Forhold

[MeAurora]

Hei. Jeg er forlovet med verdens herligste mann, men nå begynner jeg å bli trøtt i forholdet. Min svigerfar er syk med hjernesvulst, noe han har hatt siden desember 05, de 3 siste månedene har han blitt enda sykere, hverken stråling eller cellegift virker. Han er lam i høyre side, snakker ikke og bor nå på sykehuset. Dette tar selvfølgelig mye på min kjære. Men også på meg, jeg er selvfølgelig glad i svigerfar. Min kjære bruker meg for å få utløp for alle sine følelser uansett hvor de hører til, om det er frustrasjon, sinne eller sorg forbundet med farens sykdom eller jobb. Han er mye sur og grinete, dersom jeg bemerker dette blir han enda verre. Jeg blir hakket mye på og føler at jeg ikke strekker til i noen sammenheng lenger. Jeg trenger også litt omsor - jeg kan ikke gi omsorg til noen som ikke viser at de bryr seg om meg. Dette kan vel virke litt kynisk, men alle trenger å få vite at noen er glad i dem.

[Gjest samhold=støtte]

Dette er ingen lett situasjon. Det er sunt for din kjære at han snakker om dette (ikke lagrer det til senere år).

Heller er dette ikke lett for deg. På en måte får du dobbelt opp. Siden det er en stund siden han ble syk, så synes jeg dere skal ta dette til en dyp samtale. Han må få vite hvordan du har det, uten å få på seg at det er hans sin feil. Du kan ikke stenge dine tanker og følelser ute, da er du sliten og grå fort.

Det finnes ingen fasit svar å gi deg, men en sannhet som bør kunne være en tankevekker.... "Livet kommer ikke, livet er"

Jeg håper dere finner en løsning. Kanskje psykolog til han, så evt familieterapaut til dere?