Gjest Fortvilet foreldre Skrevet 6. oktober 2006 Skrevet 6. oktober 2006 Min 11 år gamle sønn har de siste 5mnd hatt urovekkende tvangstanker. Jeg vet det er normalt med tvangstanker hos barn, men jeg tviler på at det er normalt i så sterk grad. Han er livredd for å bli skitten, og kan ikke være i andre rom en sitt eget i huset, fordi han "kan puste inn støv/skitten luft", kan ikke ta på noe med mindre vi sier vi har sterilisert det med sprit, vil ikke leke med andre barn, blir hysterisk når han skal på skolen for der er det skittent, og kan finne på å stå på samme sted i flere timer, fordi det skittent rundt ham, og han ikke kan bevege seg. Han får i dag hjemmeundervisning, fordi vi ikke får ham ut av huset. Vi har vært hos psykiater men det er et evig kav med å få ham dit. Nå vil han ikke snakke med henne lenger heller, fordi denne psykiatern har vært i kontakt med andre syke, og dermed er full av bakterier (i følge ham), som kan komme over på sønnen vår. Nå er vi rimelig fortvilet over kva vi skal gjøre, og da vi bor i en mindre by er her ikke mange hjelpeapparater her. Er det noen som har erfaringer eller råd rundt dette? 0 Siter
Carwing Skrevet 7. oktober 2006 Skrevet 7. oktober 2006 Det var en litt vanskelig situasjon. Jeg vet det har vært vellykkede terapier der psykologer har behandlet barn via foreldrene. Hadde det vært en mulighet? 0 Siter
frosken Skrevet 7. oktober 2006 Skrevet 7. oktober 2006 Det var en litt vanskelig situasjon. Jeg vet det har vært vellykkede terapier der psykologer har behandlet barn via foreldrene. Hadde det vært en mulighet? Bra innspill! En venninne av meg har en datter med ocd og hun har med hjelp av veiledning fra psykolog oppnådd svært gode resultater. Psykologen har ikke engang møtt jenta. 0 Siter
frosken Skrevet 7. oktober 2006 Skrevet 7. oktober 2006 Er det blitt etablert en ansvarsgruppe rundt gutten? Behandlingsapparatet må være med å ta ansvar når et barn sliter så mye. Håper dere etterhvert finner noe som hjelper gutten. 0 Siter
Gjest MokkaBønner Skrevet 17. oktober 2006 Skrevet 17. oktober 2006 Jeg har en sønn som har vært plaget med tvangshandlinger og tvangstanker siden han var ca ti år. Han er nå 16. Han fikk kjempegod behandling fra han var 12 til 13 år, og var nærmest symptomfri i hele to år. Terapien foregikk ved at vi begge to gikk til psykologen sammen. Nå har han en dårlig periode igjen og går selv til behandling med en ny behandler. Går ikke fullt så bra denne gangen. Skal sykmelde meg idag,, for å følge han opp bedre. Litt samme problematikk. Smitte. Rommet er det eneste helt trygge stedet. Problematisk å bruke toalettet. Om du vil kan vi gjerne ha kontakt. Trenger selv å prate, taste med noen som går gjennom det samme.. Klem... 0 Siter
Gjest Fortvila foreldre Skrevet 22. oktober 2006 Skrevet 22. oktober 2006 Jeg har en sønn som har vært plaget med tvangshandlinger og tvangstanker siden han var ca ti år. Han er nå 16. Han fikk kjempegod behandling fra han var 12 til 13 år, og var nærmest symptomfri i hele to år. Terapien foregikk ved at vi begge to gikk til psykologen sammen. Nå har han en dårlig periode igjen og går selv til behandling med en ny behandler. Går ikke fullt så bra denne gangen. Skal sykmelde meg idag,, for å følge han opp bedre. Litt samme problematikk. Smitte. Rommet er det eneste helt trygge stedet. Problematisk å bruke toalettet. Om du vil kan vi gjerne ha kontakt. Trenger selv å prate, taste med noen som går gjennom det samme.. Klem... Hei, og takk for svar. Det høres hyggelig ut, det virker ikke som om det er så mange "støtteringer" el.l. rundt denne problematikken. Jeg for min del, tenker å prøve å kontakte NTNU, da jeg ser de har et nybegynt prosjekt som visstnok skal være ganske bra. Kanskje dette kunne vært noe for dere også? Vi vil ikke fysisk kunne delta på dette, da vi bor for langt fr atrondheim, men jeg tenkte de kanskje kunne hjelpe oss litt på vei. Om ikke, tenkte jeg også å kontakte en av de få hjelpeorganisasjonen som finnes her i landet. Jeg har ikke nettsidene til dette i hodet, men kan skrive tilbake til deg når jeg har funnet dem frem igjen, om du også er interessert? Psykiateren vi har kontakt med sier hun tror det eneste som hjelper er medikamenter. Har dere prøvd noe slikt? Klem fra 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.