Sinna- igjen

[Gjest kaffedama]

Nå er jeg igjen sinna for at en person kan lage så mye dritt. Sinna for at jeg har blitt så misforstått og så dårlig behandlet.

Sinna for at den som skulle hjelpe gjorde vondt værre.

Sinna for å ikke bli trodd, sinna for å ikke bli møtt.

Sinna for å bli beskyldt for barnslige ting som overhode ingen andre kjenner meg igjen for.

Skuffet for at noen kan lage så mye dritt.

Dritforbanna faktisk.

Jeg vil bare slutte å være så sint for dette, så jeg kan nyte livet mitt og det verdifulle jeg har fått.

[Gjest skal]

Sånt kan man godt klare seg uten! Livet er tøfft nok i seg om ikke de som skal hjelpe gjør det værre! Vær sint du, så kan du gå videre etterpå!

*klem*

[Gjest kaffedama]

Sånt kan man godt klare seg uten! Livet er tøfft nok i seg om ikke de som skal hjelpe gjør det værre! Vær sint du, så kan du gå videre etterpå!

*klem*

Heisann skal

Det kunne misforstås dette, denne personen var ikke den som skulle hjelpe altså, men hjelperen gjorde vondt værre......

Vanskelig å forklare.

Uansett, det gikk over raskere denne gangen. Fikk besøk, kost meg.

Tusen takk for svar:)

Det hjelper å få det ut!

Ha en fin kveld "skal" :-)

[Gjest kaffedama]

Heisann skal

Det kunne misforstås dette, denne personen var ikke den som skulle hjelpe altså, men hjelperen gjorde vondt værre......

Vanskelig å forklare.

Uansett, det gikk over raskere denne gangen. Fikk besøk, kost meg.

Tusen takk for svar:)

Det hjelper å få det ut!

Ha en fin kveld "skal" :-)

Ingen god terapeut lar en person sitte å snakke om en annen klient i time etter time. Når jeg så har et tillitsproblem. Råtne greier.

Når jeg har anbefalt min terapeut til denne personen, og så prøver å trekke meg ut av et "vennskap", og jeg jobber i terapi med hjelperollen. Sprø saker. Hjelperollen forsvannt som dugg for solen ja!

Og jeg sier ikke noe fordi jeg er redd for å miste terapeuten min, når det i utgangspunktet ikke var en god terapeut.

Jeg merker at jeg blir snakket om. Merker det på psyken og på den andre. Omgivelsene denne har kontakt med blir rar mot meg. Dette har jeg ikke opplevd siden barne og ungdomsskolen. Men jeg har et stort nettverk. Dette er en bitteliten bit- heldigvis.

Og ingen sjekker ut min versjon, ingen sier noe til meg. Bare bak ryggen min.

Og når jeg sjekker ut ting, så får jeg altfor mye informasjon om den andre klienten. Avslørende mye informasjon. Hva har ikke den andre funnet ut om meg da? Sprø saker. Helt sprøtt.

Men jeg har lært å ta opp ting, sjekke ut, konfrontere, gjøre meg opp min egen mening. Stole på meg selv, og jeg har ikke noe behov for å gå på akkord med meg selv lenger.

Når man *tar bort* min mest grunnleggende personlighetsbit, hjelperollen, så må man som terapeut kunne ta imot det som kommer.

Fytti katta- forbanna ja, igjen, en jævla berg og dalbane.

Men den nye psyken, han tok imot.

*bra magefølelse*

[Gjest skal]

Ingen god terapeut lar en person sitte å snakke om en annen klient i time etter time. Når jeg så har et tillitsproblem. Råtne greier.

Når jeg har anbefalt min terapeut til denne personen, og så prøver å trekke meg ut av et "vennskap", og jeg jobber i terapi med hjelperollen. Sprø saker. Hjelperollen forsvannt som dugg for solen ja!

Og jeg sier ikke noe fordi jeg er redd for å miste terapeuten min, når det i utgangspunktet ikke var en god terapeut.

Jeg merker at jeg blir snakket om. Merker det på psyken og på den andre. Omgivelsene denne har kontakt med blir rar mot meg. Dette har jeg ikke opplevd siden barne og ungdomsskolen. Men jeg har et stort nettverk. Dette er en bitteliten bit- heldigvis.

Og ingen sjekker ut min versjon, ingen sier noe til meg. Bare bak ryggen min.

Og når jeg sjekker ut ting, så får jeg altfor mye informasjon om den andre klienten. Avslørende mye informasjon. Hva har ikke den andre funnet ut om meg da? Sprø saker. Helt sprøtt.

Men jeg har lært å ta opp ting, sjekke ut, konfrontere, gjøre meg opp min egen mening. Stole på meg selv, og jeg har ikke noe behov for å gå på akkord med meg selv lenger.

Når man *tar bort* min mest grunnleggende personlighetsbit, hjelperollen, så må man som terapeut kunne ta imot det som kommer.

Fytti katta- forbanna ja, igjen, en jævla berg og dalbane.

Men den nye psyken, han tok imot.

*bra magefølelse*

Så bra det! Hvis jeg forsto deg rett, at de fikk en ny som er bra! Blir så sint når jeg hører om terapauter som ikke er proffesjonelle. Har vært fortvilet og sint på min og, det hører vel med. Har hatet hele terpien og vært livredd for å si det. Men hun har alltid vært proffesjonell og gjort det mulig og ta opp sånne ting.

Er sånn det skal være tenker jeg. Og blir sint når jeg hører at det ikke alltid er sånn, for man er så uendelig sårbar i den situasjonen.

[Gjest kaffedama]

Så bra det! Hvis jeg forsto deg rett, at de fikk en ny som er bra! Blir så sint når jeg hører om terapauter som ikke er proffesjonelle. Har vært fortvilet og sint på min og, det hører vel med. Har hatet hele terpien og vært livredd for å si det. Men hun har alltid vært proffesjonell og gjort det mulig og ta opp sånne ting.

Er sånn det skal være tenker jeg. Og blir sint når jeg hører at det ikke alltid er sånn, for man er så uendelig sårbar i den situasjonen.

Veldig sårbar... og så hadde hun ikke forstått at jeg har et tillitsproblem! Med min historie???

Det har vært knalltøfft.

Den nye er dyktig, gode referanser. Har vært sykt kresen denne gangen.

Og jeg har heldigvis gode venner. Psykologer er bare mennesker, og det lærte jeg *the hard way*.

Når dette har lagt seg, og det blir stadig mindre, så vil jeg få det godt, studere og trives i et sunnt miljø.

*kan ikke vente* :-))))))

Takk for at du svarer meg, det betyr mye, og så gir du så fine svar.

Det å være sinna for det som har skjedd er vel naturlig... det ville vært værre om jeg ble deprimert tror jeg...

Alle psykologer vet at de ikke tar inn veninner. Det skjærer seg alltid. Så det var ganske uprofft av henne å gjøre det.

Jeg jobbet med å trekke meg ut av usunne relasjoner i terapi, og så går jeg hen og anbefaler en til terapi, burde vel ringt en bjelle i psykologens hode da. Det er jo mitt ansvar å kjenne at det er galt, men når jeg ikke kjenner følelsene mine, da kan jeg jo ikke vite at det er galt. Da er det terapeutens ansvar å være profesjonell.

Jaja. Sinne er naturlig.

Jeg bare vil at det skal slutte snart.

[Gjest skal]

Veldig sårbar... og så hadde hun ikke forstått at jeg har et tillitsproblem! Med min historie???

Det har vært knalltøfft.

Den nye er dyktig, gode referanser. Har vært sykt kresen denne gangen.

Og jeg har heldigvis gode venner. Psykologer er bare mennesker, og det lærte jeg *the hard way*.

Når dette har lagt seg, og det blir stadig mindre, så vil jeg få det godt, studere og trives i et sunnt miljø.

*kan ikke vente* :-))))))

Takk for at du svarer meg, det betyr mye, og så gir du så fine svar.

Det å være sinna for det som har skjedd er vel naturlig... det ville vært værre om jeg ble deprimert tror jeg...

Alle psykologer vet at de ikke tar inn veninner. Det skjærer seg alltid. Så det var ganske uprofft av henne å gjøre det.

Jeg jobbet med å trekke meg ut av usunne relasjoner i terapi, og så går jeg hen og anbefaler en til terapi, burde vel ringt en bjelle i psykologens hode da. Det er jo mitt ansvar å kjenne at det er galt, men når jeg ikke kjenner følelsene mine, da kan jeg jo ikke vite at det er galt. Da er det terapeutens ansvar å være profesjonell.

Jaja. Sinne er naturlig.

Jeg bare vil at det skal slutte snart.

Så hyggelig å høre! Er jo litt av problemet i den relasjonen. At behandler sitter der med sitt ansvar, men til syvende og sist sitter vi med vårt ansvar for oss selv. Og ikke lett å vite om det bare er det at der er tøfft å gå i behandling eller om det ikke er bra. Skal ikke være lett! Godt du kom deg ut av det.

Ha en god natt!

[Gjest kaffedama]

Så hyggelig å høre! Er jo litt av problemet i den relasjonen. At behandler sitter der med sitt ansvar, men til syvende og sist sitter vi med vårt ansvar for oss selv. Og ikke lett å vite om det bare er det at der er tøfft å gå i behandling eller om det ikke er bra. Skal ikke være lett! Godt du kom deg ut av det.

Ha en god natt!

Ja, det var helt riktig i denne situasjonen. Men jeg ble jo veldig forvirret en stund, trodde jeg var fullstendig gæren! Stole på meg selv? Fryktelig vanskelig. :-)

Livet kommer til å bli så bra etterhvert, fordi jeg har blitt tryggere...

Vi jobber sååå grundig i terapien nå. Innmari ok.