Gjest melmøll Skrevet 21. oktober 2006 Skrevet 21. oktober 2006 Klarte å slepe meg til jobb denne uka også. Det vil si, jeg var hjemme to dager, fordi hodepinen og nakken ble uutholdelig. Hadde laget middag og vi skulle til å spise da tårene fosset. Jeg løp ut på badet og satt der i mørket. Følte meg som en tung melsekk, og sank sammen på gulvet. Samboeren min kom inn og slo på lyset. Det var så lyst at det var helt vondt. Jeg ropte at han måtte slå av. Han slo av og gikk ut. Han kom tilbake. Du kan ikke ligge her på badeguldvet, sa han. Jeg klarte ikke flytte meg. Han løftet opp den tunge melsekken, og bar den inn på soverommet. Den gjorde motstand i begynnelsen, men så maktet den ikke mer, mistet all kraft og deiset ned på senga. Samboeren min sa at han ble redd, han orker ikke mer. Jeg orker heller ikke mer. Mens jeg lå der på baderomsgulvet tenkte jeg på å kakke huet i dass-skåla. Nå ligger jeg i senga og ser i taket. Klem fra en liten møll i en tung melsekk. 0 Siter
Gjest *Isprinsesse* Skrevet 21. oktober 2006 Skrevet 21. oktober 2006 Kjenner følelsen,den tunge melsekken...uff. Håper du får det lettere snart. Gode tanker til deg 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.