Isolasjon

[Gjest this is a signature]

Hva er årsaken til det?

Og hvorfor gjør enkelte det og ikke andre?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Spørsmålet er alt for vidt og for lite avgrenset til at det kan besvares fornuftig uten at en skriver en lærebok.

[Gjest melmøll]

kan bare svare for meg selv. Jeg isolerer meg fordi ingen vil være sammen med meg, og jeg hater og være en slik dilter.

[Gjest Ferri (login funker ikke)]

Er vel mange grunner. Tror jeg gjorde det fordi jeg ikke taklet "livet" helt bra, føltes ikke ut som jeg passet inn. Det var alt for lett/feigt for meg og sette meg forran PC'en og "drømme" meg bort..

Nå for tiden så hater jeg alt her, og kjeder meg dagen lang.

Har ingen kontakt med folk, så blir til at det eneste jeg kommer meg ut og gjøre er sykkeltur (så og si hver dag nå, ellers så er jeg bare inne fortsatt fordi det er hardt og gå ut av døra, og jeg har ingen aktiviteter og gå til enda.

[Gjest skremende likt ja]

Er vel mange grunner. Tror jeg gjorde det fordi jeg ikke taklet "livet" helt bra, føltes ikke ut som jeg passet inn. Det var alt for lett/feigt for meg og sette meg forran PC'en og "drømme" meg bort..

Nå for tiden så hater jeg alt her, og kjeder meg dagen lang.

Har ingen kontakt med folk, så blir til at det eneste jeg kommer meg ut og gjøre er sykkeltur (så og si hver dag nå, ellers så er jeg bare inne fortsatt fordi det er hardt og gå ut av døra, og jeg har ingen aktiviteter og gå til enda.

akkurat samme som meg, skremmende likt

[frosken]

Er vel mange grunner. Tror jeg gjorde det fordi jeg ikke taklet "livet" helt bra, føltes ikke ut som jeg passet inn. Det var alt for lett/feigt for meg og sette meg forran PC'en og "drømme" meg bort..

Nå for tiden så hater jeg alt her, og kjeder meg dagen lang.

Har ingen kontakt med folk, så blir til at det eneste jeg kommer meg ut og gjøre er sykkeltur (så og si hver dag nå, ellers så er jeg bare inne fortsatt fordi det er hardt og gå ut av døra, og jeg har ingen aktiviteter og gå til enda.

Jeg har tenkt en del på det du skriver, og funderer på om du ville like å skynde deg litt mindre langsomt mht alle de tingene du synes er vanskelig.

Har du fått snakket med legen? Hvis du ikke klarer å komme deg dit etter så lang tid, så må vedkommende kunne komme hjem til deg, slik at dere kan planlegge et behandlingsopplegg.

Ville du vært villig til å bruke en dagavdeling eller lignende slik at du du får litt mer intensiv trening i det å omgås verden, eller trenger du denne langsomme tilnærmingen?

[Gjest Ferri (login funker ikke)]

Jeg har tenkt en del på det du skriver, og funderer på om du ville like å skynde deg litt mindre langsomt mht alle de tingene du synes er vanskelig.

Har du fått snakket med legen? Hvis du ikke klarer å komme deg dit etter så lang tid, så må vedkommende kunne komme hjem til deg, slik at dere kan planlegge et behandlingsopplegg.

Ville du vært villig til å bruke en dagavdeling eller lignende slik at du du får litt mer intensiv trening i det å omgås verden, eller trenger du denne langsomme tilnærmingen?

Hei Frosken

Ja, har tenkt på det en stund at jeg skulle ønske ting gikk fortere. Det går så veldig i rykk og napp.

Har klart et par ting, men så stopper det opp igjen for dager/uker hvor jeg må prøve og "bli frisk" alene, noe som virker ganske nytteløst. Orker ikke alt selv og skulle ønske noen var med og sparket meg litt inn i "situasjoner", eller bare var med meg.

Det er ikke så lett og prøve ut ting alene, hopper jo ikke folk ut bak trær overalt og vil prate med meg akuratt

Vet ikke helt åssen en dagavdeling ville være.

Har vært innom og kikket litt på internet sidene til Oslo kommune og ser jo at det er litt av hvert av instutisjoner i nærområdet her.

Har lurt på om jeg kanskje kunne blitt på noen av aktivitetene de forskjellige behandlings instutisjonene har.

Altså bare blitt med de når de gjør ting ute etc..

Men jeg vet ikke.. Det er kansje ikke like kjekt for de som er "innlaggt" at det skal komme en ukjent gutt og bli med på ting..

Har ikke nevnt den ideen for psykiatriske sykepleieren så vet ikke åssen det ville vært.

Vi har ikke akuratt snakket sammen om og få meg i aktivitet med noe enda, sykepleieren og meg. Annet en at "prøve og få meg i aktivitet med no", men har ikke fått høre om noen direkte ting jeg kunne få tilbud om..

Når jeg har nevnt innleggelse, at det kansje kunne vært noe for meg - Så har jeg ikke fått et helt klar svar på det.

Lanskje fordi jeg ikke har vært hoss lege enda.

Men også så får jeg inntrykk av det hun sier at de har flest tilbud de har er mest for personer som er psykotiske og andre litt tøffere psykiske problemer en meg.

Ikke at vi vet hva som feiler meg da. Tror vi er enige om angsten, også vet jeg ikke mere.

Jeg tror det er mere, men har ikke peiling egentlig, kan være at det bare er på grunn av lang tid ute av sammfunnet.

Skrev en epost til psykiatriske sykepleieren i forigårs.. noe av det jeg skrev ::

****

"

...

Kunne vi kanskje sette opp en plan sammen om hvordan jeg skal kunne klare dette?

Eller om hva som skal skje fremmover, tror du det er noe for seg?

Sette litt opp hva jeg skal gjøre.

Eller hvordan tenker dere?

Hva må jeg gjøre for og bli "frisk"?

Kunne/burte jeg bli innlagt et sted?

Husker at du og legen skulle ha en time om litt, det er kansje noe dere skulle snakke om der?

Føles så lenge til, hehe

Er ute hver dag og sykkler, og har vært inne i flere butikker og sånt uten og merke så alt for mye til og være redd, men det er fortsatt tungt og gå ut av huset, men jeg prøver virkelig! Er vel bare utålmodig.. Iblant så går ting så bra at jeg undrer på om jeg ikke er så syk, og at jeg ikke fortjener all denne hjelpen.

...

"

***

Hun har en time med fastlegen min i midten av neste måned hvor de skal snakke sammen om meg..

Også skal vel jeg få møte legen en stund etter det...

Føles bare så veeeldig lenge til.

Jeg er villig til og prøve alt jeg, og har sagt det til henne også.. Det har bare ikke vært så mye prat om det akuratt..

Ting som vi har gjort så langt::

- Kommer meg ut døra

-ID-kort.

-Bank-konto.

-Penger(får litt hver måned nå).

Møte på sosialkontoret.

Tatt 10'månder, skulle ønske ting gikk fortere.

Noe jeg brenner veldig for og skulle ønske skjedde i går er :

- Aktiviteter, litt hjelp til og gjøre ting, prøve meg ut litt, finne ut hva jeg klarer.

- Flytte, komme meg hjemmenifra, er skikkelig hardt og fortsatt være her hjemme.

Men ja, jeg så veldig gjerne gjøre mye mere fortere, hva som helst er bedre en og bare sitte her

Ble langt dette

Så godt og bli tenkt på litt, takk

Jeg tenker faktisk på deg også, det er vannskelig for meg og forestille meg åssen det må være for deg for tiden.

Åssen det er og ha skikkelige følelser for noen også blir de bare snappet bort fra en.

For jeg tror ikke jeg vet åssen det er og virkelig elske. Men skjønner at det må være helt forjævlig!

Håper du får all støtten du vil ha !!

[Gjest Ferri (login funker ikke)]

akkurat samme som meg, skremmende likt

Hehe, en liten tvilling ?