Inne i meg bor det Lille Kari-vil ikke...

[Gjest Jeg vil vise dette til ett par andre - > anonym]

Jeg heter la oss si Kari. Og er 25 år.

Inne i meg bor det en liten Kari (heretter kalt lille - Kari.Hun er visst sånn ca 4-6 år.

Lille Kari liker nesten ingen mat, men hun elsker godterier og brus. Lille Kari strør om seg med lekene og hater å rydde etter seg. Lille Kari vil ikke pusse tenner og heller ikke vaske seg. Lille Kari vil bestemme alt selv.

Når Store Kari går i butikken for å handle, sier Lille Kari til Store Kari at all maten er æsj. Store Kari blir påvirket og vet ikke helt hva hun skal handle. Det ender med at hun finner lite mat.

Når Lille Kari ser alt godterien sier hun "vil ha, vil ha". Store Kari tenker at hun egentlig ikke har lyst på noe godt nå men at noe må hun jo spise og det ligger jo ikke særlig til mat i kurven. Lille Kari vinner kampen.

Når Kari skal spise frokost, lunsj middag eller kvelds roper Lille Kari "æsj, æsj. Vil ikke ha).Store Kari spiser noen tygger og kaster resten.

Når Kari skal vaske seg og pusse tenner roper Lille Kari "Vil ikke" og må vi det. Store Kari vinner her.

- - - - -

Store Kari og Lille Kari for den saks skyld er veldig plaget med tunge depresjoner og går i behandling og spiser medisiner.

Store Kari har evig nok med seg selv, men i tillegg har hun da Lille Kari som hun må "akkodere" med og på en måte "sloss mot" for den minste ting. Ting som burde gå helt naturlig for en 25 åring er hver dag evige spørsmål.

- Skal jeg vaske hele meg i dusjen?

- Skal jeg skifte undertøy og sokker?

- Skal jeg spise måltider?

- Skal jeg ta medisinene?

- Skal jeg pusse tennene?

- Skal jeg gå å legge meg til en fornuftig tid?

Svaret på alle disse, og mange fler, er selvfølgelig ja.(Og Lille Kari burde forresten ha lagt seg nå.) Det er slitsomt å stille seg selv alle disse spørsmålene.

Lille Kari trenger grenser og hun trenger omsorg. Hun lider under omsorgssvikt.

Grenser vil gi henne trygghet, og når grensene er tydelige nok vil hun slutte og etter godterier til enhver tid fordi hun vet at hun ikke vil få det.

Lille Kari trenger også ros og positiv oppmerksomhet når hun klarer å gjøre de tingene som hun "protesterer" sterkt på nå.

Lille Kari får nå bare kjeft for alt hun gjør galt.

Til syvende og sist gjør summen av omsorgssvikt og grenseløshet Kari som helhet deprimert.

Store Kari har nå funnet ut at en gradvis oppdragelse av Lille Kari fungerer greit.

Personlig hygiene er ikke legre en protesterings sak fordi Store Kari tilstrekkelig lenge har gjennomført strengt og nøye hva den personlige hygienen skal medføre.

Nå jobber Store Kari med innføring av måltider - fonuftige måltider. Enda er det litt trøbbel med å få Lille Kari til å gå med på det, men det er kommet på gli. Fire måltider normalt sunn mat fire ganger om dagen. Sånn er det bare.

Underveis og hver eneste kveld skryter Store Kari av det Lille Kari har fått til i løpet av dagen. Hva hun ikke har klart lar vi ligge. Store depressive plager gir Lille Kari nok bevisst og ubevisst kritikk i løpet av dagen.

JEG KJENNER AT NÅ ER JEG ENDELIG PÅ VEI MOT ET BEDRE LIV ETTER NETSEN FEM ÅR MED CA 3-4 MÅNEDER I ÅRET DYPT DEPRIMERT PÅ SYKEHUS. JEG KJENNER AT RUTINER ER DET BESTE FOR MEG. DET MESTE SLITER JEG ENDA MED, MEN ROM VAR IKKE BYGD PÅ EN DAG SIES DET.

Neste skritt på veien, som jeg rusler mer enn å gå på, er daglig trim, etter det rydding. Når hverdagen er på plass skal Kri begynne å jobbe litt forsiktig eller studere litt forsiktig. Og øke etterhvert. Det er målet. Det kommer til å ta tid, men jeg er viss på at jeg kommer dit etterhvert.

Kjenner på at jeg er litt stolt av meg selv nå. Det eneste jeg har vært litt stolt over til nå er at jeg har relativt gode resultater på skolen. Og resultater handler mest om evner. Det bygger ikke trygghet og selvtillit på seg selv som person tenker jeg.

Noen som har lest helt hit og kjenner seg igjen?

[steinansiktet]

Dette kunne det godt vært jeg selv som hadde skrevet.

Det beskriver veien mot friskere , velfungerende og ha kontroll over seg selv og eget liv og virke.

Det å ha bestemt seg for å komme videre.Det å føle at man klarer dette, selv om det kan gå tregt og man kunne ønsket en forandring helst "i går"

Det å lage sin egen vei i veien der synsvinkelen ikke lenger er sneversynt, men nman kan se nyanser og farger.

Stå på videre "Kari"

Klem fra

[Gjest Ferri (login funker ikke)]

Lille Kari er på vei til og bli stor og sterk

[Gjest Lilleki]

Dette kunne det godt vært jeg selv som hadde skrevet.

Det beskriver veien mot friskere , velfungerende og ha kontroll over seg selv og eget liv og virke.

Det å ha bestemt seg for å komme videre.Det å føle at man klarer dette, selv om det kan gå tregt og man kunne ønsket en forandring helst "i går"

Det å lage sin egen vei i veien der synsvinkelen ikke lenger er sneversynt, men nman kan se nyanser og farger.

Stå på videre "Kari"

Klem fra

Å, det var så fint beskrevet! Bare at min lille jente tror at alt er farlig, hver lille røde prikk, hver minste vondt. Så hun kryper i hop og strammer, og da får hun jo vondt.

Jeg er desverre SÅ forbanna på henne for tiden at jeg nesten ikke orker å snakke med henne og når jeg snakker med henne, sier jeg: Du ødelegger livet mitt! Det har du alltid gjort! Drittunge!

Huff. Du fikk meg til å komme på at jeg har vært flink med hun lille inni meg før, og da gikk det bra. Og at jeg ikke må være så slem mot henne nå, men rose henne og gi henne grenser samtidig.

Uuu. Det blir ikke lett.

[missKrogh]

Jeg har aldri tenkt på livet slik du beskriver det. Jeg ble helt rørt av å lese innlegget ditt. Du er virkelig god til å skrive - OG du er virkelig god til å jobbe målrettet.

Ønsker deg all mulig lykke framover.

[Orio]

Kjenner meg godt igjen i det du skriver.

Har det vært til hjelp for deg å "dele opp" personligheten i en voksen og et barn?

[Gjest Jeg vil vise dette til ett par andre - > anonym.]

Kjenner meg godt igjen i det du skriver.

Har det vært til hjelp for deg å "dele opp" personligheten i en voksen og et barn?

En venninne snakket om at hun hadde det slik for ett par år siden og da skjønte jeg ikke bæra for å si det sånn.

Jeg føler at personligheten min er delt. Behandleren min sier at jeg er veldig moden og klok, men det er en del av meg som ikke har fått utvikle seg. Først nå ser jeg henne. Og først nå klarer jeg å se hennes behov.

Det at jeg klarer å se henne utenifra, selv om det blir utenifra innenifra for å si det sånn, så forstår jeg bedre hvorfor jeg blir deprimert og får det dårlig.

Depresjonen er ikke lengre noe jeg bare får i hodet og ikke kan gjøre noe med, men delvis noe jeg selv kan kontrollere før det går helt utenfor stupet.

[Gjest Jeg har tenkt å vise dette til ett par andre - > anonym]

Jeg har aldri tenkt på livet slik du beskriver det. Jeg ble helt rørt av å lese innlegget ditt. Du er virkelig god til å skrive - OG du er virkelig god til å jobbe målrettet.

Ønsker deg all mulig lykke framover.

Takk :-)

Ønsker deg lykke til med ditt liv!

[Gjest Jeg vil vise dette til ett par andre -> anonym]

Lille Kari er på vei til og bli stor og sterk

Det virker sånn. Håper at Lille Kari og store Kari kommer nærmere hverandre.