Epidural farlig?

[Åsemor]

Takke meg til naturlig fødsel! Høres sikkert flåsete ut, men jeg ville aldri brukt epidural -fordi jeg synes det å føde er en naturlig ting som millioner av kvinner har gjort før meg uten bedøvelse. Hvorfor skal ikke jeg også klare det da? Tror smerten har mer med det psykiske å gjøre, man må forberede seg mentalt.

Du har helt rett, det høres skikkelig flåsete ut.

[Gjest ja flåsete]

Takke meg til naturlig fødsel! Høres sikkert flåsete ut, men jeg ville aldri brukt epidural -fordi jeg synes det å føde er en naturlig ting som millioner av kvinner har gjort før meg uten bedøvelse. Hvorfor skal ikke jeg også klare det da? Tror smerten har mer med det psykiske å gjøre, man må forberede seg mentalt.

Ja, det høres historeløst og flåsete ut.

Jeg har ikke prøvd epidural, men har aldri bestemt meg på forhånd før fødslene eller kommet med bombastiske uttalelser om hva som er best.

Selvsagt er en del av smerteopplevelsen psykologisk, hvis man føler seg vel ivaretatt og ingenting går galt, så er fødselsmerte til å overleve i de fleste tilfeller. Blandet med dødsangst for seg selv eller barnet, er det uholdbart.

Tre av mine oldemødre døde i barsel, så å si at kvinner har født uten smertestillende bestandig, blir bare patetisk.

Jeg går til tannbehandling med samme innstilling, jeg prøver uten bedøvlse, for å slippe nummenheten og uvelheten av bedøvelsen etterpå, men i det øyeblikket det gjør mer vondt enn jeg synes det er verdt, så gir jeg beskjed og ber om bedøvelse.

jeg har vært i narkose fem ganger (ikke hos tannlegen :-)) og er glad for at det finnes god anestesi.

[smekka]

Ja, det er klart at det går an å føde uten epidural! Det går også an å trekke tenner uten bedøvelse, å operere uten narkose osv., slik man har gjort i "uminnelige tider". Men nå for tiden er det vel ingen som trekker jeksler hos smeden vel?

mvh

Jeg synes ikke det er sammenlignbart å trekke tenner og føde.

[NeaNoor]

Jeg synes ikke det er sammenlignbart å trekke tenner og føde.

Det var vel heller ikke det som var poenget.

[Dorthe]

De ville ikke det altså?

Sikkert en logisk forklaring på det, uten at jeg helt tar den på strak arm.

Narkose er sikkert deilig full av bivirkninger ;-)

Hehe, den eneste bivirkningen jeg har på narkose er at jeg blir så innmari sulten når jeg våkner og så lager jeg et helvetes spetakkel fordi de ikke vil gi meg mat. Man kan trygt si at impulskontrollen er litt ute av kontroll etter den narkosen altså.

Grunnen til at jeg ikke får epidural er at de er så redde for å stikke feil og synes antagelig at jeg har mer enn nok problemer allerede og ikke trenger flere ;o)

[kizmiaz]

Har to flotte fødsler med epidural, den første var fantastisk og smertene var nesten fraværende.Den andre var ikke så bra, for den sluttet å virke på slutten, men det var en grei fødsel likevel. Fødsel nr. 1 trakk ut i langdrag, da, det er jo hovedulempen med epid. Barnet virket upåvirket av epid og var ikke slitent. Ikke mor heller.

Siste fødsel uten epid er vel den jeg i ettertid likevel setter mest pris på, fordi jeg klarte meg selv helt uten noen hjelpemidler, bare meg selv og naturen, liksom:-)

Jeg er ikke redd for å føde, men var likevel fast bestemt på epid de to første gangene. Jeg har alltid stolt på fødselshjelperne sine vurderinger ang om hva som er rett å gjøre og på at de setter epid riktig og overvåker fødselen slik de skal.

Du må snakke med noen ang angst for å føde.

Lykke til!

[Gjest Elextra]

Takke meg til naturlig fødsel! Høres sikkert flåsete ut, men jeg ville aldri brukt epidural -fordi jeg synes det å føde er en naturlig ting som millioner av kvinner har gjort før meg uten bedøvelse. Hvorfor skal ikke jeg også klare det da? Tror smerten har mer med det psykiske å gjøre, man må forberede seg mentalt.

Ja, det var flåsete.

At de fleste overlever er ikke noe argument mot epidural i seg selv.

Selv klarte jeg meg uten epidural, men det var fordi jeg hadde forholdsvis lette fødsler. Hadde selvsagt ikke nølt med å ta i mot epidural om jeg hadde hatt mer smerter enn jeg følte jeg kunne takle.

[cecily]

Hehe, den eneste bivirkningen jeg har på narkose er at jeg blir så innmari sulten når jeg våkner og så lager jeg et helvetes spetakkel fordi de ikke vil gi meg mat. Man kan trygt si at impulskontrollen er litt ute av kontroll etter den narkosen altså.

Grunnen til at jeg ikke får epidural er at de er så redde for å stikke feil og synes antagelig at jeg har mer enn nok problemer allerede og ikke trenger flere ;o)

Et godt poeng i grunn.

[Gjest Alt har en risiko]

Det er klart at det er en risiko forbundet med epiduralbedøvelse. Det er det med alle former for anestesi.

Jeg tror risikoen er større for moren enn for barnet. Epidural er blitt veldig vanlig, helsepersonell er vant med å håndtere epiduralen og gripe inn hvis avvik skulle vise seg å oppstå. Derfor er komplikasjoner relativt sjeldne og er i de aller fleste tilfeller forbigående. Det kan en sjelden gang bli spinalhodepine, noe som kan oppstå hvis anestesilengen har laget en rift inn til spinalrommet. Dette blir behandlet, vanligvis med koffein intravenøst eller som tabletter, eller blood patch (som tetter igjen riften) og jeg har aldri vært borti at det ikke har blitt helt bra igjen.

Det man frykter mest er en blødning som kan trykke på nervene, kalles epiduralt hematom. Det er en veldig sjelden og ekstrem bivirkning som jeg aldri har vært borti. Infeksjon er også en sjelden bivirkning som man frykter.

Jeg har selv brukt epiduralbedøvelse i forbindelse med to fødsler og var veldig fornøyd. Jeg tror epiduralen hadde æren for at det ble fortgang i min første fødsel, som hadde låst seg pga. smerter.

[Gjest ikke signatur]

Det er sikkert noen som får bivirkninger og plager som du fikk, men det kan vel ikke være tilfelle for de fleste?

Håper ikke det, for jeg tror ikke epidural er så farlig jeg da.

Epidural hos meg ble til spinal, og da hadde jeg kvalme og var skikkelig dårlig i flere dager etterpå. Dette var under en operasjon, og da jeg fødte var jeg uten smertestillende.

[Gjest Ulvinnen]

Takke meg til naturlig fødsel! Høres sikkert flåsete ut, men jeg ville aldri brukt epidural -fordi jeg synes det å føde er en naturlig ting som millioner av kvinner har gjort før meg uten bedøvelse. Hvorfor skal ikke jeg også klare det da? Tror smerten har mer med det psykiske å gjøre, man må forberede seg mentalt.

"Tror smerten har mer med det psykiske å gjøre, man må forberede seg mentalt."

He he, dette er første gang jeg har ledd høyt mens jeg har lest på dol i dag.

Jeg skal hilse deg og si at de smertene du får under en fødsel ikke er mye psykiske! De er så fysiske det kan få blitt!

[filiokus81]

I tidligere tider hadde ikke noe valg. I dag har vi det og jeg ser ikke poenget med å presse seg til det ytterste. En skal jo orke dagene i etterkant også.

Jeg kommer til å si ja takk til det aller meste utenom petidin.

Jeg skjønner poenget ditt.

Men jeg syns det er litt for "lettvindt" og pysete av dem som ber om epidural nærmest før fødselen har startet, eller har bestemt seg på forhånd for den del. Man må prøve først! Kanskje det går helt fint uten )

Selvsagt: Takler du ikke smerten så ber du om epidural. Det er viktig å sitte igjen med en positiv fødselsopplevelse etterpå tror jeg. Men for meg bunnet mesteparten av den positivismen ut i at jeg hadde klart meg uten smertelindring.

Men (mange men her! ) som jeg sa i innlegget over: Alle fødsler er ulike. Klart det er riktig med epidural for mange!

[kaffepiken]

Jeg skjønner poenget ditt.

Men jeg syns det er litt for "lettvindt" og pysete av dem som ber om epidural nærmest før fødselen har startet, eller har bestemt seg på forhånd for den del. Man må prøve først! Kanskje det går helt fint uten )

Selvsagt: Takler du ikke smerten så ber du om epidural. Det er viktig å sitte igjen med en positiv fødselsopplevelse etterpå tror jeg. Men for meg bunnet mesteparten av den positivismen ut i at jeg hadde klart meg uten smertelindring.

Men (mange men her! ) som jeg sa i innlegget over: Alle fødsler er ulike. Klart det er riktig med epidural for mange!

Pysete?? Jaja, kanskje hvis man ser på fødselen som en slags prøve der man skal prestere og få karakter ut fra hvor "flink" man er.

[cecily]

Jeg skjønner poenget ditt.

Men jeg syns det er litt for "lettvindt" og pysete av dem som ber om epidural nærmest før fødselen har startet, eller har bestemt seg på forhånd for den del. Man må prøve først! Kanskje det går helt fint uten )

Selvsagt: Takler du ikke smerten så ber du om epidural. Det er viktig å sitte igjen med en positiv fødselsopplevelse etterpå tror jeg. Men for meg bunnet mesteparten av den positivismen ut i at jeg hadde klart meg uten smertelindring.

Men (mange men her! ) som jeg sa i innlegget over: Alle fødsler er ulike. Klart det er riktig med epidural for mange!

Lettvint og pysete å bestemme seg på forhånd?

Da handler det nok mest om å være redd smerte tror jeg - ingen god følelse i seg selv det.

At jeg allerede nå ikke har noen motforestillinger mot epidural syns jeg ikke er pysete i det hele tatt, men en naturlig del av det å forberede seg. Epidural som nedtur må da være mye dummere. Jeg ser ikke på fødselen som noe jeg må være flink til, men noe jeg skal takle på best mulig måte for både meg, barnet og barnefar.

Jeg blir ikke akkurat skuffet om jeg ikke får epidural eller ikke føler jeg trenger det.

[Glimtipper]

Takke meg til naturlig fødsel! Høres sikkert flåsete ut, men jeg ville aldri brukt epidural -fordi jeg synes det å føde er en naturlig ting som millioner av kvinner har gjort før meg uten bedøvelse. Hvorfor skal ikke jeg også klare det da? Tror smerten har mer med det psykiske å gjøre, man må forberede seg mentalt.

Da jeg hadde 4 cm åpning hadde jeg vært våken i 33 timer med rier annenhvert minutt. Om jeg ikke hadde fått epidural da og kunnet slappe av noen timer, så hadde jeg faktisk ikke klart å føde.

[Gjest togli]

Takke meg til naturlig fødsel! Høres sikkert flåsete ut, men jeg ville aldri brukt epidural -fordi jeg synes det å føde er en naturlig ting som millioner av kvinner har gjort før meg uten bedøvelse. Hvorfor skal ikke jeg også klare det da? Tror smerten har mer med det psykiske å gjøre, man må forberede seg mentalt.

Dette kan jeg ikke la være å kommentere ;-)

Det var nok langt flere traumatiske fødsler før enn det er nå. Hvorfor skal man holde ut når man faktisk _kan_ få smertelindring?

Jeg synes det blir for dumt å bruke egne erfaringer med fødsler, da fødsler er utrolig forskjellige.

Selv har jeg født baby i seteleie, uten noen som helst smertelindring. Jeg har også født _med_ smertelindring, men vet i ettertid at jeg nok hadde klart meg godt uten. Allikevel vet jeg også at det er mange som har langt verre fødsler enn det jeg har hatt, eller evt at de har lavere smerteterskel enn meg.

Man dør ikke av smerter, så sånn sett kan man klare seg uten smertelindring. Men man bør få muligheten til å se tilbake på fødselen med glede istedetfor å føle angst for å føde igjen.

[Gjest togli]

Jeg skjønner poenget ditt.

Men jeg syns det er litt for "lettvindt" og pysete av dem som ber om epidural nærmest før fødselen har startet, eller har bestemt seg på forhånd for den del. Man må prøve først! Kanskje det går helt fint uten )

Selvsagt: Takler du ikke smerten så ber du om epidural. Det er viktig å sitte igjen med en positiv fødselsopplevelse etterpå tror jeg. Men for meg bunnet mesteparten av den positivismen ut i at jeg hadde klart meg uten smertelindring.

Men (mange men her! ) som jeg sa i innlegget over: Alle fødsler er ulike. Klart det er riktig med epidural for mange!

"Men jeg syns det er litt for "lettvindt" og pysete av dem som ber om epidural nærmest før fødselen har startet, eller har bestemt seg på forhånd for den del."

Her føler jeg meg faktisk litt truffet ;-)

Første gang jeg skulle føde var jeg så nervøs at jeg ba om at de måtte gjøre klar epiduralen når jeg trengte den (riene hadde ikke starta ennå - bare vannet som hadde gått...)

Takket være det store ønsket mitt, så gjorde de sitt ytterste for at jeg skulle få epidural. Fødselen var nydelig og noe jeg ser tilbake på med glede :-)

Den neste fødselen foregikk uten smertestillende (setefødsel), og det gikk også strålende (riktignok litt for rask fødsel...)

Jeg synes ikke man skal kalle folk "pysete" avhengig av hvordan de velger å føde. En fødsel er en voldsom påkjenning, både fysisk og mentalt. Hver og en kjenner hva de føler er riktig og man bør få slippe å føle seg "pysete" fordi man velger det man selv føler for.

Sånn, det var dagens moralpreken ;-)

[smekka]

Dette kan jeg ikke la være å kommentere ;-)

Det var nok langt flere traumatiske fødsler før enn det er nå. Hvorfor skal man holde ut når man faktisk _kan_ få smertelindring?

Jeg synes det blir for dumt å bruke egne erfaringer med fødsler, da fødsler er utrolig forskjellige.

Selv har jeg født baby i seteleie, uten noen som helst smertelindring. Jeg har også født _med_ smertelindring, men vet i ettertid at jeg nok hadde klart meg godt uten. Allikevel vet jeg også at det er mange som har langt verre fødsler enn det jeg har hatt, eller evt at de har lavere smerteterskel enn meg.

Man dør ikke av smerter, så sånn sett kan man klare seg uten smertelindring. Men man bør få muligheten til å se tilbake på fødselen med glede istedetfor å føle angst for å føde igjen.

Helt enig med deg, er det snakk om liv og helse så selvfølgelig!! Med synes det er rart å bestemme seg for at man ikke klarer det på forhånd.

[smekka]

Da jeg hadde 4 cm åpning hadde jeg vært våken i 33 timer med rier annenhvert minutt. Om jeg ikke hadde fått epidural da og kunnet slappe av noen timer, så hadde jeg faktisk ikke klart å føde.

Fordømmer ikke epidural, heller ikke dem som velger det, jeg sa bare hva -jeg- synes om det for mitt vedkommende. Jeg vet at jeg har høy smerteterskel og jeg vet at jeg klarer å "skape" min egen smertestillende ved å jobbe psykisk med det. Det er en slags meditasjon(gjelder ikke bare fødsler). Og jeg tror at man kan lære seg til å takle smerte bedre. Jeg tror også at man i dag faktisk har godt av å kjenne litt smerte, alt i dagens samfunn skal være så lett og greit. Men jeg er sikkert sær..

[Glimtipper]

Fordømmer ikke epidural, heller ikke dem som velger det, jeg sa bare hva -jeg- synes om det for mitt vedkommende. Jeg vet at jeg har høy smerteterskel og jeg vet at jeg klarer å "skape" min egen smertestillende ved å jobbe psykisk med det. Det er en slags meditasjon(gjelder ikke bare fødsler). Og jeg tror at man kan lære seg til å takle smerte bedre. Jeg tror også at man i dag faktisk har godt av å kjenne litt smerte, alt i dagens samfunn skal være så lett og greit. Men jeg er sikkert sær..

Jeg er på en måte enig med deg. Jeg har også høy smerteterskel. Men mitt barn hadde altså blitt tatt med keisersnitt om jeg ikke hadde fått hvile litt, for alle har en grense.

Uttalelsene dine om dette kommer kanskje ut litt mer bastante enn hva du egentlig prøver på, men jeg synes du bør nyansere synet ditt enda litt til.