Hjelp med dårlig selvbilde/personlighetsforstyrrelser

[Monsun1365381030]

Heisann. Har slitt lenge med psykiske problemer og føler i en alder av 27 år at jeg fortsatt har et "tenåringsproblem". Det er første gang velger jeg å gå ut og søke hjelp om dette, og da velger jeg å gjøre det den mest anonyme måten. Jeg har aldri snakket med familie/venner om mine problemer selv om jeg veit at de har mistanker. Kommer fra en familie som har slitt en del med «nerver» så det ligger vel litt i genene ...men nok om det.

Ok, for det første sliter jeg med et heller labert selvbilde, først og fremst på grunn av folks generelle oppfatning (etter hva jeg tror) at jeg er homofil, selv om jeg ikke er det. Jeg har fått noe dritt slengt etter meg på byen og jeg må si det er mildt sagt plagsomt. Til og med venner spøker en del om det og jeg later som jeg er med på moroa, selv om jeg ikke er det.

Et dårlig selvbilde begynte å utvikle seg for alvor i begynnelsen 20-årene hvor jeg begynte med «hatbrudd» (i mangel på et bedre ord), dvs at jeg kaller meg selv stygge ord når jeg er aleine. «Jævla homo» er ofte brukt. Det hender jeg kommer med langt værre gloser, men jeg skal ikke nevne dem her nå. Utbruddene kommer når jeg tenker på ting (er stor dagdrømmer) som har gjort meg forlegen, f.eks en episode hvor jeg har sagt noe dumt i en eller annen sosial sammenheng (hvor forsamlingen blir stille, evt. ser dumt på deg). Det kan bli ganske høylytt noen ganger og jeg er stygt redd naboer har hørt meg enkelte ganger.

Dette er noe jeg har lite kontroll på. Jeg spør meg selv stadig vekk hvorfor jeg ikke bare kan «holde kjeft», men det hjelper stort sett ikke. De gangene jeg klarer å holde kjeft, må jeg kompensere med en eller annen kroppsbevegelse, f.eks ved å vise finger til meg selv (faktisk). Kroppsbevegelse skjer i også i jobbsammenheng hvor jeg veit jeg ikke kan bli sett, men kan bli hørt.

De seinere årene har jeg også en del større selvinnsikt som bare har gjort meg mer og mer oppmerksom på problemet jeg har med å «si dumme ting». Det er vel dette som kalles «sosial angst» .... jeg sliter ofte med å holde øyekontakten med folk når jeg snakker med dem. Er redd det blir veldig negativt oppfattet, men noen ganger blir jeg bare nødt til å se ned i bakken Jeg veit egentlig ikke helt hvorfor. Det ender med at jeg ikke får med meg hva som blir sagt og jeg bare «jatter med». Har stort sett ikke dette problemet med venner/familie, men det skjer ofte i jobbsammenheng og spesielt i et «bli kjent med»/venners venner-scenarie.

Har også lest om andre personlighetsforstyrrelser som jeg kjenner meg igjen i ...unnvikende, antisosial m.m.

Men uansett, jeg har nå et sterkt ønske om å bygge litt mer selvtillitt, prøve å fungere litt bedre sosialt og ikke minst bli kvitt de forbanna utbruddene. Trenger noen tips til hva jeg kan oppsøke av hjelp for dette.

Takk for svar.

[thinkerbell]

Du har skrevet så ærlig om deg selv at du fortjener et svar.

Jeg fikk et Tourettes"glimt" av det du beskriver, men i og med at du "kan" kontrollere dette (kontrollere og kontrollere, .. du _kan_ la være i noen minutter selv om det mest sannsynlig ville plaget livet av deg).

Akkurat nå er det ikke så viktig hva din diagnose er, -du strever uansett rimelig bra. Uavhengig av diagnose bør du kontakte din fastlege for videre henvisning.

Du vil trolig bli henvist til en psykolog. Du _kan_ også kontakte en behandler som driver privat selv, men dette koster forferdelig mye mer penger.

Be om en time hos fastlegen din du.. og er du modig så viser du ham hva du har skrevet her, for dette var godt og beskrivende formulert.

[Gjest Ferri2]

Hei!

Kjenner meg litt igjen og håper det er greit at jeg rapper litt av forklaringen din for og få forklart noe lignende jeg føler til psyk.sykepleieren min.

Det er noen du skriver som jeg ikke har klart og sette ord på selv.. Tusen takk for at du skrev dette!!

Har dessverre ingen andre gode råd en det Thinkerbell gir, og hu er smart

Du skrev så kjempe godt! Ingenting og være flau over for og vise akuratt det du har skrevet her til en Lege eller lignende

Håper det ordner seg for deg

[Gjest tool]

hei.

tenkte bare jeg ville gi et råd om å ikke drive å diagnostisere seg selv på egen hånd for mye.Det er ofte mye som kan stemme når det gjelder symptomer ved første øyekast, og det kan jo skape stor ansgt og unødvendig grubling bare det. Det har ihvertfall jeg dårlig erfaring med, men vet det ikke er lett.Ta heller kontakt med fastlegen og få henvisning til psykolog eller lignende.

[Monsun1365381030]

Du har skrevet så ærlig om deg selv at du fortjener et svar.

Jeg fikk et Tourettes"glimt" av det du beskriver, men i og med at du "kan" kontrollere dette (kontrollere og kontrollere, .. du _kan_ la være i noen minutter selv om det mest sannsynlig ville plaget livet av deg).

Akkurat nå er det ikke så viktig hva din diagnose er, -du strever uansett rimelig bra. Uavhengig av diagnose bør du kontakte din fastlege for videre henvisning.

Du vil trolig bli henvist til en psykolog. Du _kan_ også kontakte en behandler som driver privat selv, men dette koster forferdelig mye mer penger.

Be om en time hos fastlegen din du.. og er du modig så viser du ham hva du har skrevet her, for dette var godt og beskrivende formulert.

Hehe. Takk for det, men jeg tror jeg velger å ikke gå så direkte på sak hvis jeg skal snakke med fastlege om dette. Skal uansett bestille en time og se hvor det fører meg.

[Monsun1365381030]

Hei!

Kjenner meg litt igjen og håper det er greit at jeg rapper litt av forklaringen din for og få forklart noe lignende jeg føler til psyk.sykepleieren min.

Det er noen du skriver som jeg ikke har klart og sette ord på selv.. Tusen takk for at du skrev dette!!

Har dessverre ingen andre gode råd en det Thinkerbell gir, og hu er smart

Du skrev så kjempe godt! Ingenting og være flau over for og vise akuratt det du har skrevet her til en Lege eller lignende

Håper det ordner seg for deg

Takk for oppløftene ord! Det er selvfølgelig helt greit at du "rapper" hva jeg har skrevet :-)

[thinkerbell]

Hehe. Takk for det, men jeg tror jeg velger å ikke gå så direkte på sak hvis jeg skal snakke med fastlege om dette. Skal uansett bestille en time og se hvor det fører meg.

Dette er jo fremgang :-) Din primærlege må vite litt om årsaken til at du ønsker en behandler, få frem dette med hvor plagsomt din tilstand er for deg i hverdagen.

Håper virkelig du får god hjelp.