Burde jeg gi litt mer f.. i forhold til sønnen min.

[Gjest KariKruskakli]

Som noen kanskje er lei av å høre så har han en sykdom med dårlig hørsel (som oftest) og bruker langt tid på leksene. faktisk nesten hele kvelden Jeg må være der å passe på hele tiden, så han ikke sporer helt av eller lurer seg til å ta seg en "pause" forran pcèn.

I tillegg til det, kommer prøvene han må øve på.

Når han skal ha prøve, leser jeg også gjennom alt stoffet og spør han deretter. Fordelen er at jeg blir ganske "kunnskapsrik" av dette jeg også Ulempen er at jeg blir dritt lei innimellom over at hele kvelden går med på han.

(Akkurat nå f.eks måtte jeg rope og be han sette seg og konsentrere seg om leksene)

Han spretter opp og surrer i rundt.

I går sa han, at han synes hele livet hans for tiden dreier seg om skole, lekser og prøver.

Og det er helt sant. Han har lite fritid til å være bare 13 år.

Mannen min mener at jeg skal gi f.., når jeg klager innimellom. Er han ikke interesert i skole, får han bli søppeltømmer, er hans holdning.

Tror egentlig ikke han mener det. Han hjelper til litt med matte innimellom.

Jeg har nok dullet og dallet litt mye med han. Litt sånn- han er syk stakkar, det er derfor han er ukonsentrert, har jeg tenkt.

Derfor har jeg passet godt på i alle år.

Kanskje har han blitt uselvstendig av det.

Søsteren har ikke blitt fulgt opp i det hele tatt og får bare 5-ere og 6 ere uten alt for store anstrengelser.

Han går første året på ungdomskolen og sammen har vi øvd oss frem til 4-ere på alle prøver.

Bortsett fra den uka jeg var på ferie og ikke fikk passet på. Da fikk han 3 minus.

Skal jeg høre på mannen min og bare la han få lov til å ligge på det nivået da? Er det riktig?

Kanskje ender han ned på 2-ere til slutt om han ikke passes på?

Jeg synes ikke det at alle hans sjangser senere i livet skal ødelegges allerede nå.

Derfor har jeg tenkt å øve på prøve med han i kveld også (når han er ferdig med leksene), akkurat som i går kveld.

Synspunkter?

[Gjest Student og mamma]

Jeg kjenner selvsagt ikke sønnen din, så dette blir bare synsing fra min side. Jeg vet jo ikke om han har spesielle behov bortsett fra hørselen. Men umiddelbart lurer jeg på om han virkelig har vansker med lekser, eller om han har blitt hjelpesløs fordi du alltid hjelper han. Det blir jo ikke så altfor lenge til videregående, og da nytter det ikke å basere seg på at mamma hjelper deg så du lander på bena..

Jeg håper du ikke synes jeg er veldig slem nå, som sagt kjenner jeg ikke sønnen din, men uansett må han jo før eller senere gjøre lekser alene, og det er jo på høy tid å lære det da han er 13.

Jeg er selv mamma,student og storesøster, og jeg har en lillebror som har blitt atskillig mer dullet med. Det er ikke tvil om at han greier seg dårligere på egne ben, nå er han så gammel at omverdenen forventer en del av han, og det er ikke lett hverken for han eller moren min.

[Gjest KariKruskakli]

Jeg kjenner selvsagt ikke sønnen din, så dette blir bare synsing fra min side. Jeg vet jo ikke om han har spesielle behov bortsett fra hørselen. Men umiddelbart lurer jeg på om han virkelig har vansker med lekser, eller om han har blitt hjelpesløs fordi du alltid hjelper han. Det blir jo ikke så altfor lenge til videregående, og da nytter det ikke å basere seg på at mamma hjelper deg så du lander på bena..

Jeg håper du ikke synes jeg er veldig slem nå, som sagt kjenner jeg ikke sønnen din, men uansett må han jo før eller senere gjøre lekser alene, og det er jo på høy tid å lære det da han er 13.

Jeg er selv mamma,student og storesøster, og jeg har en lillebror som har blitt atskillig mer dullet med. Det er ikke tvil om at han greier seg dårligere på egne ben, nå er han så gammel at omverdenen forventer en del av han, og det er ikke lett hverken for han eller moren min.

Nei, du er ikke slem. Han gjør leksene alene, men det tar så lang tid og jeg må være der å passe på at han ikke spretter opp og begynner med noe annet.

Prøvene øver vi på sammen.

For ordens skyld. Han har ikke Adhd. Er en veldig rolig gutt, men har immunsvikt.

[Gjest Mulig jeg tar feil]

Jeg synes det høres ut som om gutten får uforholdsmessig mye oppfølging i forhold til søsteren.

[Gjest KariKruskakli]

Jeg kjenner selvsagt ikke sønnen din, så dette blir bare synsing fra min side. Jeg vet jo ikke om han har spesielle behov bortsett fra hørselen. Men umiddelbart lurer jeg på om han virkelig har vansker med lekser, eller om han har blitt hjelpesløs fordi du alltid hjelper han. Det blir jo ikke så altfor lenge til videregående, og da nytter det ikke å basere seg på at mamma hjelper deg så du lander på bena..

Jeg håper du ikke synes jeg er veldig slem nå, som sagt kjenner jeg ikke sønnen din, men uansett må han jo før eller senere gjøre lekser alene, og det er jo på høy tid å lære det da han er 13.

Jeg er selv mamma,student og storesøster, og jeg har en lillebror som har blitt atskillig mer dullet med. Det er ikke tvil om at han greier seg dårligere på egne ben, nå er han så gammel at omverdenen forventer en del av han, og det er ikke lett hverken for han eller moren min.

Jeg kan vel ikke si at han egentlig har problemer heller.

En lærer sa en gang. Han jobber sent, men grundig.

[NeaNoor]

Vi er tre søsken. Jeg og den eldste har alltid vært flinke på skolen og klarte oss alltid selv. Fikk selvsagt hjelp om vi trengte det, men i 99% av tilfelle trengte vi ikke det.

Så kom lillebror. En helt annen type enn oss. Han var en helt normal gutt på alle måter, men spesielt skoleflink var han ikke. Han hadde ikke dysleksi e.l, men han måtte lese mye og lenge for at ting skulle sitte. Dette var helt uvant for foreldrene mine, som var vant til at vi nesten klarte oss selv når det gjalt lekselesing. Men heldigvis fulgte de han opp! De har, siden han begynte på skolen, sittet to-tre timer med ham hver eneste ettermiddag/kveld og pugget og pugget og pugget.

Det er ikke direkte uvilje som har gjeldt broren min. Han likte/mislikte skolen på samme samme nivå som de fleste andre. Men når ting må repeteres og repeteres, blir det selvsagt enda kjedeligere. Og slik er det kanskje med sønnen din også? At det som allerede er kjedelig, blir enda verre når det må leses så mye på? Fullt fortsåelig i så fall.

Men ikke gi ham opp. Jeg synes det er kjempeflott at du bruker den tiden sammen med ham. Lillebroren min gikk ut fra videregående for to år siden, men et snitt på 4. Ikke verdens beste resultat, men for ham var det BRA, og han kom ikke på det studiet han ønsekt. Jeg vet med sikkerhet at hadde det ikke vært for at mamma og pappa (pappa hjalp han kanskje mest), hadde han kanskje landet på en 2'er. Og jeg vet han selv er veldig glad for all hjelpen og tålmodigheten fra dem.

Huff, dette ble langt og kanskje ikke helt svar på det du ba om. Men jeg håper du ikke gir faen, for det kan hjelpe veldig mye. Noe annet blir det kanskje om han selv bare gir blaffen og viser null interesse for skolen, men forsto det slik at det ikke var helt tilfelle.

Lykke til i allefall. :-)

[Gjest KariKruskakli]

Jeg synes det høres ut som om gutten får uforholdsmessig mye oppfølging i forhold til søsteren.

Ja, så absolutt. Søsteren har aldri villet ha hjelp, ei heller hatt behov for det.

Men så er hun stikk motsatt av han.

Har villet ordne alt selv fra hun var lita.

[Gjest KariKruskakli]

Vi er tre søsken. Jeg og den eldste har alltid vært flinke på skolen og klarte oss alltid selv. Fikk selvsagt hjelp om vi trengte det, men i 99% av tilfelle trengte vi ikke det.

Så kom lillebror. En helt annen type enn oss. Han var en helt normal gutt på alle måter, men spesielt skoleflink var han ikke. Han hadde ikke dysleksi e.l, men han måtte lese mye og lenge for at ting skulle sitte. Dette var helt uvant for foreldrene mine, som var vant til at vi nesten klarte oss selv når det gjalt lekselesing. Men heldigvis fulgte de han opp! De har, siden han begynte på skolen, sittet to-tre timer med ham hver eneste ettermiddag/kveld og pugget og pugget og pugget.

Det er ikke direkte uvilje som har gjeldt broren min. Han likte/mislikte skolen på samme samme nivå som de fleste andre. Men når ting må repeteres og repeteres, blir det selvsagt enda kjedeligere. Og slik er det kanskje med sønnen din også? At det som allerede er kjedelig, blir enda verre når det må leses så mye på? Fullt fortsåelig i så fall.

Men ikke gi ham opp. Jeg synes det er kjempeflott at du bruker den tiden sammen med ham. Lillebroren min gikk ut fra videregående for to år siden, men et snitt på 4. Ikke verdens beste resultat, men for ham var det BRA, og han kom ikke på det studiet han ønsekt. Jeg vet med sikkerhet at hadde det ikke vært for at mamma og pappa (pappa hjalp han kanskje mest), hadde han kanskje landet på en 2'er. Og jeg vet han selv er veldig glad for all hjelpen og tålmodigheten fra dem.

Huff, dette ble langt og kanskje ikke helt svar på det du ba om. Men jeg håper du ikke gir faen, for det kan hjelpe veldig mye. Noe annet blir det kanskje om han selv bare gir blaffen og viser null interesse for skolen, men forsto det slik at det ikke var helt tilfelle.

Lykke til i allefall. :-)

Når jeg leser dette, får jeg lyst til å fortsette som jeg gjør. Takk skal du ha:)

[NeaNoor]

Når jeg leser dette, får jeg lyst til å fortsette som jeg gjør. Takk skal du ha:)

".....og han kom ikke på det studiet han ønsekt". Skulle selvsagt være at at han kom INN på det studiet han ønsket.

Men flott at du vil fortsette. Det er helt sikkert verdt det. :-)

[Gjest KariKruskakli]

".....og han kom ikke på det studiet han ønsekt". Skulle selvsagt være at at han kom INN på det studiet han ønsket.

Men flott at du vil fortsette. Det er helt sikkert verdt det. :-)

Jeg forsto det:)

[Gjest neve]

Ikke alle er laget for å passe inn i A4 skolen der bøker er det viktigste i livet. Ikke alle må lære praksis gjennom teori slik skolen er lagt opp til. Noen kan faktisk gjøre det så enkelt som å lære praksis gjennom prakis, komplisert nok;) Ikke alle kan sitte med nesa i en bok og finne det tilfredsstillende nok. Noen er ment for andre ting. Blir så INNMARI forbanna på dagens skole noen ganger!!!

Men også en liten stikk til deg; verden trenger også søppeltømmere. Vi trenger håndtverkere, tømrere, ingeniører, rørleggere osv osv...Folk som kan JOBBE og KAN ting. Altså ikke bare akademikere

[birdie]

Jeg beundrer deg for at du har tålmodighet til det og håper du fortsetter. Tenk hva det vil bety for ham i forhold til valgmuligheter senere - ok, kanskje blir han søppeltømmer som det foreslås i et annet svar, men da er det i det minste hans bevisste valg og ikke noe han måtte ta som det eneste han ble tilbudt.

[Gjest også mor til 13 åring]

Vi er forskjellige, barn er forskjellige. Ikke alle klarer alt helt av seg selv.

Vanskelig å si, men en hjelp som ligger sånn midt på treet kanskje?

Har barn selv, en på 13. Han er en glup kar, men litt "hjelpesløs" i forhold til fantasi når vi snakker om å uttrykke seg, skrive stiler, formulere osv.

Han klarer bransene selv i matte, engelsk osv. Men når det gjelder norsk så hjelper jeg til.

Jeg vet at han vil klare det alene om jeg sier at jeg ikke kan, har tid el. men jeg har lyst til at han skal få se forskjellige måter å sette opp leksene på, utrykke seg på osv.

Han mener at en setning eller to er nok på et svar. Jeg mener at det går ann å formulere seg så godt og fyldig at det blir noen flere setninger ut av det.

Jeg "presser" også litt på oppsett, at leksene skal se ryddige og pene ut.

Han har vist litt motvilje, og det har vært greit. Han har ligget på en treer ca.

For to dager siden så hadde han en ganske stor lekse som han ønsket hjelp til.

Jeg satt sammen med ham og pratet frem svarene på spørsmålene, han leter i boka.

Så ber jeg ham skrive alt han kan på de forskjellige oppgavene.

Etterpå så sitter vi sammen og diskuterer måten han har uttrykkt seg på, vi ser på tidsbruken på endingene han bruker, oppsett og rene skrivefeil.

Så diskuterer vi oss frem og retter og forandrer sammen.

Resultatet på den siste prøven var en femmer, noe man sjelden fikk hadde læreren sagt.

Resutatet av dette er at gutten har skjønt at det lønner seg å bruke litt flid og tid, og at oppsett og formulering samt det å skrive litt mer enn lite lønner seg.

I dag har vi gjort en lekse sammen til på samme måte.

Jeg synes dette fungerer greit, okey har han fått en del hjelp i førsten, men målet mitt er nådd: han har skjønt poenget og gjør sitt ytterste for å få det til.

Da er det vinst synes jeg.

Med alt dette skravvelet var min mening å si at kanskje du skulle prøve på denne måten.

Prat om og diskuter leksen først, la han skrive alt og gjøre så godt han kan, så sitter dere sammen etterpå og diskuterer igjen og retter ting sammen.

Da blir det sånn halvt om halvt hjelp synes jeg.

Ikke noe å ha dårlig samvittighet for, det er et heidundrende hopp i undervisning og lekser fra barneskole til ungd. skole. Det er skikkelig tøfft.

Jeg har tatt ting med ro og mener de bør få venne seg til alle prøvene, prøver under press/tid osv. Så får en bli noe strengere etterhvert.

Men hver og en får nesten finne ut hva som funker for sitt barn og i sitt hjem.

Men å motivere dem og hjelpe en del synes jeg ikke er bortkastet, iallefall såpåss tidlig på ungd. skolen. Det er mye nytt og de trenger litt tid for å venne seg til alt.

Og om mine barn blir søppelkjørere eller leger er uvesentlig for meg, bare de føler de har gjort sitt beste og klarer seg godt sånn generellt i livet.

[Paloma]

Jeg ville øvd til krampa tok meg.

[Gjest midia]

Får vondt i magen av å tenke på at sånn blir det sikkert her også om et par år.

Jeg tror nok ikke jeg klarer å holde ut med lekser hver eneste dag så her blir det sikkert ikke 4ere før noen andre hjelper til på en eller annen måte.

Jeg er allerede drittlei lekser å jeg som jobber på skole av alle ting!

[Gjest pekka]

Jeg synes at du gjør en kjempejobb her. Men kanskje han ,nå som han er blitt så stor, må ta eget ansvar mer alvorlig?

Har han fått hjelpemidler? Du sier noe om at fokuset fort dras mot pc. Kunne leksene blitt fortere ferdig om han kunne bruke pc til leksene? Jeg vet noen som har fått pc både på skolen og hjemme for å lettere få gjort leksene. De har litt konsentrasjonsproblemer. Å høre dårlig gjør jo at man blir utrolig sliten av alle lydene mm, men dette vet du alt om. Det var bare en tanke fra meg.

På ungdomskolen her så kan de få variert leksemengde, som passer den enkelte. Kan det løse noe for han kanskje?

[Gjest KariKruskakli]

Vi er forskjellige, barn er forskjellige. Ikke alle klarer alt helt av seg selv.

Vanskelig å si, men en hjelp som ligger sånn midt på treet kanskje?

Har barn selv, en på 13. Han er en glup kar, men litt "hjelpesløs" i forhold til fantasi når vi snakker om å uttrykke seg, skrive stiler, formulere osv.

Han klarer bransene selv i matte, engelsk osv. Men når det gjelder norsk så hjelper jeg til.

Jeg vet at han vil klare det alene om jeg sier at jeg ikke kan, har tid el. men jeg har lyst til at han skal få se forskjellige måter å sette opp leksene på, utrykke seg på osv.

Han mener at en setning eller to er nok på et svar. Jeg mener at det går ann å formulere seg så godt og fyldig at det blir noen flere setninger ut av det.

Jeg "presser" også litt på oppsett, at leksene skal se ryddige og pene ut.

Han har vist litt motvilje, og det har vært greit. Han har ligget på en treer ca.

For to dager siden så hadde han en ganske stor lekse som han ønsket hjelp til.

Jeg satt sammen med ham og pratet frem svarene på spørsmålene, han leter i boka.

Så ber jeg ham skrive alt han kan på de forskjellige oppgavene.

Etterpå så sitter vi sammen og diskuterer måten han har uttrykkt seg på, vi ser på tidsbruken på endingene han bruker, oppsett og rene skrivefeil.

Så diskuterer vi oss frem og retter og forandrer sammen.

Resultatet på den siste prøven var en femmer, noe man sjelden fikk hadde læreren sagt.

Resutatet av dette er at gutten har skjønt at det lønner seg å bruke litt flid og tid, og at oppsett og formulering samt det å skrive litt mer enn lite lønner seg.

I dag har vi gjort en lekse sammen til på samme måte.

Jeg synes dette fungerer greit, okey har han fått en del hjelp i førsten, men målet mitt er nådd: han har skjønt poenget og gjør sitt ytterste for å få det til.

Da er det vinst synes jeg.

Med alt dette skravvelet var min mening å si at kanskje du skulle prøve på denne måten.

Prat om og diskuter leksen først, la han skrive alt og gjøre så godt han kan, så sitter dere sammen etterpå og diskuterer igjen og retter ting sammen.

Da blir det sånn halvt om halvt hjelp synes jeg.

Ikke noe å ha dårlig samvittighet for, det er et heidundrende hopp i undervisning og lekser fra barneskole til ungd. skole. Det er skikkelig tøfft.

Jeg har tatt ting med ro og mener de bør få venne seg til alle prøvene, prøver under press/tid osv. Så får en bli noe strengere etterhvert.

Men hver og en får nesten finne ut hva som funker for sitt barn og i sitt hjem.

Men å motivere dem og hjelpe en del synes jeg ikke er bortkastet, iallefall såpåss tidlig på ungd. skolen. Det er mye nytt og de trenger litt tid for å venne seg til alt.

Og om mine barn blir søppelkjørere eller leger er uvesentlig for meg, bare de føler de har gjort sitt beste og klarer seg godt sånn generellt i livet.

Jeg synes det høres ut som du står på enda mer enn meg. Flink er du.

Sønnen min leser mye (helst Dondald) og har aldri hatt problemer i norsk, men er nok som din at formuleringen er ganske enkel. Veldig typisk gutt:)

Jeg blander meg ikke inn i stilene hans, annet enn når jeg ser direkte skrivefeil.

Matte er det faren som hjelper til med, når det behøves.

Ellers pugger vi på prøver sammen. I dag skal han ha religionsprøve og han kan stoffet veldig godt nå.

Det bør ihvertfall holde til en 4-er. Kanskje 5-er. Kommer an på hvordan han formulerer seg og hvor utfyllende svar han gir.

Jeg og søsteren hans prøver og si at han må pøse på med mest mulig kunnskap på hver enkelt spørsmål, ikke bare komme med enkle svar. Så får vi se hvordan det går:)

[Gjest KariKruskakli]

Ikke alle er laget for å passe inn i A4 skolen der bøker er det viktigste i livet. Ikke alle må lære praksis gjennom teori slik skolen er lagt opp til. Noen kan faktisk gjøre det så enkelt som å lære praksis gjennom prakis, komplisert nok;) Ikke alle kan sitte med nesa i en bok og finne det tilfredsstillende nok. Noen er ment for andre ting. Blir så INNMARI forbanna på dagens skole noen ganger!!!

Men også en liten stikk til deg; verden trenger også søppeltømmere. Vi trenger håndtverkere, tømrere, ingeniører, rørleggere osv osv...Folk som kan JOBBE og KAN ting. Altså ikke bare akademikere

"Men også en liten stikk til deg; verden trenger også søppeltømmere. Vi trenger håndtverkere, tømrere, ingeniører, rørleggere osv osv...Folk som kan JOBBE og KAN ting. Altså ikke bare akademikere"

Du verden! Javisst trenger vi det og her ramser du opp mange flotte yrker. Men en viss basiskunnskap bør vel alle ha.

[Gjest KariKruskakli]

Jeg synes at du gjør en kjempejobb her. Men kanskje han ,nå som han er blitt så stor, må ta eget ansvar mer alvorlig?

Har han fått hjelpemidler? Du sier noe om at fokuset fort dras mot pc. Kunne leksene blitt fortere ferdig om han kunne bruke pc til leksene? Jeg vet noen som har fått pc både på skolen og hjemme for å lettere få gjort leksene. De har litt konsentrasjonsproblemer. Å høre dårlig gjør jo at man blir utrolig sliten av alle lydene mm, men dette vet du alt om. Det var bare en tanke fra meg.

På ungdomskolen her så kan de få variert leksemengde, som passer den enkelte. Kan det løse noe for han kanskje?

Han har pc på rommet sitt og bruker den til leksehjelp, når det er behov.

Ellers er det riktig at han er sliten etter en skoledag. Han sier selv at han må konsentrere seg veldig for å høre hva læreren sier og er det summing irundt fra medelever, hører han ingenting. Ikke rart han blir sliten.

Siste halvåret på barneskolen hadde han en veldig fin periode og faktisk synes jeg det gikk mye bedre med leksene også , så jeg er ganske sikker på at det er en sammenheng.

[laban]

Jeg har også fulgt opp til den store gullmedalje gjennom ungdomsskolen.

Datteren min har ingen spesielle problemer, men de hadde nesten ikke undervisning i enkelte fag. Dermed måtte man enten omtrent avskrive dem, eller ta alt hjemme.

Jeg gledet meg minst like mye som henne til skoleferiene, for å slippe lekse- og prøvemaset. De hadde forferdelig mye lekser og innleveringer i ungdomsskolen, og resultatene er ganske avgjørende for hvor de havner senere.

Jeg har satt tidsgrenser for hvor mye jeg orker, f.eks. et fast klokkeslett for når vi slutter, uansett hvor langt vi har kommet.

Det har faktisk blitt litt bedre nå som hun går på videregående, men det er sikkert fordi hun ikke går på studiespesialisering. Det tror jeg ingen av oss hadde overlevd (for ordens skyld: jeg mestrer det faglige). De bruker tiden på skolen mer fornuftig, og har lengre frist på leksene. Så jeg har etpar litt lettere år nå, før lillebroren får mye lekser * sukk *

Dette ble ikke særlig konstruktivt, budskapet er vel bare at du ikke er alene. Og ikke forlang at han skal holde et bestemt nivå i absolutt alle fag, det finnes verre skjebner enn ikke å komme inn på eliteskolene det mases sånn om her i byen.