Mer om det å lese hverandres SMS'er

[morsan]

Inspirert av tråden nedenfor:

Flere nevner at det er vitkig å være enige om reglene og hvor grensene går. Men hvor mange av dere har satt dere ned og snakket om hvilke regler som skal gjelde vedr det å lese SMS, åpne post osv?

Jeg synes det er litt snodig at man føler behov for å ta "den store samtalen" om slike ting. Skulle de tro de fleste klarte å finne en levelig løsning basert på slikt som tillit og alminnelig folkeskikk.

Og så til dette med faren for at samboere/ektemann ser venninnenes betroelser på SMS:

Hvor vanlig er det egentlig å utlevere både dette og hint i en SMS??

Nå bruker ikke vi å lese hverandres sms'er uoppfordret, men jeg har da tilgode å se at det er så voldsomt intimt og privat det som mine venner og fmiliemedlemmer meddeler i en sms.

[NeaNoor]

Vi har aldri satt oss ned og snakket om dette, det har bare blitt slik.

Vi åpner ikke hverandres post og leser ikke hverandre meldinger eller mail. For vi ser rett og slett ikke vitsen.

SMSene til min telefon og mailene til min mail er jo mine. Altså fra venninner, min familie, mine kollegaer osv. Han har da verken noe med, eller interesse av, å vite hva vennene mine skriver til meg. Om meldingen eller mailen angår oss begge, men blir sendt til meg, får han selvsagt vite det. Og spør han hvem jeg fikk melding av, svarer jeg. På samme måte har jeg null interesse av at kompisene skriver til ham at "Nå leder Rosenborg 1-0" eller "Blir øl hos Thomas til helga!". Ingen av oss ser vitsen med å lese hverandres ting, så da er jo saken grei.

[Gjest Debra irl]

Gubbingsen og jeg har aldri hatt den Store samtalen. Det har vært unødvendig.

Om betroelser pr sms: Det er vel ikke der betroelsen kommer først, men ofte en oppdatering kommer der. Og det syns jeg er kjekt at andre ligger unna!

[keinstein]

Bare en kontrollfrik vil kontrollere andres SMS.

Mener

[morsan]

Vi har aldri satt oss ned og snakket om dette, det har bare blitt slik.

Vi åpner ikke hverandres post og leser ikke hverandre meldinger eller mail. For vi ser rett og slett ikke vitsen.

SMSene til min telefon og mailene til min mail er jo mine. Altså fra venninner, min familie, mine kollegaer osv. Han har da verken noe med, eller interesse av, å vite hva vennene mine skriver til meg. Om meldingen eller mailen angår oss begge, men blir sendt til meg, får han selvsagt vite det. Og spør han hvem jeg fikk melding av, svarer jeg. På samme måte har jeg null interesse av at kompisene skriver til ham at "Nå leder Rosenborg 1-0" eller "Blir øl hos Thomas til helga!". Ingen av oss ser vitsen med å lese hverandres ting, så da er jo saken grei.

For oss også har praksisen "bare blitt slik" fordi det virker som en naturlig ting å gjøre - noe man gjør uten å tenke seg om.

Men endel fremhevet i den andre tråden at det å lese kjærestens sms'er kunne bety at intime betroelser kom på avveie.

Og teoretisk sett er det riktig, men for meg ihvertfall glimrer de intime betroelsene med sitt fravær over sms! ;-)

[NeaNoor]

For oss også har praksisen "bare blitt slik" fordi det virker som en naturlig ting å gjøre - noe man gjør uten å tenke seg om.

Men endel fremhevet i den andre tråden at det å lese kjærestens sms'er kunne bety at intime betroelser kom på avveie.

Og teoretisk sett er det riktig, men for meg ihvertfall glimrer de intime betroelsene med sitt fravær over sms! ;-)

Hehe, det er ikke ofte de store betroelsene kommer, men det skjer jo.

Ei venninne av meg skrev bl.a melding til meg og fortalte at hun var gravid. Var ganske tidlig enda, så hun ville ikke at _alle_ skulle vite det riktig enda. De var da på ferie i fire uker, så derfor ringte hun ikke. Hun sa senere at hun ikke hadde sendt melding om det til ei annen felles venninne av oss, fordi hun visste at hun leste alle meldinegen høyt for typen og han var den største slarveren i bygda. Hehe. :-)

[morsan]

Gubbingsen og jeg har aldri hatt den Store samtalen. Det har vært unødvendig.

Om betroelser pr sms: Det er vel ikke der betroelsen kommer først, men ofte en oppdatering kommer der. Og det syns jeg er kjekt at andre ligger unna!

Tror ikke jeg har så mye oppdateringer heller! *lol* Kanskje jeg bare har kjedelige venner som ikke driver med lysksy affærer og slikt? ;-) Ihvertfall ikke noe de vil fortelle om.

Meldingene som jeg får er stort sett:

- korte beskjeder

- feriehilsener og små hverdagslige "fortellinger" om ting som har skjedd i det siste o.l., blir mer å sammenligne med postkort og slikt

- vitser, humor, tull

- kose/kjærlighets-sms'er til/fra ektefelle og/eller barn

[morsan]

Bare en kontrollfrik vil kontrollere andres SMS.

Mener

Det var ikke spørsmålet - til det finnes det allerede en lang tråd her på dol! ;-)

Frågan var om du

1. har behov for å sette deg ned å ta den store samtalen med partneren om at man kke skal lese hverandres sms'er, eller om dette "goes without saying"

og

2. om du sender/mottar betroelser på sms.

[Gjest togli]

Bare en kontrollfrik vil kontrollere andres SMS.

Mener

For min og mannen min sin del så handler det ikke om å kontrollere hverandre. Det handler mer om å få lest en melding så kjapt som mulig etter at den er mottatt, i tilfelle det haster etc.

Ofte åpner vi bare meldingen slik at vi ser hvem avsender er. Hvis avsender på min mobil er min beste venninne, som bor på en annen kant av landet, regner mannen min med at det ikke haster så voldsomt. Er meldingen fra foreldrene mine som bor like ved, så åpner han den gjerne. Kan jo være at de trenger et kjapt svar e.l.

Mannen min og jeg har også, stort sett, bare felles venner, så da er det greit å kunne åpne hverandres meldinger hvis den andre ikke er tilstede. Ofte er meldingen myntet på oss begge.

Han får innimellom meldinger fra folk på jobben (også damer;-)). Disse dropper jeg å lese, med mindre han ber meg om å gjøre det for han.

Hadde mannen min ønsket at jeg skulle la være å se hans meldinger, så hadde jeg gjort det uten problemer.

[keinstein]

Det var ikke spørsmålet - til det finnes det allerede en lang tråd her på dol! ;-)

Frågan var om du

1. har behov for å sette deg ned å ta den store samtalen med partneren om at man kke skal lese hverandres sms'er, eller om dette "goes without saying"

og

2. om du sender/mottar betroelser på sms.

Hvis jeg tenker meg om: Ja jeg får private meldinger, og ja, jeg ville blitt forbannet om noen snoket på min telefon. Den samtalen er ikke nødvendig. Holdningen er enkel: hold labbene unna! :-)

OG: jeg sletter alle inngående meldinger straks. Dessuten sender jeg SMS fra Skype, så de blir ikke lagret.

[keinstein]

For min og mannen min sin del så handler det ikke om å kontrollere hverandre. Det handler mer om å få lest en melding så kjapt som mulig etter at den er mottatt, i tilfelle det haster etc.

Ofte åpner vi bare meldingen slik at vi ser hvem avsender er. Hvis avsender på min mobil er min beste venninne, som bor på en annen kant av landet, regner mannen min med at det ikke haster så voldsomt. Er meldingen fra foreldrene mine som bor like ved, så åpner han den gjerne. Kan jo være at de trenger et kjapt svar e.l.

Mannen min og jeg har også, stort sett, bare felles venner, så da er det greit å kunne åpne hverandres meldinger hvis den andre ikke er tilstede. Ofte er meldingen myntet på oss begge.

Han får innimellom meldinger fra folk på jobben (også damer;-)). Disse dropper jeg å lese, med mindre han ber meg om å gjøre det for han.

Hadde mannen min ønsket at jeg skulle la være å se hans meldinger, så hadde jeg gjort det uten problemer.

Vel, da har du fått lov.

I mine står det noen ganger: Si til xxxx at pakken er kommet. Da er det meningen at jeg eller xxxx skal hente den, den som er næmest og har tid. osv. Ellers ville jeg mislike at noen snoket.

[morsan]

For min og mannen min sin del så handler det ikke om å kontrollere hverandre. Det handler mer om å få lest en melding så kjapt som mulig etter at den er mottatt, i tilfelle det haster etc.

Ofte åpner vi bare meldingen slik at vi ser hvem avsender er. Hvis avsender på min mobil er min beste venninne, som bor på en annen kant av landet, regner mannen min med at det ikke haster så voldsomt. Er meldingen fra foreldrene mine som bor like ved, så åpner han den gjerne. Kan jo være at de trenger et kjapt svar e.l.

Mannen min og jeg har også, stort sett, bare felles venner, så da er det greit å kunne åpne hverandres meldinger hvis den andre ikke er tilstede. Ofte er meldingen myntet på oss begge.

Han får innimellom meldinger fra folk på jobben (også damer;-)). Disse dropper jeg å lese, med mindre han ber meg om å gjøre det for han.

Hadde mannen min ønsket at jeg skulle la være å se hans meldinger, så hadde jeg gjort det uten problemer.

For dere må jo sms være et kjempeflott verktøy, i motsetning til tidligere da det bare var vanlig telefon man kunne bruke.

Og da har man sikkert en "utvidet" bruk av sms til beskjeder og slikt også, skulle jeg tro.

Hvis min mor MÅ ha tak i meg, sender hun ikke sms, men ringer. SMS brukes da bare til litt koseprat og tull og slikt.

Ingenting som er "hemmelig" for husbonden. Men ulempen ved at han skulle drive å lese dem først, er at da står de ikke som "uleste meldinger" i innboksen min, og da kan man fort glemme at man har fått melding.

[Gjest Debra irl]

Tror ikke jeg har så mye oppdateringer heller! *lol* Kanskje jeg bare har kjedelige venner som ikke driver med lysksy affærer og slikt? ;-) Ihvertfall ikke noe de vil fortelle om.

Meldingene som jeg får er stort sett:

- korte beskjeder

- feriehilsener og små hverdagslige "fortellinger" om ting som har skjedd i det siste o.l., blir mer å sammenligne med postkort og slikt

- vitser, humor, tull

- kose/kjærlighets-sms'er til/fra ektefelle og/eller barn

Som et eksempel- siden dere ikke vet hvem jeg er. En nær venn må gjennomgå en større operasjon som er relatert til underlivet, og som vil ha store konsekvenser for vedkommende og ektefellen. De prater åpnet seg i mellom, men det er godt for ham/henne å diskutere det med meg også syns h*n. Og da kommer det ofte tanker/ ideer h*n bare "må" får ut der og da. Det jeg vet, vil ikke vedkommende at flere skal vite. Ektefellen er inforstått med at jeg vet det jeg vet.

Derfor er jeg veldig var på at kun jeg leser mine meldinger.

Men rent prisipielt er jeg imot å lese andres sms. Har ikke noe å skjule, han må gjerne lese, men ikke bare ta opp telefonen og åpne innboksen før jeg har fått "rensket ut" meldinger som var ment kun for meg.

[4barns mor-77]

jeg får sjeldent de helt store betroelsene på sms, synes det er greit å snakke om viktige ting.

Det har ikke vært nødvendig å ta den store samtalen om det å lese hverandres sms eller mail, vi bare gjør det ikke. Med mindre den andre ber om det selvfølgelig...

[keinstein]

Hehe, det er ikke ofte de store betroelsene kommer, men det skjer jo.

Ei venninne av meg skrev bl.a melding til meg og fortalte at hun var gravid. Var ganske tidlig enda, så hun ville ikke at _alle_ skulle vite det riktig enda. De var da på ferie i fire uker, så derfor ringte hun ikke. Hun sa senere at hun ikke hadde sendt melding om det til ei annen felles venninne av oss, fordi hun visste at hun leste alle meldinegen høyt for typen og han var den største slarveren i bygda. Hehe. :-)

Da vet jeg en god spøk, send melding til kompisen hvor dama leser meldingene hans:

Elskerinna di er ikke gravid allikevel. Mvh Dr Anfindsen.

Så blir det sikkert debatt om lesing av SMS der i gården.

[Gjest togli]

For dere må jo sms være et kjempeflott verktøy, i motsetning til tidligere da det bare var vanlig telefon man kunne bruke.

Og da har man sikkert en "utvidet" bruk av sms til beskjeder og slikt også, skulle jeg tro.

Hvis min mor MÅ ha tak i meg, sender hun ikke sms, men ringer. SMS brukes da bare til litt koseprat og tull og slikt.

Ingenting som er "hemmelig" for husbonden. Men ulempen ved at han skulle drive å lese dem først, er at da står de ikke som "uleste meldinger" i innboksen min, og da kan man fort glemme at man har fått melding.

Ja, vi bruker nok sms til litt mer enn dere andre bruker det til;-)

Jeg har mobil som kan åpnes (har det noe navn kanskje?;-)), så hvis gubben har lest en melding, så lar han telefonen ligge åpen (kjedelig om jeg overser meldinga..)

Leser jeg hans meldinger, så lar jeg de stå åpne (klikker ikke tilbake til "start")

Jeg kan rett og slett ikke skjønne hvordan vi overlevde uten mobil og SMS før!! :-)

[Gjest togli]

Vel, da har du fått lov.

I mine står det noen ganger: Si til xxxx at pakken er kommet. Da er det meningen at jeg eller xxxx skal hente den, den som er næmest og har tid. osv. Ellers ville jeg mislike at noen snoket.

Det må på en måte være en gjensidig avtale! Hvis den ene ikke ønsker at den andre skal lese meldingene, må man selvsagt respektere dette :-)

[keinstein]

Det må på en måte være en gjensidig avtale! Hvis den ene ikke ønsker at den andre skal lese meldingene, må man selvsagt respektere dette :-)

Om du ikke fikk lov, da ville du blitt enda mer nysgjerrig.

[mrxx]

En slik samtale har jeg aldri hatt med kona og ikke kan jeg skjønne at det skulle være nødvendig heller.

[Speak]

Man åpner ikke hverandres post, og man leser ikke hverandres SMS. Slik er det bare.

Vi har ikke hatt noen diskusjon på det, men det er en selvfølge.

Men det hender jeg svarer i tlf. hans om det ringer og han ikke er til stede. Han driver selvstending, så jeg synes det er greit at noen svarer.

Om han hadde antydet at "det ikke var noe vits i at jeg svarte" ville jeg ikke gjort det.