Gå til innhold

Epidural farlig?


frik

Anbefalte innlegg

"Tror smerten har mer med det psykiske å gjøre, man må forberede seg mentalt."

He he, dette er første gang jeg har ledd høyt mens jeg har lest på dol i dag.

Jeg skal hilse deg og si at de smertene du får under en fødsel ikke er mye psykiske! De er så fysiske det kan få blitt!

Jeg har født to ganger, så jeg tror jeg også kan uttale meg om dette. Jeg tror så definitivt at smerten kan bli mindre hvis man jobber riktig med psyken. Godt du fikk deg en god latter -det forlenger jo som kjent livet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 60
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • smekka

    12

  • cecily

    11

  • filiokus81

    4

  • Glimtipper

    2

Mest aktive i denne tråden

Gjest Ulvinnen

Jeg har født to ganger, så jeg tror jeg også kan uttale meg om dette. Jeg tror så definitivt at smerten kan bli mindre hvis man jobber riktig med psyken. Godt du fikk deg en god latter -det forlenger jo som kjent livet!

Jo takk, du berget dagen for meg i går :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er på en måte enig med deg. Jeg har også høy smerteterskel. Men mitt barn hadde altså blitt tatt med keisersnitt om jeg ikke hadde fått hvile litt, for alle har en grense.

Uttalelsene dine om dette kommer kanskje ut litt mer bastante enn hva du egentlig prøver på, men jeg synes du bør nyansere synet ditt enda litt til.

Det er heldigvis opp til hver enkelt å avgjøre selv hvordan de vil føde og hva de skal bruke av smertestillende osv. Og jeg forstår at de som har fødsler som varer i to døgn uten at de kommer noen vei og som kommer til et punkt at de ikke klarer mer, velger epidural. Men som jeg sa tidligere; jeg forstår ikke dem som bestemmer seg for å bruke det i forkant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var flåsete.

At de fleste overlever er ikke noe argument mot epidural i seg selv.

Selv klarte jeg meg uten epidural, men det var fordi jeg hadde forholdsvis lette fødsler. Hadde selvsagt ikke nølt med å ta i mot epidural om jeg hadde hatt mer smerter enn jeg følte jeg kunne takle.

I de fleste tilfeller tror jeg ikke man har vondt av den smerten en fødsel påfører en, men snakker ikke om tilfeller der det er snakk om liv og helse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det høres historeløst og flåsete ut.

Jeg har ikke prøvd epidural, men har aldri bestemt meg på forhånd før fødslene eller kommet med bombastiske uttalelser om hva som er best.

Selvsagt er en del av smerteopplevelsen psykologisk, hvis man føler seg vel ivaretatt og ingenting går galt, så er fødselsmerte til å overleve i de fleste tilfeller. Blandet med dødsangst for seg selv eller barnet, er det uholdbart.

Tre av mine oldemødre døde i barsel, så å si at kvinner har født uten smertestillende bestandig, blir bare patetisk.

Jeg går til tannbehandling med samme innstilling, jeg prøver uten bedøvlse, for å slippe nummenheten og uvelheten av bedøvelsen etterpå, men i det øyeblikket det gjør mer vondt enn jeg synes det er verdt, så gir jeg beskjed og ber om bedøvelse.

jeg har vært i narkose fem ganger (ikke hos tannlegen :-)) og er glad for at det finnes god anestesi.

Vi er vel alle glade for god anestesi! Det har jeg overhodet ikke sagt noe om.

Jeg sa hva jeg synes om saken og så lenge det er snakk om liv og helse synes jeg man bør ta epidural hvis det har noen hensikt. Men synes det er rart at folk bestemmer seg for at man MÅ ha epidural før man engang har begynt fødselen.

For ordens skyld; jeg fordømmer ikke de som velger å bruke bedøvelse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Elextra

I de fleste tilfeller tror jeg ikke man har vondt av den smerten en fødsel påfører en, men snakker ikke om tilfeller der det er snakk om liv og helse.

Man har ikke vondt av smertene hos tannlegen heller, men jeg synes ikke dermed man behøver å akseptere dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Elextra

Lettvint og pysete å bestemme seg på forhånd?

Da handler det nok mest om å være redd smerte tror jeg - ingen god følelse i seg selv det.

At jeg allerede nå ikke har noen motforestillinger mot epidural syns jeg ikke er pysete i det hele tatt, men en naturlig del av det å forberede seg. Epidural som nedtur må da være mye dummere. Jeg ser ikke på fødselen som noe jeg må være flink til, men noe jeg skal takle på best mulig måte for både meg, barnet og barnefar.

Jeg blir ikke akkurat skuffet om jeg ikke får epidural eller ikke føler jeg trenger det.

Du har enda litt tid igjen til fødsel, har du ikke?

Jeg var selv veldig nervøs før mine egne fødsler, særlig første gangen. Jeg var så nervøs at jeg nærmest unngikk å tenke på det før jeg var omtrent halvveis. Da begynte jeg aktivt å forberede meg, ved å lese alt jeg kom over. Da ble jeg mentalt forberedt, og fra å være overbevist om at jeg for enhver pris måtte ha epidural, kom jeg til at jeg var glad muligheten for epidural fantes _dersom jeg skulle få behov for det_. Jo nærmere jeg kom fødselen, jo mindre grudde jeg meg og så det hele som en utfordring.

Mine fødlser ble forholdsvis raske og greie, og ville antakelig ikke vært fullt så raske om jeg hadde fått epdidural.

Uansett - lykke til - med eller uten epidural!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har enda litt tid igjen til fødsel, har du ikke?

Jeg var selv veldig nervøs før mine egne fødsler, særlig første gangen. Jeg var så nervøs at jeg nærmest unngikk å tenke på det før jeg var omtrent halvveis. Da begynte jeg aktivt å forberede meg, ved å lese alt jeg kom over. Da ble jeg mentalt forberedt, og fra å være overbevist om at jeg for enhver pris måtte ha epidural, kom jeg til at jeg var glad muligheten for epidural fantes _dersom jeg skulle få behov for det_. Jo nærmere jeg kom fødselen, jo mindre grudde jeg meg og så det hele som en utfordring.

Mine fødlser ble forholdsvis raske og greie, og ville antakelig ikke vært fullt så raske om jeg hadde fått epdidural.

Uansett - lykke til - med eller uten epidural!

Om det blir fødsel allerede i dag, ville han ikke regnes som prematur. Terminen er skremmende kort unna i grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med deg, er det snakk om liv og helse så selvfølgelig!! Med synes det er rart å bestemme seg for at man ikke klarer det på forhånd.

Alle vet vel at man klarer å føde, men alle vet også at dette blir smertefullt. de aller fleste av oss er engstelige for smerter og da vil man jo forsøke å gjøre smerten mindre, dersom det er mulig. Helt naturlig det, synes nå jeg da :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pysete?? Jaja, kanskje hvis man ser på fødselen som en slags prøve der man skal prestere og få karakter ut fra hvor "flink" man er.

Jeg mente det ikke helt sånn da.

Men som med alt annet i livet, jeg syns det er viktig å prøve før man bestemmer seg for at man ikke liker/klarer/takler/orker (osv) hva det nå er man er midt oppe i.

Poenget mitt er at epidural er noe det er greit å ha i bakhånd dersom ikke alt går like greit som man kunne ønske/var forberedt på, og at det bør sees på som nettopp det.

Jeg sier IKKE at det er pysete å be om epidural når man har vært i fødsel en stund, og merker at dette er mer enn jeg tåler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takke meg til naturlig fødsel! Høres sikkert flåsete ut, men jeg ville aldri brukt epidural -fordi jeg synes det å føde er en naturlig ting som millioner av kvinner har gjort før meg uten bedøvelse. Hvorfor skal ikke jeg også klare det da? Tror smerten har mer med det psykiske å gjøre, man må forberede seg mentalt.

Har du født mange barn? Har fødslene vært langvarige og kompliserte? Det er jo mye som spiller inn. Synes du virker litt for bastant, bare. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Men jeg syns det er litt for "lettvindt" og pysete av dem som ber om epidural nærmest før fødselen har startet, eller har bestemt seg på forhånd for den del."

Her føler jeg meg faktisk litt truffet ;-)

Første gang jeg skulle føde var jeg så nervøs at jeg ba om at de måtte gjøre klar epiduralen når jeg trengte den (riene hadde ikke starta ennå - bare vannet som hadde gått...)

Takket være det store ønsket mitt, så gjorde de sitt ytterste for at jeg skulle få epidural. Fødselen var nydelig og noe jeg ser tilbake på med glede :-)

Den neste fødselen foregikk uten smertestillende (setefødsel), og det gikk også strålende (riktignok litt for rask fødsel...)

Jeg synes ikke man skal kalle folk "pysete" avhengig av hvordan de velger å føde. En fødsel er en voldsom påkjenning, både fysisk og mentalt. Hver og en kjenner hva de føler er riktig og man bør få slippe å føle seg "pysete" fordi man velger det man selv føler for.

Sånn, det var dagens moralpreken ;-)

Jeg skjønner hva du mener.

Men jeg syns nå likevel det er viktig å tørre å forsøke, før man bestemmer seg for at dette greier jeg ikke! Her har også fødselshjelperne rundt den fødende en viktig jobb å gjøre. Støtte, uten å overkjøre. Presse litt til, men ikke lengre enn fødekvinnen er komfortabel med.

Gravide med fødselsangst er selvsagt noe annet, og det er ikke denne gruppen jeg snakker om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Har du født mange barn? Har fødslene vært langvarige og kompliserte? Det er jo mye som spiller inn. Synes du virker litt for bastant, bare. :-)

Som jeg sa; hvis liv og helse står på spill så selvfølgelig! Og har man en fødsel som varer i 2 døgn så sier det seg jo selv at man vurderer smertestillende! Er enig i at den første kommentaren fra meg var litt bombastisk, jeg er nok ikke så "krass" når det kommer til stykket.

Jeg har født to barn; intense og harde fødsler. Den første varte i ca 15 timer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle vet vel at man klarer å føde, men alle vet også at dette blir smertefullt. de aller fleste av oss er engstelige for smerter og da vil man jo forsøke å gjøre smerten mindre, dersom det er mulig. Helt naturlig det, synes nå jeg da :-)

Hvis man hadde fått beskjed om at man skulle hugge av armen; ja. Fødsel: nei (synes ikke jeg) -jeg ville unasett ha kjent på smerten først. "Er det en mulighet for at jeg -kan- klare dette uten hjelpemidler?". Jeg prøver å ikke ta medikamenter/tilsetningsstoffer osv uten at jeg er helt nødt.

Men prøver ikke å være bebreidende eller belærende fordet, selvom kanskje den første kommentaren virket slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man har ikke vondt av smertene hos tannlegen heller, men jeg synes ikke dermed man behøver å akseptere dem.

Nei, men det er en helt "unødvendig" smerte. Gjennom en fødsel har man vondt for at man skal få ut et fantastisk barn, smerten er bare noe man MÅ gjennom for å få ut barnet. Smerten har mer mening på en måte. Å ha tannverk er bare negativt på alle måter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mente det ikke helt sånn da.

Men som med alt annet i livet, jeg syns det er viktig å prøve før man bestemmer seg for at man ikke liker/klarer/takler/orker (osv) hva det nå er man er midt oppe i.

Poenget mitt er at epidural er noe det er greit å ha i bakhånd dersom ikke alt går like greit som man kunne ønske/var forberedt på, og at det bør sees på som nettopp det.

Jeg sier IKKE at det er pysete å be om epidural når man har vært i fødsel en stund, og merker at dette er mer enn jeg tåler.

Jeg syns også det er naturlig å prøve litt først og ta fødselen som den kommer - men jeg er ikke enig i at dette har med å være pysete å gjøre da. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg sa; hvis liv og helse står på spill så selvfølgelig! Og har man en fødsel som varer i 2 døgn så sier det seg jo selv at man vurderer smertestillende! Er enig i at den første kommentaren fra meg var litt bombastisk, jeg er nok ikke så "krass" når det kommer til stykket.

Jeg har født to barn; intense og harde fødsler. Den første varte i ca 15 timer.

Dersom helse og liv står på spill?

Har en av oss totalt misforstått poenget med smertestillende, mon tro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man hadde fått beskjed om at man skulle hugge av armen; ja. Fødsel: nei (synes ikke jeg) -jeg ville unasett ha kjent på smerten først. "Er det en mulighet for at jeg -kan- klare dette uten hjelpemidler?". Jeg prøver å ikke ta medikamenter/tilsetningsstoffer osv uten at jeg er helt nødt.

Men prøver ikke å være bebreidende eller belærende fordet, selvom kanskje den første kommentaren virket slik.

Jeg syns du virker ganske belærende fortsatt, jeg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man hadde fått beskjed om at man skulle hugge av armen; ja. Fødsel: nei (synes ikke jeg) -jeg ville unasett ha kjent på smerten først. "Er det en mulighet for at jeg -kan- klare dette uten hjelpemidler?". Jeg prøver å ikke ta medikamenter/tilsetningsstoffer osv uten at jeg er helt nødt.

Men prøver ikke å være bebreidende eller belærende fordet, selvom kanskje den første kommentaren virket slik.

Okei, det viktigste er vel at alle må ta det valget de selv føler for :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...