Føler/kjenner ikke kjærlighet lenger

[Gjest Alt er tiltak]

Er det vanlig å ver usikker på alt og ikke vite nesten hva kjærlighet er eller om man er sammen med den rette når man er psykisk syk(deprimert,tankekjør osv)Har så mye usikkerhet rundt vårt forhold at jeg blir gal. Men er bare han jeg vil ha!

Jeg er såå sliten..

[Gjest Lilliose]

Dette må da være 30. gang du sier at du ikke har de rette følelsene for samboeren din. Så kom deg bort fra han da! Han fortjener vel noe bedre enn ei som innerst inne ikke vil ha ham?

[Gjest Alt er tiltak]

Dette må da være 30. gang du sier at du ikke har de rette følelsene for samboeren din. Så kom deg bort fra han da! Han fortjener vel noe bedre enn ei som innerst inne ikke vil ha ham?

Så frekk du er da!! Dette var da kjempe koselig å høre!! Jeg har psykiske vansker!!!!!!!!!!Fy faen at det går ann å vere så frekk i et forum!

[Gjest Alt er tiltak]

Dette må da være 30. gang du sier at du ikke har de rette følelsene for samboeren din. Så kom deg bort fra han da! Han fortjener vel noe bedre enn ei som innerst inne ikke vil ha ham?

Jeg prøver å finne svar på ting!Det er ikke så lett skjønner du!!

[Gjest Lilliose]

Så frekk du er da!! Dette var da kjempe koselig å høre!! Jeg har psykiske vansker!!!!!!!!!!Fy faen at det går ann å vere så frekk i et forum!

Var ikke meningen å være frekk. Men hvordan skal noen her vite hva du egentlig føler for samboeren din? Om det er han og dine følelser for ham, som fører til at du har det litt vanskelig psykisk, skjønner jeg ikke at det kan være verdt å være sammen med ham.

For ikke i ett eneste innlegg har du sagt at du faktisk vil være sammen med ham. Det er hele tiden det samme. "Elsker jeg ham lenger? Vil jeg være sammen med ham? Hvorfor føler jeg ingenting for ham lenger?". Ta problemet ved roten da istedet for å fortsette i det samme sporet.

[Gjest skal]

Ka, det er vanlig å bli usikker på alt og alle. Har du noen mulighet til å reise vekk litt? Får du snakket med noen om dette?

[Gjest skal]

Ka, det er vanlig å bli usikker på alt og alle. Har du noen mulighet til å reise vekk litt? Får du snakket med noen om dette?

Ja, skulle det stå først..

[Gjest sandex]

Var ikke meningen å være frekk. Men hvordan skal noen her vite hva du egentlig føler for samboeren din? Om det er han og dine følelser for ham, som fører til at du har det litt vanskelig psykisk, skjønner jeg ikke at det kan være verdt å være sammen med ham.

For ikke i ett eneste innlegg har du sagt at du faktisk vil være sammen med ham. Det er hele tiden det samme. "Elsker jeg ham lenger? Vil jeg være sammen med ham? Hvorfor føler jeg ingenting for ham lenger?". Ta problemet ved roten da istedet for å fortsette i det samme sporet.

Tja.. er det din rett å kritisere at denne damen skriver mange innlegg om et tema`?

Ting kan ta tid å bearbeide.. og er jo fornuftig å tenke seg godt om....

Dessuten er det sikkert ikke lettere p.g.a. at det psykiske kommer inn i bildet også..

Så - la vær å lese innleggene da

[Gjest Alt er tiltak]

Var ikke meningen å være frekk. Men hvordan skal noen her vite hva du egentlig føler for samboeren din? Om det er han og dine følelser for ham, som fører til at du har det litt vanskelig psykisk, skjønner jeg ikke at det kan være verdt å være sammen med ham.

For ikke i ett eneste innlegg har du sagt at du faktisk vil være sammen med ham. Det er hele tiden det samme. "Elsker jeg ham lenger? Vil jeg være sammen med ham? Hvorfor føler jeg ingenting for ham lenger?". Ta problemet ved roten da istedet for å fortsette i det samme sporet.

Jeg vet ikke hva jeg skal si:( Jeg er så frustrert.. Jeg har hatt pause fra han men da ville jeg hele tiden tilbake!Klarte ikke vere vekke fra han! Jeg elsker kroppslukten hans,elsker å vere med han og alt.. men samtidig så er noe galt.. Problemet er at jeg vet ikke om det er psykisk eller hva det er!!Om jeg bare innbiller meg at jeg ikke liker han NOK.Selvom jeg egentlig gjør det!

Skjønner du hva jeg mener?

[Gjest Alt er tiltak]

Ka, det er vanlig å bli usikker på alt og alle. Har du noen mulighet til å reise vekk litt? Får du snakket med noen om dette?

Jeg reiste vekke fra han for en stund siden.. jeg gråt og gråt.. klarte ikke forlate leiligheten vår engang!!men klarte det tilslutt og da ville jeg bare tilbake til han! Så jeg vet hvordan jeg eventuelt reagerer hvis jeg skal gjøre det igjen!!

Dette er å vanskelig!Jeg vet ingenting:(Rart å si men...

Er bare han jeg vil ha,men samtidig så er det noe som er galt. Om det er at jeg innbiller meg ting fordi jeg er deprimert og sånn,det vet jeg ikke:(

[Gjest skal]

Jeg reiste vekke fra han for en stund siden.. jeg gråt og gråt.. klarte ikke forlate leiligheten vår engang!!men klarte det tilslutt og da ville jeg bare tilbake til han! Så jeg vet hvordan jeg eventuelt reagerer hvis jeg skal gjøre det igjen!!

Dette er å vanskelig!Jeg vet ingenting:(Rart å si men...

Er bare han jeg vil ha,men samtidig så er det noe som er galt. Om det er at jeg innbiller meg ting fordi jeg er deprimert og sånn,det vet jeg ikke:(

Du sier at noe er galt. Er dette noe i måten han behandler deg på? Hvordan du føler det når han sier noe? Hvordan du føler det når han gjør noe? Eller er det mer at du ikke er glad nok i han, har mistet følelsene?

[Gjest Alt er tiltak]

Du sier at noe er galt. Er dette noe i måten han behandler deg på? Hvordan du føler det når han sier noe? Hvordan du føler det når han gjør noe? Eller er det mer at du ikke er glad nok i han, har mistet følelsene?

Han er helt fantastisk,kunne ikke funnet en bedre enn han!Jeg er såå glad i han at du aner ikke!Det må vere følelsene som gjør noe med meg.. Men jeg vil ikke forlate han,er han jeg vil ha!!Han jeg vil leve livet mitt sammen med!Alt er så rart!Han er den snilleste på jord!

[Gjest Signatura]

Hvorfor må du bestemme deg for om han er "den rette" akkurat nå? Haster det? Jeg tror du kan ha nytte av å legge hele problemstillingen på is, og si til deg selv at "dette skal jeg ikke spekulere mer på i f.eks. fire måneder (eller mer eller mindre)". Fokuser på å bli bedre, og ta viktige avgjørelser angående kjærlighet og framtid på et (mye) senere tidspunkt. Det vil si: ikke gift deg eller få barn med ham (eller bestemme deg for om du ønsker det), og ikke gjør det slutt med brask og bram heller.

Nå forutsetter jeg at dere faktisk har et ok godt forhold, og at det er din tvil angående dine egne førlelser som er problemet og ikke noe annet og kanskje alvorligere.

[Gjest Signatura]

Han er helt fantastisk,kunne ikke funnet en bedre enn han!Jeg er såå glad i han at du aner ikke!Det må vere følelsene som gjør noe med meg.. Men jeg vil ikke forlate han,er han jeg vil ha!!Han jeg vil leve livet mitt sammen med!Alt er så rart!Han er den snilleste på jord!

Skjønner ikke at du er i tvil om noe som helst jeg? Du virker 100 % skråsikker på at det er riktig å være sammen med ham i innleggene dine.

[Gjest skal]

Han er helt fantastisk,kunne ikke funnet en bedre enn han!Jeg er såå glad i han at du aner ikke!Det må vere følelsene som gjør noe med meg.. Men jeg vil ikke forlate han,er han jeg vil ha!!Han jeg vil leve livet mitt sammen med!Alt er så rart!Han er den snilleste på jord!

Da tror jeg følelsene kommer når du blir bedre. Når jeg var lengst nede i depresjonen var jeg ikke glad i noen. Det skjer mye rart med følelsene og tankene når man har det sånn. Men får du noe hjelp til dette?

[Gjest Alt er tiltak]

Hvorfor må du bestemme deg for om han er "den rette" akkurat nå? Haster det? Jeg tror du kan ha nytte av å legge hele problemstillingen på is, og si til deg selv at "dette skal jeg ikke spekulere mer på i f.eks. fire måneder (eller mer eller mindre)". Fokuser på å bli bedre, og ta viktige avgjørelser angående kjærlighet og framtid på et (mye) senere tidspunkt. Det vil si: ikke gift deg eller få barn med ham (eller bestemme deg for om du ønsker det), og ikke gjør det slutt med brask og bram heller.

Nå forutsetter jeg at dere faktisk har et ok godt forhold, og at det er din tvil angående dine egne førlelser som er problemet og ikke noe annet og kanskje alvorligere.

Ja jeg vet det!Men hvorfor må tvilen hele tiden komme tilbake?Jeg gikk på antidepressiva og da roet tankene seg. Men desverre var det endel bivirkninger og nå prøver jeg ut nye!Jeg er så sliten av denne tvilen om mine følelser er rette!Vi har et fantastisk forhold og jeg kunne ikke tenke meg et liv uten han i det hele tatt!Derfor blir jeg så lei meg pga denne store tvilen hersker over meg!!Den tar nesten kontrollen!Skjønner bare ikke hvorfor det MÅ vere tvilen om akkurat dette..!?

[Gjest Alt er tiltak]

Da tror jeg følelsene kommer når du blir bedre. Når jeg var lengst nede i depresjonen var jeg ikke glad i noen. Det skjer mye rart med følelsene og tankene når man har det sånn. Men får du noe hjelp til dette?

Ja det kan hende!Er så slitsomt fordi denne tvilen hersker over meg!Den kontrollerer meg nesten!Jeg har ventet i flere mnd på psykolog og har nå fått time 29 november. I mellomtiden går jeg til lege og prøver ut antidepressiva.. Hadde det bare vært tvilen om noe annet!Vil ikke tvile mer..

[Gjest skal]

Ja det kan hende!Er så slitsomt fordi denne tvilen hersker over meg!Den kontrollerer meg nesten!Jeg har ventet i flere mnd på psykolog og har nå fått time 29 november. I mellomtiden går jeg til lege og prøver ut antidepressiva.. Hadde det bare vært tvilen om noe annet!Vil ikke tvile mer..

Vet hvordan det kan være.. Vet du at jo mer du prøver å få tankene til å gå vekk, jo værre blir det? Er det eneste jeg kan anbefale, kanskje andre har andre tips. Men, hvis du kan klare å akseptere at de er der, at du ikke skal gjøre noe med dem men at medisiner kan hjelpe etterhvert og at i slutten av november får du enda mer hjelp til dem, så kan det være de blir mindre intensive.

Ikke lett, vet. Men det virket litt for meg, selvom det var andre tanker og følelser. Litt sånn "ok, nå er dere her, jeg liker det ikke, men har gjort det jeg kan og får hjelp etterhvert".

Lykke til!

[Gjest Alt er tiltak]

Vet hvordan det kan være.. Vet du at jo mer du prøver å få tankene til å gå vekk, jo værre blir det? Er det eneste jeg kan anbefale, kanskje andre har andre tips. Men, hvis du kan klare å akseptere at de er der, at du ikke skal gjøre noe med dem men at medisiner kan hjelpe etterhvert og at i slutten av november får du enda mer hjelp til dem, så kan det være de blir mindre intensive.

Ikke lett, vet. Men det virket litt for meg, selvom det var andre tanker og følelser. Litt sånn "ok, nå er dere her, jeg liker det ikke, men har gjort det jeg kan og får hjelp etterhvert".

Lykke til!

Ja jeg har hørt om at tankene blir verre når man prøver å få dem vekk..Ja det er helt grusomt og er ikke lett i det hele tatt.. Er liksom det at tankene kommer hele tiden og da trenger jeg noen å snakke med. Derfor tar jeg ofte opp samme problemet gang på gang her på forumet. Akkurat som om jeg trenger at andre folk bekrefter for meg at tankene mine er usanne. Hvis du skjønner?Må ha bekreftelser hele tiden. Da går det bedre når jeg får det. Men hvis jeg får negative svar,så går det virkelig ille..

[Gjest skal]

Ja jeg har hørt om at tankene blir verre når man prøver å få dem vekk..Ja det er helt grusomt og er ikke lett i det hele tatt.. Er liksom det at tankene kommer hele tiden og da trenger jeg noen å snakke med. Derfor tar jeg ofte opp samme problemet gang på gang her på forumet. Akkurat som om jeg trenger at andre folk bekrefter for meg at tankene mine er usanne. Hvis du skjønner?Må ha bekreftelser hele tiden. Da går det bedre når jeg får det. Men hvis jeg får negative svar,så går det virkelig ille..

Vet.. Er risikoen ved å skrive her. For folk svarer utifra sin situasjon og sine erfaringer, som kan være veldig anderledes enn dine. Prøv å samle de bekreftende svarene du får, og les dem. Før du skriver. Så får du kanskje en slags buffert? Dette er noe som tar tid og krefter å jobbe med. Men det er verd det og det blir bedre!