Min datter er er på krigsstien når hun kommer fra sin far...

[MikkelineMamma]

Siden samlivsbruddet mellom min eks og meg for 2 år siden, har vi praktisert delt omsorg. Nå vil jeg endre dette fordi jeg opplever at min datter er mye sint og frustrert når hun kommer fra sin far, og vi bruker 2-3 dager på å falle til ro. Han mener at dette tyder på at hun ikke har det bra hos meg. Jeg mener det er et uttrykk for at hun trenger mer ro og stabilitet i et hovedhjem, og at følelsene kommer hos meg fordi det er hos meg hun føler seg trygg. Far sier at hos ham er hun bestandig blid og fornøyd.(hun er nå 6 år og har nettopp begynt på skolen) Hva kan jeg gjøre? Finnes det noen forskning på dette området? Skulle gjerne hatt noen artikler om barn som viser sine følelser på denne måten...

[Gjest En tobarnsmor]

Jeg syns du har helt feil utgangspunkt.

Du ber om artikler/forskning som støtter ditt syn, du ber ikke om det samme sett fra barnets synspunkt. Kanskje det er faren som har rett her, vedrørende årsaken til at barnet er som det er? (jeg sier ikke at det er det, men utgangspunktet skal være barnet - ikke at du først bestemmer konklusjonen og så leter etter "bevis" på at det som er best for deg er det riktige)

[MikkelineMamma]

Jeg syns du har helt feil utgangspunkt.

Du ber om artikler/forskning som støtter ditt syn, du ber ikke om det samme sett fra barnets synspunkt. Kanskje det er faren som har rett her, vedrørende årsaken til at barnet er som det er? (jeg sier ikke at det er det, men utgangspunktet skal være barnet - ikke at du først bestemmer konklusjonen og så leter etter "bevis" på at det som er best for deg er det riktige)

Vel, skulle kanskje skrevet enda mer. Har tatt videreutdanning i psykisk helsearbeid og vet at vi jobbet med følelser hos mennesker generelt, og det ble framsagt at et menneske kan vise sine sanne følelser der det føler seg trygt (noe slikt, husker ikke helt eksakt, da det betynner å bli en stund siden) Var nysgjerrig på å vite mer om dette da hun kommer med en del utsagn som bekymrer meg veldig, men som jeg ikke ønsker å kringkaste før jeg vet om det er noe i det. Vil ikke mistro verken min eks eller min datter, så jeg føler jeg sitter i en kinkig situasjon...

[Gjest Soumi]

Jeg er enig med deg - delt omsorg er ingen løsning som regel. Vært i samme situasjon som din datter dessverre..

Snakker du og faren stygt om hverandre når datteren deres hører på?

[MikkelineMamma]

Jeg er enig med deg - delt omsorg er ingen løsning som regel. Vært i samme situasjon som din datter dessverre..

Snakker du og faren stygt om hverandre når datteren deres hører på?

Vet ikke hva han sier, vil ikke presse henne for jeg vet hun er glad i ham og trenger ham. Barn er veldig lojale og det skal de være uten å føle skam eller skyld... Og hva nytter det å spørre ham...? Men hun kommer med en del utsagn som virkelig får meg til å undre...

[Gjest Serafin]

Vel, skulle kanskje skrevet enda mer. Har tatt videreutdanning i psykisk helsearbeid og vet at vi jobbet med følelser hos mennesker generelt, og det ble framsagt at et menneske kan vise sine sanne følelser der det føler seg trygt (noe slikt, husker ikke helt eksakt, da det betynner å bli en stund siden) Var nysgjerrig på å vite mer om dette da hun kommer med en del utsagn som bekymrer meg veldig, men som jeg ikke ønsker å kringkaste før jeg vet om det er noe i det. Vil ikke mistro verken min eks eller min datter, så jeg føler jeg sitter i en kinkig situasjon...

Delt omsorg er en ordning for foreldrene ikke barna...Da må i tilfelle foreldrene bo veldig nær hverandre.

Delt omsorg betyr at barnet i realiteten nesten må sove med ryggsekken på for snart skal det inn i sitt andre hjem.

Barn trenger å vite hvor det i hovedsak har sin base og ha sitt "hjem". Jeg er helt enig med MikkelineMamma når du er skeptisk til ordningen.

Det beste du kan gjøre MikkelineMamma er å ta kontakt med ett familivernkontor og drøfte situasjonen.

Du har ditt barn å ta hensyn til. Derfor er dette viktig å drøfte med fagfolk. Det er hennes liv videre som er viktig. Fagfolk jubler ikke over ordningen, det jeg vet.

De synes barna blir skadelidende.

Det er bra at du tenker over dette mikkelineMamma, synes nå jeg.

[MikkelineMamma]

Delt omsorg er en ordning for foreldrene ikke barna...Da må i tilfelle foreldrene bo veldig nær hverandre.

Delt omsorg betyr at barnet i realiteten nesten må sove med ryggsekken på for snart skal det inn i sitt andre hjem.

Barn trenger å vite hvor det i hovedsak har sin base og ha sitt "hjem". Jeg er helt enig med MikkelineMamma når du er skeptisk til ordningen.

Det beste du kan gjøre MikkelineMamma er å ta kontakt med ett familivernkontor og drøfte situasjonen.

Du har ditt barn å ta hensyn til. Derfor er dette viktig å drøfte med fagfolk. Det er hennes liv videre som er viktig. Fagfolk jubler ikke over ordningen, det jeg vet.

De synes barna blir skadelidende.

Det er bra at du tenker over dette mikkelineMamma, synes nå jeg.

Joda, den veien har jeg gått, nå står retten for tur!! Det ligger i andres hender nå, men jeg ønsker å finne litteratur og artikler som faktisk støtter min sak og som stiller seg nettopp kritisk til praktisert delt samvær. Hvilke konsekvenser det har for barnet når foreldrene IKKE samarbeider... Hvor kan jeg finne slike artikler??

[Gjest Soumi]

Vet ikke hva han sier, vil ikke presse henne for jeg vet hun er glad i ham og trenger ham. Barn er veldig lojale og det skal de være uten å føle skam eller skyld... Og hva nytter det å spørre ham...? Men hun kommer med en del utsagn som virkelig får meg til å undre...

Uffda, høres vondt ut for deg også!

Prøv å få til at hun bor parmanent hos deg / faren.

[frosken]

Jeg tror ikke du vil finne forskning som i vesentlig grad kan brukes som argument for at din tolkning av situasjonen er riktig. Far vil i like stor grad på generelt grunnlag kunne argumentere for at hans tolkning er mest saksvarende, Hvordan din jentes atferd skal forstås, må forsøkes avgjort ut i fra en konkret vurdering av ulike faktorer i hennes liv.

Antar at du allerede har kontakt med advokat siden du sier at saken nå skal opp for retten. Håper du har en klok og dyktig advokat, og at det vil bli benyttet gode sakkyndige.

Forskning vedr. "skilsmissebarn" viser at det går best med dem som har foreldre som samarbeider som "gode venner" og dårligst dersom konfliktnivået mellom foreldrene forblir høyt etter skilsmissen. Det er grunn til å tro at barn med delt bosted som har foreldre som ikke klarer å samarbeide, utsettes for en vedvarende belastning/konflikt, og at dette er lite gunstig for barnets utvikling.

Dersom dere ikke kan gjøre noe med samarbeidsklimaet mellom dere, så er det sannsynligvis en bedre løsning å ha fast bosted hos en av dere og utvidet samvær med den andre.

[Gjest Enda_en _mor]

Har selv vært igjenom det samme.

Far til barnet og jeg skilte meg når barnet var 2 år..

Årene som fulgte var akkuratt som du beskriver , selv om jeg hadde ansvaret og barnet var hos far annenhver helg.

Når barnet kom fra far, var det sint, trassig, innesluttet i en to tre dager før det gled inn i hverdagen med meg.

Jeg tror personlig ikke dette hadde noe med hverken far eller meg.

Men du kan jo selv tenke deg, hvordan det er å omstille seg til stadig.

Til stadig pakke og reise. Hun savner deg hos far, far hos deg.

Mitt barn er i dag voksen, og hun sier netopp dette.

Jeg følte jeg ikke gjorde annet enn å savne når jeg var liten, og jeg følte hele tiden at jeg gikk glipp av noe hos den ene, når jeg var hos den andre.

Tror vi voksne har vondt for å se barna våre og hva en skillsmisse gjør med dem.

Samarbeid er nøkkelen.

For å lete etter feil hos den ene aller den andre, gagner iallfall ikke barnet.

Jeg skulle ønske jeg visste, hva jeg vet i dag. Både før og etter skillsmissen.

Antagelig hadde jeg aldri skilt meg. Men hadde jeg gjort det, ville jeg ha brukt mye mer krefter på å forstå barnet mitt og støtte barnet mitt i en vanskelig periode.