overspising

[Gjest jente 24 år]

hei. jeg er en jente på 24 år. hverdagen min går i mat, mat og mat. tenker kunn på mat hele tiden. spiser og spiser i timesvis til jeg får så vondt at jeg ikke klarer å sitte oppreist. men alikevel vil jeg bare spise mer og mer. føler ingen metthetsfølelse. når jeg spiser glemmer jeg alt det vonde,og føler meg bra. men når jeg til slutt stopper spisingen, har jeg det helt jævlig.tar dulcolax for å få d fortere ut av systemet.

når jeg skal ut.må jeg planlegge i dager på forhånd for å slanke bort de kiloene jeg ønsker. jeg går opp og ned 5 og 10 kilo hele tiden,dette går veldig mye ut over jobben,og jeg har nesten ingen venner igjen. klarer ikkje å være sammen med noen gutter, føler meg for stygg!!

nå ser jeg for meg ett liv alene. jeg er 173 høy,og 65 kilo. jeg ser meg selv på som 150 kilo. jeg orker ikke mer. vil ikke leve sånn lenger. tørr ikke gå å fortelle om probl. t legen, er jo ingen tykke folk som har spiseforstyrelser? er redd det blir feil!!

jag ønsker å beg.å leve normalt igjen.

ønsker å føler "omsorg og godhet" uten mat!

[jubalong70]

Uff, du har det ikke godt nå. Men jeg synes absolutt du skal få time hos legen.

Du har sannsynligvis bulimi, og du trenger hjelp. Legen er den som kan hjelpe deg samt henvise deg videre til andre som kan hjelpe enda mer!

Vær så snill og ring legen din i morgen tidlig!!!

Og mennesker med spiseforstyrrelse kommer i alle størrelser og fasonger

[Gjest wenga]

Hei, du er IKKE for feit lille venn, du har en fin vekt, og derfor slutt i tide før det skjærer seg fullstendig. Du MÅ søke hjelp, ta styringen over ditt liv. "4 år er jo ingen alder, du har mange dager med glede og mange sjanser for å få nye venner. Prøv å være sammen med andre så mye som mulig, ikke vær alene, slik at du bryter vanene dine.

Hvilke vonde følelser er du sliter med? kanskje du burde snakke med noen om dem?

klem

[Gjest kate m.24]

Hei, du er IKKE for feit lille venn, du har en fin vekt, og derfor slutt i tide før det skjærer seg fullstendig. Du MÅ søke hjelp, ta styringen over ditt liv. "4 år er jo ingen alder, du har mange dager med glede og mange sjanser for å få nye venner. Prøv å være sammen med andre så mye som mulig, ikke vær alene, slik at du bryter vanene dine.

Hvilke vonde følelser er du sliter med? kanskje du burde snakke med noen om dem?

klem

hei. takk for de gode ordene.

i hele min oppvekst har jeg fått høre fra faren min at jeg ikke kan noenting, jeg ligner en heks, er stygg, alt jeg gjore var galt. om moren min ikke så det,eller ikke ville se vet jeg ikke.

det som jeg blir mest sint på er at han forandret seg til det motsatte hver gang noen andre var i nærheten.

nå besøker jeg mor kunn når han ikke er hjemme,og det er jo ikke så ofte!jeg savner mamma og lillebroren min veldig!

men jeg tror gjerne han angrer seg,for de gangene jeg møter han i døren overasker han meg veldi til det positive!da får jeg så dårlig samvittighet for at jeg hater han! han er jo faren min.

jeg fortalte det til moren min for ca.1 år siden,og hun sa at hun hadde vanskelig for å tro det jeg fortalte henne..er det meg det er noe galt med? alt gjør det så vanskelig..

da jeg flyttet for meg selv,gikk jeg mye mer ut enn før,og beg.for første gang å føle meg trygg på meg selv,jeg fikk meg kjærest og alt føltes så godt,helt til det viste det motsatte! han voldtok meg flere ganger,og slengte bare neg.

nå har jeg bestemt meg for at jeg ikke ønsker noen mann i live mitt igjen,har det mye bedre alene.

folk kan si hva de vil, der er ingeting som kan forandre på min selvtillit.jeg klarer ikke motta komplimanger,for jeg vet at de ikke er sanne!!

det er vel grunnen for at jeg spiser slik jeg gjør. jeg må ha noe å trøste meg med!hvis ikke overlever jeg ikke

[Gjest wenga]

hei. takk for de gode ordene.

i hele min oppvekst har jeg fått høre fra faren min at jeg ikke kan noenting, jeg ligner en heks, er stygg, alt jeg gjore var galt. om moren min ikke så det,eller ikke ville se vet jeg ikke.

det som jeg blir mest sint på er at han forandret seg til det motsatte hver gang noen andre var i nærheten.

nå besøker jeg mor kunn når han ikke er hjemme,og det er jo ikke så ofte!jeg savner mamma og lillebroren min veldig!

men jeg tror gjerne han angrer seg,for de gangene jeg møter han i døren overasker han meg veldi til det positive!da får jeg så dårlig samvittighet for at jeg hater han! han er jo faren min.

jeg fortalte det til moren min for ca.1 år siden,og hun sa at hun hadde vanskelig for å tro det jeg fortalte henne..er det meg det er noe galt med? alt gjør det så vanskelig..

da jeg flyttet for meg selv,gikk jeg mye mer ut enn før,og beg.for første gang å føle meg trygg på meg selv,jeg fikk meg kjærest og alt føltes så godt,helt til det viste det motsatte! han voldtok meg flere ganger,og slengte bare neg.

nå har jeg bestemt meg for at jeg ikke ønsker noen mann i live mitt igjen,har det mye bedre alene.

folk kan si hva de vil, der er ingeting som kan forandre på min selvtillit.jeg klarer ikke motta komplimanger,for jeg vet at de ikke er sanne!!

det er vel grunnen for at jeg spiser slik jeg gjør. jeg må ha noe å trøste meg med!hvis ikke overlever jeg ikke

Huff, det gjør så vondt inni meg når jeg leser dette, jeg kjenner meg sånn igjen når det gjelder faren din. Jeg har slitt lenge pga barndommen min, jeg gikk lenge til psykolog da jeg flyttet for meg selv og jeg har hatt sf jeg også.

Og jeg skjønner deg godt, dårlig selvbilde er ikke noe man lett snur. De ordene man får høre når man er ung sitter dypt, det er jo de man tror på, hvilke andre tanker kan et barn tenke når ens egne foreldre sier noe sånt-da må det jo være sant. Og det at han er annerledes ovenfor andre. Ååå jeg kjenner sinne jeg følte, for sånn var faren min også.

MEN så merket jeg det samme som du, at han angret seg. Jeg var aldri hjemme, snakket aldri med han, men de gangene jeg var hjemme, så var han som en angrende hund. Og da jeg ble moden for det, så snakket jeg med han. At han hadde ingen rett til å si nedlatende ting til meg, han kjenner meg ikke, og det tror jeg ikke faren din gjør heller, så derfor er det jo ikke hold i det de sier. Grunnen til at de sier sånna stygge ting er at de har problemer selv, noe ikke VI kan stå til ansvar for!!!

Og pappa han har blitt bedre, vi har et sånn passe forhold. Det beste som kom ut av det var at jeg satte grenser-han kan ikke tillate eg å si sånne ting til meg! Sånn var det bare-og det var sååå godt å si fra. Selv om han ikke reagerte så bra med en gang Men etter hvert så ble han bedre!

Du skal ikke ha dårlig samvittighet for dette, det er jo IKKE din feil at han oppfører seg som en dust!!! Han fortjener å kjenne på at sånn skal man jo ikke være.Han sa jo ikke stygge ting til foran andre, da var han annerledes, fordi han visset at det han sa ville folk ha reagert på!!

Det at du hater han er da ikke din feil-hatet er jo ikke skapt inni deg av deg selv, det er jo faren din som har gjort det!!!

Tror du at du klarer prate med han? Ringe kanskje? Eller skrive brev? Ikke anklag for mye, da kan han bare komme i forsvar, bare fortell at du har det vondt inni deg pga alt han sa og gjorde, at du vil det skal bli annerledes, om han forstår deg og om at dere skal bli venner igjen så skal han ikke si ting til deg som går over DIN grense!!

Og han kjæresten din, fy f.. vær glad han er borte fra livet ditt!! Jeg tror at de som har vert offer som barn lett blir offer som voksne, offer for sånna jæ...som han kjæresten din!!! Og det er jo heller ikke din feil, du må ikke tenke sånn, herre gud, det er jo han som gjorde noe galt, noe fryktelig galt. Jeg hadde en kjæreste som sa stygge ting, jeg antok at det var min feil, offer som barn gjør deg lett til offer som voksen, helt til jeg ikke orket mer, jeg fikk plutselig grenser (vha psykolog da ), hvorfor skulle noen gjøre meg vondt? Skulle jeg tillate det, jeg var verdt mer- tenk da- de som er verdt minst her i verden er jo sånna som fedrene og kjærestene våre!!! Likevel er det sånna som får oss til å føle oss mindre verdt. Det er jo helt sykt!!!!

Har du mulighet for å søke hjelp et sted? En psykolog? Dette tar tid, men kjenn etter, er du ikke glad i deg selv? Sånn litt egentlig? Tror du ikke at det finnes snille menn der ute? Jeg har funnet min og jeg har det veldig fint inni meg nå. Fordi jeg vet hvem jeg er, vet hva jeg er verdt og jeg er ikke verdt å bli hakket på eller slått-INGEN er det!! Så lenge man er snill og grei selv..

IKS for eksempel? Finnes de der du bor?

Hvordan vet du at komplimentene ikke er sanne? Fordi faren din og kjæresten din sa noe annet? Hva vet de??? Om du tror på det de sier så hvorfor ikke tror på de andre sier, faren din og kjæresten kan ikke regnes med, de har det jo ikke godt inni seg og må få det ut på andre. Så de er ikke berettiget til å si noe, og man skal i hvert fall ikke høre på dem!!!

Lykke til, jeg håper disse ordene får deg til å føle deg litt bedre, kanskje se ting annerledes? Du må prøve, du har ingenting å tape på å sette dine egne grenser-og klart det finnes gode menn der ute!!! Du har bare vert uheldig! Jeg har klart det og jeg har hatt en dårlig barndom, både mor og far- men jeg har kjempet hardt og til slutt så har jeg det fint

KLEM

[Gjest jente. 24år.]

Huff, det gjør så vondt inni meg når jeg leser dette, jeg kjenner meg sånn igjen når det gjelder faren din. Jeg har slitt lenge pga barndommen min, jeg gikk lenge til psykolog da jeg flyttet for meg selv og jeg har hatt sf jeg også.

Og jeg skjønner deg godt, dårlig selvbilde er ikke noe man lett snur. De ordene man får høre når man er ung sitter dypt, det er jo de man tror på, hvilke andre tanker kan et barn tenke når ens egne foreldre sier noe sånt-da må det jo være sant. Og det at han er annerledes ovenfor andre. Ååå jeg kjenner sinne jeg følte, for sånn var faren min også.

MEN så merket jeg det samme som du, at han angret seg. Jeg var aldri hjemme, snakket aldri med han, men de gangene jeg var hjemme, så var han som en angrende hund. Og da jeg ble moden for det, så snakket jeg med han. At han hadde ingen rett til å si nedlatende ting til meg, han kjenner meg ikke, og det tror jeg ikke faren din gjør heller, så derfor er det jo ikke hold i det de sier. Grunnen til at de sier sånna stygge ting er at de har problemer selv, noe ikke VI kan stå til ansvar for!!!

Og pappa han har blitt bedre, vi har et sånn passe forhold. Det beste som kom ut av det var at jeg satte grenser-han kan ikke tillate eg å si sånne ting til meg! Sånn var det bare-og det var sååå godt å si fra. Selv om han ikke reagerte så bra med en gang Men etter hvert så ble han bedre!

Du skal ikke ha dårlig samvittighet for dette, det er jo IKKE din feil at han oppfører seg som en dust!!! Han fortjener å kjenne på at sånn skal man jo ikke være.Han sa jo ikke stygge ting til foran andre, da var han annerledes, fordi han visset at det han sa ville folk ha reagert på!!

Det at du hater han er da ikke din feil-hatet er jo ikke skapt inni deg av deg selv, det er jo faren din som har gjort det!!!

Tror du at du klarer prate med han? Ringe kanskje? Eller skrive brev? Ikke anklag for mye, da kan han bare komme i forsvar, bare fortell at du har det vondt inni deg pga alt han sa og gjorde, at du vil det skal bli annerledes, om han forstår deg og om at dere skal bli venner igjen så skal han ikke si ting til deg som går over DIN grense!!

Og han kjæresten din, fy f.. vær glad han er borte fra livet ditt!! Jeg tror at de som har vert offer som barn lett blir offer som voksne, offer for sånna jæ...som han kjæresten din!!! Og det er jo heller ikke din feil, du må ikke tenke sånn, herre gud, det er jo han som gjorde noe galt, noe fryktelig galt. Jeg hadde en kjæreste som sa stygge ting, jeg antok at det var min feil, offer som barn gjør deg lett til offer som voksen, helt til jeg ikke orket mer, jeg fikk plutselig grenser (vha psykolog da ), hvorfor skulle noen gjøre meg vondt? Skulle jeg tillate det, jeg var verdt mer- tenk da- de som er verdt minst her i verden er jo sånna som fedrene og kjærestene våre!!! Likevel er det sånna som får oss til å føle oss mindre verdt. Det er jo helt sykt!!!!

Har du mulighet for å søke hjelp et sted? En psykolog? Dette tar tid, men kjenn etter, er du ikke glad i deg selv? Sånn litt egentlig? Tror du ikke at det finnes snille menn der ute? Jeg har funnet min og jeg har det veldig fint inni meg nå. Fordi jeg vet hvem jeg er, vet hva jeg er verdt og jeg er ikke verdt å bli hakket på eller slått-INGEN er det!! Så lenge man er snill og grei selv..

IKS for eksempel? Finnes de der du bor?

Hvordan vet du at komplimentene ikke er sanne? Fordi faren din og kjæresten din sa noe annet? Hva vet de??? Om du tror på det de sier så hvorfor ikke tror på de andre sier, faren din og kjæresten kan ikke regnes med, de har det jo ikke godt inni seg og må få det ut på andre. Så de er ikke berettiget til å si noe, og man skal i hvert fall ikke høre på dem!!!

Lykke til, jeg håper disse ordene får deg til å føle deg litt bedre, kanskje se ting annerledes? Du må prøve, du har ingenting å tape på å sette dine egne grenser-og klart det finnes gode menn der ute!!! Du har bare vert uheldig! Jeg har klart det og jeg har hatt en dårlig barndom, både mor og far- men jeg har kjempet hardt og til slutt så har jeg det fint

KLEM

tusentakk. du er god du!men jeg tror ikke jeg klarer å snakke med faren min om det.orene fra faren min sitter dypt,og er vanskelig å glemme!

godt å høre at du har det bra nå!

om en liten stund skal jeg bestille tid hos psykolog. må bare bli litt sterkere først,hvis jeg skal klare å snakke om det uten å gråte så mye! godt å skrive det ned,og få så gode ord og svar tilbake! tusentakk.

[Gjest wenga]

tusentakk. du er god du!men jeg tror ikke jeg klarer å snakke med faren min om det.orene fra faren min sitter dypt,og er vanskelig å glemme!

godt å høre at du har det bra nå!

om en liten stund skal jeg bestille tid hos psykolog. må bare bli litt sterkere først,hvis jeg skal klare å snakke om det uten å gråte så mye! godt å skrive det ned,og få så gode ord og svar tilbake! tusentakk.

Hei igjen, så bra du skal bestille time hos psykolog, og ikke tenk på det med gråting, jeg husker jeg tenkte mye på det jeg og men da jeg kom dit første gangen stod det masse tørke papir klar til å gråte i. Psykologen forventer ingenting, du bestemmer Og det er heeerlig å gråte foran noen som forstår og vet å sette ord på det for deg Og klarner tankene litt!!

Bare hyggelig å skrive noen ord til deg :)

Lykke til!!!

[willow]

du har samme vekt som meg, men er fem cm høyere. akkurat slik jeg selv skulle ønske jeg var (litt høyere). det høres ut som du trøstespiser, og jeg er glad du skrev at du oppsøker psykolog. det er lov til å være redd for det du må gjøre for å komme deg ut av dette, men ikke la det hindre deg i å få den hjelpen du trenger. selv gråt jeg absurd mye min første tid hos psykologen. håper alt ordner seg for deg. klem.