Meg

[Gjest usikker på hvem jeg er.]

Sa ikke ett ord de første årene på skolen.

Ble mobbet fra jeg var ganske liten, før skolealder.

Ble lurt til å tro jeg var farveblind.

Flyktet inn i bøkenes verden.

Hadde aldri noen bestevenninne. Hadde ikke venner.

Fikk skjellsord slengt etter meg på skolen og skoleveien.

Ble utsatt for vold på vei hjem fra skolen, slått med stokker og kastet stein på.

Andre i klassen unngikk meg i friminuttene, gjemte seg bak skolen etc. for at jeg ikke skulle finne dem.

Skjulte det så godt jeg kunne, foreldrene mine ante ikke omfanget.

Hvem gjør dette meg til?

[meira]

Jeg vil tro at dette også, som meg selv (Les under) har ført deg inn i en følelse av å være et offer.Og det gjør mye med evnen til å danne relasjoner til andre og deg selv.

Jeg tror som for meg den eneste veien for å komme ut av en slik rolle, er å ta ansvar for egne følelser, og dele dem åpent med andre, selv om det gir skam og frykt.

Jeg tror det er den eneste måten å gi til seg selv, å ivareta seg selv,bli glad i seg selv, for å komme videre.

Klem,

[frosken]

Dette gjør deg ikke til noe annet enn nettopp deg; en person som har hatt noen dårlige erfaringer.

Trist at ting var som de var, men slike hendelser medfører ikke at man med nødvendighet blir på en bestemt måte.

[Orio]

I hvilken grad kan det jeg beskriver være årsak til de psykiske problemene jeg har i dag?

Og hvor viktig er det å vite den bakenforliggende årsaken for å bli frisk?

[Gjest kaffedama]

I hvilken grad kan det jeg beskriver være årsak til de psykiske problemene jeg har i dag?

Og hvor viktig er det å vite den bakenforliggende årsaken for å bli frisk?

Hei.

Bare en ide... fordi jeg tror dette har skjedd med meg. Da jeg ble mobbet på skolen, trodde jeg det de sa om meg. Jeg trodde på det for å ikke se hva som skjedde med meg, det ville jeg ikke klart den gangen.

Så får man et problem; hvem er jeg? Hva er meg og hva er andre? Jeg begynte å agere slik jeg trodde andre så meg, eller slik andre mente/forventet jeg skulle være. Dermed var det ikke mulig for meg å vite hva som er meg/ikke meg. Fordi jeg hadde ingen klare indre grenser.

Kan det være noe sånn du tenker på?

hilsen