Bli frisk fra bipolare lidelser

[Gjest veninne]

Hei

For et par år siden ble en venn av meg psykisk syk. Dvs, han hadde vel alltid hatt et noe lavere stemningsleie enn oss andre, og sannsynligvis var dette noe som lå latent.

Han ble relativt plutselig, hypoman, gikk videre til full mani og til slutt psykoser, og det varte vel opp i mot et halvt år. På denne tiden ble hus og hjem satt over styr, det var ut og inn på psykehus med og uten tvang, familien gikk i oppløsning og tilslutt satt han desverre ribbet tilbake.

Alle vennene forsvant, mest pga mye trusler og slitasje på dem.

Nå har han startet å ta kontakt med meg igjen på epost, han sier han har vært frisk i et par år og vil gjerne gjennoppta vennskapet.

Jeg har svart på et par epost, og da jeg svarte noe som tydeligvis ikke tiltalte ham på et par spørsmål, så fikk jeg ganske ufine svar tilbake.

Jeg har ikke lyst til å slå hånden av noen pga sykdom, men vet ikke om jeg våger å gjennoppta en slik kontakt. Sist gang endte jeg med sykemelding over en lengre periode selv, fordi jeg ble helt utslitt.

Er det sannsynlig at dette fort gjenntar seg, han hevder at han nå tar medisiner, (lithium) og er ærklært frisk.

[rose23]

Ingen bli frisk av en bipolar lidelse, men med medisiner kan mange leve et helt normalt liv.

[soleil]

En har jo alltid en disposisjon for nye sykdomsepisoder. Hva den enkelte gjør i forhold til medisiner, behandling, søvn, rusmidler osv kan virke inn. Nye sykdomsepisoder kan imidlertid også bryte ut selv om man er "flink".

Det kan være at din venn har flere problemer og eventuelt også andre diagnoser i tillegg til bipolar lidelse. De gufne svarene du får er ikke nødvendigvis noe symptom fra bipolar lidelse... Det er uansett ikke noe du skal finne deg i.

Mange kan FØLE seg friske, spesielt i hypomane faser. Mange ER også friske i lange perioder - gjerne flere år. Dette er forskjellig fra person til person. Tror det heter "bipolar lidelse i remisjon".

Hvorvidt du vil oppta kontakten eller ikke må du bestemme selv, men om du finner han ubehagelig å ha kontakt med så la vær. Ikke føl deg forpliktet til å ha med han å gjøre fordi han er syk og ikke "kan for" sin oppførsel.

Ville ikke bakket ut pga diagnosen, men er han en plagsom fyr så er det vel greiest å holde seg unna. Synd for han, men.

[frosken]

Jeg har en venninne med bipolar lidelse som jeg har fulgt gjennom mer enn tyve år og som har hatt mange sykdomsepisoder. De første gangene hun var manisk var hun et mareritt for alle rundt henne, og hun behandlet oss svært dårlig. Men hun hadde evnen til å være villig til å innse hva hun hadde gjort i slike sykdomsperioder, uten å forvente at vi skulle være parat nøyaktig det øyeblikket hun var frisk nok igjen til å behandle oss ok.

Hun har lært seg til å leve med sin sykdom. Dessverre har ikke medisinering gjort at hun holder seg helt frisk så lenge av gangen, men hun har ikke lenger de verste maniene når hun blir dårlig. Med årene har også hennes personlighet blitt vesentlig mer preget av modenhet, og dette har hun nytte av når kjemien hennes begynner å lage trøbbel igjen.

Grunnen til at vårt vennskap har vedvart gjennom utallige mange runder med mye rart, er at hennes vilje til å erkjenne at andre berøres selv om det er sykdom som ligger til grunn for mye av hennes kompliserte atferd i sykdomsperioder.

Personer med en bipolar lidelse er mye mer enn sin sykdom, så hvorvidt det er grunnlag for å ha kontakt fortsatt må vel avhenge av hvordan dere har det sammen når dere har kontakt. Jeg hadde gitt ganske kontant tilbakemelding på det du oppfatter som ufine svar fra hans side, og så basert min avgjørelse på hva nå på hvordan han møter dine tilbakemeldinger.

Han kan ikke noe for at han har en sykdom, men sykdom fritar en ikke fra å vise hensyn til andre mennesker når man er i stand til det.

[Gjest golden retrieve]

Ingen bli frisk av en bipolar lidelse, men med medisiner kan mange leve et helt normalt liv.

man er jo faktisk frisk når man ikke har sykdomsepisoder da.

Selv om man kan bli syk igjen.

Har ikke vært syk en dag på 3 år jeg, unntatt et par forkjølelser

Tviler på at jeg blir det igjen også så lenge jeg tar litiumen, siden den har virket så bra. Mor mi ble også frisk for godt når hun fikk litium.

[Gjest golden retrieve]

Jeg hadde ikke giddet ha noe å gjøre med en venn som behandlet meg skikkelig ufint. Men trenger jo ikke ha med diagnosen bipolar å gjøre, folk har jo forskjellige personligheter.

Men om han behandlet dere dårlig under en alvorlig mani, og bra ellers, så ja, så kan han faktisk ha blitt frisk med medisin (så lenge en ikke slutter på dem).

De ufine svarene kan jo ha vært at han ble såret over et eller annet, trenger ikke være fordi han er bipolar. Er ingen unnskyldning for å være ugrei å ha en lidelse. Tror nok de fleste er hyggelige mennesker. Men alle kan overreagere og tolke feil.

Du kan jo gi han en sjanse om han var en grei fyr før han ble syk, våkne fra en mani er som en diger fylleangst, når en innser alt en har gjort og sagt. Nettopp fordi behandlingen kan ha ført til at han som han sier, har vært frisk i et par år.

mvh

[Gjest veninne]

man er jo faktisk frisk når man ikke har sykdomsepisoder da.

Selv om man kan bli syk igjen.

Har ikke vært syk en dag på 3 år jeg, unntatt et par forkjølelser

Tviler på at jeg blir det igjen også så lenge jeg tar litiumen, siden den har virket så bra. Mor mi ble også frisk for godt når hun fikk litium.

Takk for svarene dine, jeg strever med å tørre å stole på personen igjen, fordi jeg ble utsatt for trusler og det var såpass voldsomt at jeg måtte ha voldsalarm.

Før han ble syk var han en hyggelig person og en god venn, aldri kjæreste.Siden jeg var med å bidro til innleggelse ble jeg en fiende.

Jeg vegrer meg for å gjennoppta kontakten fordi jeg er redd for en ny sånn episode.

Interessant at du går på Lithium, er det vanskelig å finne rett dosering på dette?

[rose23]

man er jo faktisk frisk når man ikke har sykdomsepisoder da.

Selv om man kan bli syk igjen.

Har ikke vært syk en dag på 3 år jeg, unntatt et par forkjølelser

Tviler på at jeg blir det igjen også så lenge jeg tar litiumen, siden den har virket så bra. Mor mi ble også frisk for godt når hun fikk litium.

Det spørst vel hvordan en definerer det å være frisk. Lidelsen vil vel alltid følge en, men en kan fungere like fint som en frisk person med medisiner.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes du har fått mange gode svar.

Jeg har hatt utallige bipolare i behandling i deres alvorligste sykdomsperioder. Jeg kan ikke huske et eneste tilfelle hvor noen i nettverket rundt pasienten har måttet ha voldsalarm. Derfor tror jeg dette er mer enn bare bipolar lidelse.

Den negative responsen du fikk fra han nå, synes jeg du skal ta alvorlig. Hele saken gir meg en dårlig følelse.

[Gjest golden retrieve]

Det spørst vel hvordan en definerer det å være frisk. Lidelsen vil vel alltid følge en, men en kan fungere like fint som en frisk person med medisiner.

enig, i ordet "syk" mener jeg at en er syk der og da, i frisk,at en er frisk, fungerer frisk. Jeg ser bipolar som en disposisjon for å bli syk, men at en er frisk når en er frisk.

altså en kronisk disposisjon for å bli syk, ikke en kronisk sykdom. mvh

[Gjest golden retrieve]

Takk for svarene dine, jeg strever med å tørre å stole på personen igjen, fordi jeg ble utsatt for trusler og det var såpass voldsomt at jeg måtte ha voldsalarm.

Før han ble syk var han en hyggelig person og en god venn, aldri kjæreste.Siden jeg var med å bidro til innleggelse ble jeg en fiende.

Jeg vegrer meg for å gjennoppta kontakten fordi jeg er redd for en ny sånn episode.

Interessant at du går på Lithium, er det vanskelig å finne rett dosering på dette?

hm nei det var ikke vanskelig. Fikk først to tabletter: en morgen, en kveld, og så to morgen og en kveld. En periode...Men da var jeg fotsatt meget syk i hodet. Så blodprøve viste at det var for lite litium, og fikk da en tablett til og siden var helt i orden...

Men de to tabl ble byttet ut med en stor tablett som kan deles da, så tar bare en morgen og en kveld. Veldig greit sånn sett.

Kanskje det ligger i familien/genene om litium fungerer bra for deg, den er så grei for meg og min mor.

Men en venninne hadde ikke nytte av den, fikk store bivirkninger.

Tar en blodprøve en gang i blant og sjekker at dosen er i orden...

Syns det er veldig greit jeg, hadde dårlige bivirkning av de tabl.jeg brukte før litium.

[Gjest veninne]

hm nei det var ikke vanskelig. Fikk først to tabletter: en morgen, en kveld, og så to morgen og en kveld. En periode...Men da var jeg fotsatt meget syk i hodet. Så blodprøve viste at det var for lite litium, og fikk da en tablett til og siden var helt i orden...

Men de to tabl ble byttet ut med en stor tablett som kan deles da, så tar bare en morgen og en kveld. Veldig greit sånn sett.

Kanskje det ligger i familien/genene om litium fungerer bra for deg, den er så grei for meg og min mor.

Men en venninne hadde ikke nytte av den, fikk store bivirkninger.

Tar en blodprøve en gang i blant og sjekker at dosen er i orden...

Syns det er veldig greit jeg, hadde dårlige bivirkning av de tabl.jeg brukte før litium.

Takk for svaret ditt, jeg opplevde den gang at det var et problem å finne rett dose, og min venn sluttet med medisinene etter halvannen uke fordi han mente de ikke virket.

Vi andre rundt ham mente at vi så betydelig bedring.

Antar at hans egentlige grunn for å slutte var at han var p vei "ned" fra manien, og dermed ikke følte seg så "konge" lenger.

Igjen takk for svarene, lærerikt for meg.

[Gjest veninne]

Jeg synes du har fått mange gode svar.

Jeg har hatt utallige bipolare i behandling i deres alvorligste sykdomsperioder. Jeg kan ikke huske et eneste tilfelle hvor noen i nettverket rundt pasienten har måttet ha voldsalarm. Derfor tror jeg dette er mer enn bare bipolar lidelse.

Den negative responsen du fikk fra han nå, synes jeg du skal ta alvorlig. Hele saken gir meg en dårlig følelse.

Takk for tilbakemelding, det skjedde så mye den tiden at jeg egentlig kunne ha skrevet bok om dette. Svært mulig at det er som du sier, mer enn en bipolar lidelse.

Men - jeg tror jeg følger min magefølelse og ikke gjennopptar denne kontakten.

[bugge -jenta]

Takk for svaret ditt, jeg opplevde den gang at det var et problem å finne rett dose, og min venn sluttet med medisinene etter halvannen uke fordi han mente de ikke virket.

Vi andre rundt ham mente at vi så betydelig bedring.

Antar at hans egentlige grunn for å slutte var at han var p vei "ned" fra manien, og dermed ikke følte seg så "konge" lenger.

Igjen takk for svarene, lærerikt for meg.

Etter en og en halv uke er det for tidlig å si at en ikke finner rett dose. Jeg driver med denne opptrappingen nå, og det er mer enn en og en halv uke siden jeg begynte. Du må ta noen blodprøver først, og det var nok det han ikke ville fordi han var på vei ned igjen.