mennskelig søppel-langt usammenhengene.

[Gjest Violsa]

Føler meg sånn bare.Utseende mitt og personligheten min og hele meg. ikke elskbar.

bare en mor som kan være glad i det utyske av et menneske som jeg. Altså familien bryr seg om meg fordi de omtrent er genetisk og lovpålagt siden de er nær familie.

havner stadig i dumme situasjoner. Sliter veldig med å være impulsiv enda. At jeg ikke tenker. At jeg når jeg er ute på byen feks bruker masse penger jeg egentlig ikke burde. Vurderingsevnenn er bare helt elendig. Kan også glemme meg helt bort når jeg shopper. Drar der og drar visakortet og når jeg kommer hjem og etterpå får jeg kjempeangst for det jeg har gjort og hvor mye penger jeg har brukt.

vanskelig å leve et konformt liv. Kan jo spillereglene i samfunnet og på studiet har det gått bra og jeg funker rimelig greit både sosialt og faglig.

men sånn egentlig føler jeg meg totalt utafor. At jeg ikke passer inn eller hører hjemme. At jeg ikke er bra nok. At jeg faker på en måte.

hatt en litt dårlig period enå på 2 uker. Og jeg har gitt blaffen i husarbeid og det har sett rimelig bomba ut her. Drukker mer alkohol enn vanlig. Altså forsømt de gode vanene jeg har når det går greit da. Og jeg har egentlig ingen som følger opp når jeg får det vanskelig.Jeg har problemer med å takle alt det praktiske og vanlige livet når ting går veldig imot meg.

Kommer jo aldri noen på besøk til meg omtrent så da er liksom ikke husarbeid så nøye. Dra for gardinene i 2 uker liksom. Vanskelig det her. føler meg utrolig som en taper når jeg har så problemer av og til med å takle helt basic ting. Som det å feks åpne post. Og ikke bare skyve problemene under teppet og ikke tar tak i ting før jeg får et slemt brev fra studiet om at jeg mååååå levere politiattesten nå. Vil absolutt ikke på noe vernet bedrift eller bli uføretrygdet. Og jeg håper og tror og jeg har gode muligheter til å bestå eksamen.

men så tenker jeg på hvor skrudd i hodet og gærn jeg er at jeg aldri i verden burde ha en vanlig jobb. Jeg er jo ikke helt god. hehe..

Det går bra da. Men jeg har bare nå angst og dårlig samvittighet fordi jeg har forsømt skole og husarbeid og ikke åpnet posten på 2 uker. hatt høstferie en uke da. så det er ikke noe krise. Men sånne perioder når jeg ikke fikser tingene helt tar litt selvtilliten fra meg og gir meg skamfølelse.

Jeg hadde kanskje trengt litt mer oppfølging.stort ansvar og krevende å være student og sosial og gjøre alt det jeg skal. Og skulle hatt et oppfangingssystem på en måte slik at en sånn angst og isolerings tendens ikke varer en hel uke.Feks hvis jeg får besøk så rydder jeg og vasker i en fei og i en god driv. Så er ikke det liksom.trenger ikke gå på husarbeidskurs.Og med personlig hygiene er jeg veldig nøye. litt stolthet har jeg da. Men det kommer ingen på besøk og jeg er ekstremt flink til å rote så om jeg ikke rydder litt hver dag eller ihvertfall 2-3 ganger i uka ser det totalt bomba ut her .

ble bare langt og usammenhengene men bare skrev på feelingen.

har ikke bipolar eller diagnoser og ork,er ikke det styret.null tiltro.prøvd alle medisiner som er å prøve omtrent og er mer stabil uten.Går stort sett greit. Og når jeg har en fin driv er det ikke mte på hva jeg orker. TRener og skolearbeid og er sosial og gjør husarbeid og alt mulig.men så kommer 2 uker hvor jeg ikke gjør NOE og får meg til å føle meg dårlig og utilstrekkelig igjen

[Gjest skal]

Kjenner meg sånn igjen! Vet ikke, men kanskje man bare må akseptere at sånne perioder kommer? Finne egne rutiner, måter å hindre at de varer på? Alliere seg med noen besøkere f.eks? Er litt sånn jeg tenker, men er laaangt unna å fikse dette enda.

[hidi]

Kjære deg,

Du skriver så bra og har så absolutt hodet på rett plass.

Husk at det du føler er ikke det samme som hva andre tenker. Det kan være litt skummelt å tillegge andre tanker som de overhodet ikke har...

Jeg vil tro at de fleste rundt deg ser på deg som en ressurssterk person, som har vært gjennom mye vondt, men som klarer/forsøker å klare livet ditt videre.

Jeg elsker mine barn. Uavhengig hva de gjør/kan komme til å gjøre. Ikke fordi det er lovpålagt eller samfunnstiktig, men fordi jeg elsker dem og de er en del av meg.

For øyeblikket er det du som sliter og ligger langt nede. Da klarer du heller ikke å se hvor varmt andre tenker på/om deg!

Hva så med posten og husarbeid... Drit i det akkurat når du har det som verst. Ingen tenker mindre om deg for det. Bedre å ta vare på seg selv psykisk enn å ha det rent og tenke på regninger!

Vær åpen for EN person som står deg nær. Bruk denne for alt det er vært i dine tunge stunder. Gi så my tilbake til denne personen i gode stunder...

Ønsker deg masse godt, Violsa. du gir mye godt av deg selv her i forumet også.

Husk det!

[Gjest Violsa]

Kjenner meg sånn igjen! Vet ikke, men kanskje man bare må akseptere at sånne perioder kommer? Finne egne rutiner, måter å hindre at de varer på? Alliere seg med noen besøkere f.eks? Er litt sånn jeg tenker, men er laaangt unna å fikse dette enda.

ja det har jeg også trengt. At noe så enkelt som at en person kommer innom engang i uka og har litt "sjekk" om hvordan det går etc tro jeg ville vært noe for meg.

er jo i kontakt med sosialtjenesten ihvertfall og går på attføring. Har jo moren min da. Men jeg sier vil ikke ha besøk og tar ikke telefonen og sånn.

[Gjest skal]

ja det har jeg også trengt. At noe så enkelt som at en person kommer innom engang i uka og har litt "sjekk" om hvordan det går etc tro jeg ville vært noe for meg.

er jo i kontakt med sosialtjenesten ihvertfall og går på attføring. Har jo moren min da. Men jeg sier vil ikke ha besøk og tar ikke telefonen og sånn.

Har du noen du kan forklare det for? Som kan komme selvom du der og da sier du ikke vil?

[Gjest Violsa]

Har du noen du kan forklare det for? Som kan komme selvom du der og da sier du ikke vil?

ja

men er litt vanskelig for er mye skam involvert også.

også er det jo flaut siden jeg har fått mulighet til utdanning og da burde jeg fikse det jeg ikke alltid fikser.Så liker ikke å vise at jeg er ehm svak. redd de skal sende meg på vernet bedrift eller "botrening" eller et "hjem"

[Gjest skal]

ja

men er litt vanskelig for er mye skam involvert også.

også er det jo flaut siden jeg har fått mulighet til utdanning og da burde jeg fikse det jeg ikke alltid fikser.Så liker ikke å vise at jeg er ehm svak. redd de skal sende meg på vernet bedrift eller "botrening" eller et "hjem"

Jepp, den skammen gjør det ikke lettere. Men den går å jobbe med. Å be om hjelp er ikke å være svak. (Prøver å få det inn i hodet mitt og..) Prøv å tenke at du er på vei. Du behøver ikke klare allt på en gang! Og la "burde sitte i sin egen skammekrok en stund, h*n er skjelden hjelpsom..

Har jo fulgt deg en stund her - tror du kommer til å klare deg bra! Du har mye driv, og om du har tunge perioder, så kommer du alltid opp igjen! Stå på!