotinin". Det er lite annet som er kommet på markedet siden 1992!! Og vi er faktisk ganske mange som ikke tåler disse etterhvert. På lommelegens diskusjonsforum som jeg og mange her "visiterer" av og til er det ikke mange som er fornøyd med ssri. De aller fleste der har veldig dårlig erfaring.

Grunnen til at jeg skriver så mye igjen Bugge var at du spurte hvordan det gikk med meg--hehe.. og nå har du fått svar.:0)) til gangs...sorry... typrisk meg å gjenta meg selv og skrive langt.

Så du seponerer cipralex nå-- det må bety at du er veldig bra, og jeg er glad på dine vegne. Bruker du fortsatt xanor forresten??

klem til deg med alle gode ønsker...

Ps. og jeg vet at cipralex kan være en vidunder medisin for mange, men man må også tro på og ha rom for de som ikke har hatt det så greit på disse medisinene. Jfr. motkur som ikke blir tatt på alvor her.