Er så redd i natt!

[Gjest skal]

Skal søke om rehabiliteringspenger nå. Psyk er enig. Vet jo at jeg ikke klarer å jobbe mer enn nå. Så mye som tar krefter. Skal jo lære å "fungere". Holde orden på meg selv og leiligheten. Regninger. Orke terapi. Vet jo at det er en lang vei å gå. At jeg lever på kanten.

Men, så er jeg redd. Redd for at jeg bre burde ta meg sammen, så går det. Andre klarer det jo - burde ikke jeg?? Så vet jeg at jeg kan slå meg selv i hodet med "burde" så mye jeg vil, men står enda igjen med at jeg ikke klarer! Vil så gjerne. Vil ikke føle meg som et barn, som ikke gar lært alt det der man liksom skal kunne når man blir voksen!

I morgen skal jeg til legen. Foklare. At jeg ikke klarer. Blir så uendelig liten der. Og redd. Og nå klarer jeg ikke sove. Bare gi meg litt styrke, sånn at jeg klarer å si det jeg trenger å si. Ikke unnskylde meg. Men er så redd hun ikke skal tro. At hun skal synes at jeg burde prøve å jobbe fullt snart.

For da må jeg stå fast. Være sterk på å være svak. Er det vanskeligste. Å være sterk i at man trenger hjelp. Kanskje blir det ikke noe problem. Men jeg er redd. Sånn er det nå.

[javelda1365380927]

Kjære Skal!

For et innfall jeg fikk i går kveld....*rødme*

Var et påfunn som bare datt ned i hodet mitt, pling! Og så gjorde jeg det.. Du må jo tro jeg er klin kokkos!!!* enda mer rødme*

Men nok om det her på DOL i allefall. (eeh!)

Trist natten ble så dårlig. Så mye grubling at du ikke fikk sove.

Det du sier på slutten der om å være sterk på å påstå at man er svak, er bare så enormt vanskelig og vondt, men likevel så nødvendig akkurat nå.

Vi må bare våge å si at vi er svake på noen ting akkurat nå, men slik skal det ikke være for bestandig!

På mange måter er vi kjempe sterke, vi har kommet oss gjennom MYE, som har krevd sitt. Du har overlevd, Skal! Blir på mange måter helt feil og snakke om svakhet når det gjelder deg, så jeg forstår godt at dette blir så vanskelig! Du vil så mye og SKAL så mye, og vet du hva- du greier det også! Du skal bare jobbe et annet sted først (enn på jobb), og "lønningen" kommer, premien får du, etterhvert som du får "livet tilbake"! Hvem sa at det var nederlag og være dobbeltarbeidene?? Vi jobber jo hele døgnet egentlig, nesten så vi ikke har -tid- til å sove! Nei, vi må bare løfte haka, Skal, dette skal gå bra! Vi er sylsterke egentlig, så DET så! (vi har bare en ANNEN type jobb for tiden) Andre skulle bare visst..

*Klem*

[javelda1365380927]

..men ja, forstår godt at du er redd, og at det er vanskelig å be om hjelp. Er forferdelig vanskelig. Men du klarer dette! Legen din vil forstå,- uten at du må "forsvare og begrunne det" i lange baner, det er jeg sikker på! Fatt mot og styrke! *tenker på deg*

[frosken]

Du har rett i at det ikke hjelper så mye å slå deg selv i hodet med alle "burdene".

Jeg synes det er bra at du lurer på om du kanskje kunne ha klart å jobbe fullt, og at du gjerne vil føle at du er voksen. Det viser at du ønsker å gå i riktig retning, og jeg tror at når du har fått nok tid til å jobbe med det du sliter med, så klarer du kanskje å jobbe 100 %.

Legen din er neppe uenig i rehab når psykologen din mener det er riktig.

Ikke bli lei deg om legen din spør om du er sikker på at du ikke kan jobbe 100% - det er på en måte jobben hennes å forsikre seg om at du har tenkt gjennom problemstillingen ordentlig.

Lykke til!

[Gjest skal]

..men ja, forstår godt at du er redd, og at det er vanskelig å be om hjelp. Er forferdelig vanskelig. Men du klarer dette! Legen din vil forstå,- uten at du må "forsvare og begrunne det" i lange baner, det er jeg sikker på! Fatt mot og styrke! *tenker på deg*

Takk! Var så godt å lese svaret nå før jeg skal gå! Må jo bare tro på det. Og på at JEG har kontrollen. Har så lett for å flykte inn i meg selv og la "flinkemasken" ta over. Nikke og smile og være enig med legen, ikke kjenne etter hva jeg mener. Men jeg har mye mer kontroll på det nå, så et skal bare gå.

(og innfallet ditt - det tar vi senere.. )

[Gjest skal]

Du har rett i at det ikke hjelper så mye å slå deg selv i hodet med alle "burdene".

Jeg synes det er bra at du lurer på om du kanskje kunne ha klart å jobbe fullt, og at du gjerne vil føle at du er voksen. Det viser at du ønsker å gå i riktig retning, og jeg tror at når du har fått nok tid til å jobbe med det du sliter med, så klarer du kanskje å jobbe 100 %.

Legen din er neppe uenig i rehab når psykologen din mener det er riktig.

Ikke bli lei deg om legen din spør om du er sikker på at du ikke kan jobbe 100% - det er på en måte jobben hennes å forsikre seg om at du har tenkt gjennom problemstillingen ordentlig.

Lykke til!

Takk frosk! Jeg skal prøve, jeg skal virkelig det! Har denne "fine" mekanismen som gjør at jeg lett forsvinner når det blir vanskelig, spesiellt når det er knyttet til skam, og det er det jo dessverre nå. Bare lar flinke-masken ta over og inni sitter jeg og får ikke sagt hva som egenlig er. Bare nikker og er såå enig med legen.

Men - HAR mer kontroll over den nå, så det skal bare gå! JEG skal være der hele tiden. Skal ha det i tankene, at hun bare vil sjekke ut om jeg har tenkt skikkelig. Nå går jeg.

Takk for svar på morgenkvisten. Håper du finner farbar vei mellom sorg og hverdag for tiden.

[Gjest kaffedama]

Hei skal.

Jeg er litt sent ute jeg, regner med du har vært hos legen.

Du har jo så bra innsikt, og du vil jo fremover. For å komme frem må man lære det man ikke har lært :-)

Trist at du plages sånn med natten.

Håper det gikk fint i dag skal.

Hilsen

[bugge -jenta]

Hei skal!

Jeg håper det gikk bra med deg. Jeg vet mye om å ikke klare og å så gjerne ville, som du vet. Vi må prøve å ikke se på oss som svak. Ingen vet hva et menneske har å kjempe i mot. Du har bare så mye anet enn jobb som krever av deg. Husk at målet ditt for deg selv er bedre livskvalitet. Og at du jobber så bra i terapi nå. Det må ta enormt med krefter. Det er viktigst av alt å sette av krefter til den prosessen akkurat nå, så får det andre komme når det er tid for det.

[bibben]

Kjære deg skal,

Jeg har kommet sent inn i forhold til den aktuelle problemstillingen ser jeg.

Nå håper jeg det har gått bra med deg i dag. Det håper jeg inderlig.

Jeg håper du har blitt møtt med forståelse og på en verdig måte.

Husk også at det er god samfunnsøkonomi i å hjelpe folk over kneiker, og i den sammenheng er et halvt eller et helt år ikke så mye.

Det er ikke barnslig og ynkelig å be om fornuftig hjelp, for deretter å komme seg på rett kjøl.

Verre ville det være om du lot alt skure og gå til det ikke var noe igjen av deg. Det ville vært uforsvarlig, og langt mere ynkelig.

Nå viser du at du har mot og guts til å gjøre noe med din situasjon, og at du samtidig vet hva som skal til...nemlig rehabilitering.

Hvis psyko'n ikke betviler nødvendigheten av et slikt tiltak, er det ingen grunn til at du skal trekke psykologens vurdering i tvil...et menneske som du jo stoler på...eller hur?

Vel, avslutningsvis sier jeg bare : join the club...you are more than welcome!!!

Stor klem til deg,

[ylvali1365381015]

Kjære deg skal,

Jeg har kommet sent inn i forhold til den aktuelle problemstillingen ser jeg.

Nå håper jeg det har gått bra med deg i dag. Det håper jeg inderlig.

Jeg håper du har blitt møtt med forståelse og på en verdig måte.

Husk også at det er god samfunnsøkonomi i å hjelpe folk over kneiker, og i den sammenheng er et halvt eller et helt år ikke så mye.

Det er ikke barnslig og ynkelig å be om fornuftig hjelp, for deretter å komme seg på rett kjøl.

Verre ville det være om du lot alt skure og gå til det ikke var noe igjen av deg. Det ville vært uforsvarlig, og langt mere ynkelig.

Nå viser du at du har mot og guts til å gjøre noe med din situasjon, og at du samtidig vet hva som skal til...nemlig rehabilitering.

Hvis psyko'n ikke betviler nødvendigheten av et slikt tiltak, er det ingen grunn til at du skal trekke psykologens vurdering i tvil...et menneske som du jo stoler på...eller hur?

Vel, avslutningsvis sier jeg bare : join the club...you are more than welcome!!!

Stor klem til deg,

så definitivt det jeg ville svart, dersom jeg kunne finne ordene... fint at du gir henne oppmuntring og dine reflekterte tanker- det er fint å lese så mange vise konklusjoner på en gang...

og lykke til, skal!

ta den tiden du trenger til å gjenopprette balansen i livet.

jeg ønsker deg det beste! :-)

[Gjest skal]

Kjære deg skal,

Jeg har kommet sent inn i forhold til den aktuelle problemstillingen ser jeg.

Nå håper jeg det har gått bra med deg i dag. Det håper jeg inderlig.

Jeg håper du har blitt møtt med forståelse og på en verdig måte.

Husk også at det er god samfunnsøkonomi i å hjelpe folk over kneiker, og i den sammenheng er et halvt eller et helt år ikke så mye.

Det er ikke barnslig og ynkelig å be om fornuftig hjelp, for deretter å komme seg på rett kjøl.

Verre ville det være om du lot alt skure og gå til det ikke var noe igjen av deg. Det ville vært uforsvarlig, og langt mere ynkelig.

Nå viser du at du har mot og guts til å gjøre noe med din situasjon, og at du samtidig vet hva som skal til...nemlig rehabilitering.

Hvis psyko'n ikke betviler nødvendigheten av et slikt tiltak, er det ingen grunn til at du skal trekke psykologens vurdering i tvil...et menneske som du jo stoler på...eller hur?

Vel, avslutningsvis sier jeg bare : join the club...you are more than welcome!!!

Stor klem til deg,

Takk!! Gikk ikke så bra.. Er så vanskelig å si hvordan man har det. Og stå for det. Klarte å si at jeg var sliten.. Ble enig om å fortsette m samme sykemeldingsgrad. Så klarte jeg såvidt å få ut av meg at jeg hadde snakket med psykologen om dette med rehabiliteringspenger. Legen mente det var ALTFOR tidlig å tenke på det.

Om to uker er det 3 mnd til jeg mister sykepengrettigheten. Og det er visst behandlingstiden, i følge trygdekontoret. Skal ikke til legen før om en mnd. Har ikke akkurat lyst å sitte blakk i etter jul. Så sa det med 3 mnd. Fikk besked om at ok, så kunne jeg sende inn søknad i løpet av måneden.

Sånn i tilfelle vi ikke "kom i mål til etter jul". Jeg er bare så lang unna mål og vet ikke hvordan jeg skal klare å si det. For innerst inne vet jeg jo ikke om jeg fortjener den hjelpen jeg får. Igjen er hodet med på ideen, men følelsene henger ikke helt med på det enda..

Og så på tampen sier hun at "det hadde vært godt å få deg opp i 50% før det iallfall". Jeg klarte ikke å si noe. Bare krøp lengst inn å prøvde å ikke finnes.

Hvorfor klarer jeg ikke å si det? At jeg presser meg temmelig hardt for å klare den jobben jeg gjør nå. Jeg klarer ikke mer nå. Og jeg vet, og psykologen har sagt med rene ord at det ikke er stor sannsynlighet for at det skal endre seg på noen måneder.

Klarte ikke å stille et eneste av de spørsmålene jeg hadde med, hadde til og med lapp. Uff, nå graver jeg meg ned her, men ble så forvilet. Trodde jeg skulle klare det.

[Gjest skal]

Hei skal.

Jeg er litt sent ute jeg, regner med du har vært hos legen.

Du har jo så bra innsikt, og du vil jo fremover. For å komme frem må man lære det man ikke har lært :-)

Trist at du plages sånn med natten.

Håper det gikk fint i dag skal.

Hilsen

Gikk ikke så veldig bra, men.. Skal vel ordne seg på et vis. Takk for oppmuntring! Fikk ny sovepiller iallfall, men husket jeg å hente de ut..

*rødmer*

[Gjest skal]

Hei skal!

Jeg håper det gikk bra med deg. Jeg vet mye om å ikke klare og å så gjerne ville, som du vet. Vi må prøve å ikke se på oss som svak. Ingen vet hva et menneske har å kjempe i mot. Du har bare så mye anet enn jobb som krever av deg. Husk at målet ditt for deg selv er bedre livskvalitet. Og at du jobber så bra i terapi nå. Det må ta enormt med krefter. Det er viktigst av alt å sette av krefter til den prosessen akkurat nå, så får det andre komme når det er tid for det.

Takk Bugge! Ja, er det noen som vet, så er det du! Skal gå på et vis dette, men, klarte det ikke helt i dag..

[bibben]

så definitivt det jeg ville svart, dersom jeg kunne finne ordene... fint at du gir henne oppmuntring og dine reflekterte tanker- det er fint å lese så mange vise konklusjoner på en gang...

og lykke til, skal!

ta den tiden du trenger til å gjenopprette balansen i livet.

jeg ønsker deg det beste! :-)

Hyggelig kommentar ylvali!

Ja, skal trenger all den støtte hun kan få!

Vi ønsker henne alle lykke til!

God natt til deg

[ylvali1365381015]

Hyggelig kommentar ylvali!

Ja, skal trenger all den støtte hun kan få!

Vi ønsker henne alle lykke til!

God natt til deg

takk!

og god natt til deg! du er til stor hjelp for mange. :-)

(også for meg)

[bibben]

Takk!! Gikk ikke så bra.. Er så vanskelig å si hvordan man har det. Og stå for det. Klarte å si at jeg var sliten.. Ble enig om å fortsette m samme sykemeldingsgrad. Så klarte jeg såvidt å få ut av meg at jeg hadde snakket med psykologen om dette med rehabiliteringspenger. Legen mente det var ALTFOR tidlig å tenke på det.

Om to uker er det 3 mnd til jeg mister sykepengrettigheten. Og det er visst behandlingstiden, i følge trygdekontoret. Skal ikke til legen før om en mnd. Har ikke akkurat lyst å sitte blakk i etter jul. Så sa det med 3 mnd. Fikk besked om at ok, så kunne jeg sende inn søknad i løpet av måneden.

Sånn i tilfelle vi ikke "kom i mål til etter jul". Jeg er bare så lang unna mål og vet ikke hvordan jeg skal klare å si det. For innerst inne vet jeg jo ikke om jeg fortjener den hjelpen jeg får. Igjen er hodet med på ideen, men følelsene henger ikke helt med på det enda..

Og så på tampen sier hun at "det hadde vært godt å få deg opp i 50% før det iallfall". Jeg klarte ikke å si noe. Bare krøp lengst inn å prøvde å ikke finnes.

Hvorfor klarer jeg ikke å si det? At jeg presser meg temmelig hardt for å klare den jobben jeg gjør nå. Jeg klarer ikke mer nå. Og jeg vet, og psykologen har sagt med rene ord at det ikke er stor sannsynlighet for at det skal endre seg på noen måneder.

Klarte ikke å stille et eneste av de spørsmålene jeg hadde med, hadde til og med lapp. Uff, nå graver jeg meg ned her, men ble så forvilet. Trodde jeg skulle klare det.

Kjære deg skal:

Spør psykologen om h*n kan anbefale en annen fastlege.

Denne er avgjørende for det videre løpet.

Jeg blir litt overrasket over å lese om slik stivbeinthet, men det er sikkert fordi jeg har vært så heldig med min.

Det kan kanskje også være en idé å kontakte DPS'n, og snakke med en vaktpsykolog/psykiater der.

Mitt løp var som følger:

12 mnd sykmelding (fastlege),

deretter attføring (fastlege),

rehabilitering (psykiater på DPS'n.

Psykologen bør kunne hjelpe deg med å finne riktige støttespillere.

Det var forøvrig min psykolog som tok initiativet ovenfor en lege h*n kjente, og da også psykologen som anbefalte sykemelding. Deretter tok legen, som ble min fastlege, over saken, og kjørte den gjennom til trygdekontoret.

Jeg kan bare dele mine erfaringer, det er dem jeg kjenner best.

Lykke til, og sov godt nå i natt i alle fall. Du er sikkert sliten etter forrige natt og dagen i dag!

klem

[bibben]

takk!

og god natt til deg! du er til stor hjelp for mange. :-)

(også for meg)

Du er go' du

klem

[Gjest skal]

Kjære deg skal:

Spør psykologen om h*n kan anbefale en annen fastlege.

Denne er avgjørende for det videre løpet.

Jeg blir litt overrasket over å lese om slik stivbeinthet, men det er sikkert fordi jeg har vært så heldig med min.

Det kan kanskje også være en idé å kontakte DPS'n, og snakke med en vaktpsykolog/psykiater der.

Mitt løp var som følger:

12 mnd sykmelding (fastlege),

deretter attføring (fastlege),

rehabilitering (psykiater på DPS'n.

Psykologen bør kunne hjelpe deg med å finne riktige støttespillere.

Det var forøvrig min psykolog som tok initiativet ovenfor en lege h*n kjente, og da også psykologen som anbefalte sykemelding. Deretter tok legen, som ble min fastlege, over saken, og kjørte den gjennom til trygdekontoret.

Jeg kan bare dele mine erfaringer, det er dem jeg kjenner best.

Lykke til, og sov godt nå i natt i alle fall. Du er sikkert sliten etter forrige natt og dagen i dag!

klem

Er det så ille tenker du? Jeg tenkte det kanskje bare ikke var jeg som klarte å si ifra! Skal helddigvis til orakelet i morgen. Vet at hun hjelper meg. Er liksom bare ikke dette vi skulle bruke behandlingstimene til, bare drar det enda lenger ut liksom. Men, det er jo viktig, så.. Håper søvnen kommer. Men - "noen" glemte (!!) å hente ut sovepillene i dag.. Smart..

Takk for at du deler erfaringene. Det hjelper å vite at man ikke er helt alene om dette!

[ylvali1365381015]

Du er go' du

klem

jeg sier bare som sant er.

:-) men takk uansett!

og en god natt til deg også!

[frosken]

Er det så ille tenker du? Jeg tenkte det kanskje bare ikke var jeg som klarte å si ifra! Skal helddigvis til orakelet i morgen. Vet at hun hjelper meg. Er liksom bare ikke dette vi skulle bruke behandlingstimene til, bare drar det enda lenger ut liksom. Men, det er jo viktig, så.. Håper søvnen kommer. Men - "noen" glemte (!!) å hente ut sovepillene i dag.. Smart..

Takk for at du deler erfaringene. Det hjelper å vite at man ikke er helt alene om dette!

Snakk med oraklet ditt.

Og prøv å huske på at fastlegen din har som oppgave også å forsøke å finne ut av om det er mulig for deg å jobbe mer. Hun høres jo ikke uvennlig ut, tvert i mot er hun optimistisk på dine vegne og håper at du skal bli bedre i løpet av høsten.

Det er du som sliter med følelsen av å ikke ha rett til å bli vist omtanke, ikke ha rett til sykemelding og behandling. Legen din ser sannsynligvis at du sliter, men vet også at det for de fleste på lang sikt gir bedre livskvalitet dersom man ikke helt gir opp kontakten med arbeidslivet.

Jeg synes det er bra at du fortsatt jobber noe. Synes også at du og psykologen bør bestemme tempoet i opptrappingen, men synes ikke helt at legen har oppført seg dårlig mot deg.

Dersom du mener at hun snakket til deg på en måte som var ubehagelig, så stiller det seg kanskje annerledes. Men gjorde hun det?

P,S, Legg merke til hvor morgenfrisk jeg er i dag!