Mer om det å lese hverandres SMS'er

[Excelsion]

Har aldri snakket om det, men det faller naturlig at hvis det piper, så skal man lese det, FØRSTE MANN TIL MØLLA!!!

Uansett hvem sin mobil det er.

Har ingenting å skjule vi!

[GoodTimes]

Vi har fasttelefon (en oppe og en nede) pluss hver vår mobiltelefon.

Det ville være helt unaturlig at jeg tok min manns mobil når den ringte. Er han hjemme, så brøler jeg: - Telefonen din!

Kommer han ikke da, lar jeg den gå i svareren hans.

Fasttelefonen(e) tar vi ettersom vi er nærmest.

Jeg har aldri lest hva som måtte komme inn hos mannen min, ikke han i min, heller. Han kan ikke koden, forresten, og ikke jeg hans.

Kanskje fordi vi forlengst var voksne da mobiltelefonene kom?

[Gjest Ulvinnen]

Jeg kan ikke huske om vi noen gang har avtalt at vi ikke skal åpne hverandres SMS, mail og brev. Men vi har snakket om temaet, for eksempel når det tidligere har vært tatt opp på dol. Da har det forundret meg hvor mange som leser andres private meldinger og brev. Og vi har bare sagt noe sånt som at det er en selvfølge at vi ikke gjør det.

Men etter at barna ble store nok til å lese selv, så har vi blitt enige om at vi nå slutter å åpne brevene for dem, at det er like viktig at vi respekter våre barns privatliv som hverandres.

[flisa]

Jeg har ingen hemmeligheter - men det er jobbe-mobilen - så det er jo ingen andre enn jeg som har interesse av det som sendes til meg - og det samme med han. Hva som meldes til han, har jeg da ingenting med - lilkevel leser vi hverandres -om den ene kjører f.eks. og da sier vi først hvem det er fra - og så leser vi høyt og svarer evnt. om det er greit for den som eier mobilen.

[Lillemus]

Vi har ikke snakket om det, det er da alminnelig folkeskikk ikke å lese andres brev / mails / sms synes vi begge tydeligvis.

[Gjest ChiengMai]

Jeg har alltid vært av den private typen, uansett om det bare er et bankbrev så får ingen åpne post som kommer i mitt navn uten å spørre først. Men når det gjelder SMS åpner jeg og gubben om hveraandre uten å tenke på det som noe privat en gang. Liketil sønnen min på snart åtte åpner SMSene mine hvis det er han som henter telefonen, og det plager meg overhodet ikke. Men posten min må de bare ha vett nok til å styre unna. :-D

[Lillemus]

Ang. utleveringer pr. sms - jeg har venninner som vil dele ting med _meg_, ikke med min elskede. Dessuten har spesielt en venninne og jeg laaaang fartstid sammen, massevis av minner og enorme mengder meget intern humor som min kjære sannsynligvis ikke ville skjønt en døyt av uansett! )

[GoodTimes]

Hvordan skal det gå mobil-og sms-generasjonen når motgangen begynner å strømme på?

Utroskap, sorger som ikke kan deles, betroelser fra folk samboer ikke må få høre - "vi har ingen hemmeligheter" er en gjenganger på Dol når sånt diskuteres.

Livet er et virkelig liv, få kommer unna dette. Få slipper unna å måtte ha noen hemmeligheter.

[jubalong70]

Vi har ikke hatt noen "samtale" om dette med å lese hverandres SMS'er. Stort sett gjør vi ikke det. Men jeg kan godt be mannen min lese den meldingen som kom til meg, og vise versa. Dessuten hender det jeg sjekker hans melding - eller hvem det er fra - hvis han sover ut en helgemorgen. Dette fordi jobben rett som det er sender viktige meldinger.

Vi har på en måte bare stilltiende blitt enige om at stort sett leser vi ikke hverandres meldinger, men at det er greit når det virkelig logisk å gjøre det. (Logisk for oss i alle fall...)

[ShitDiddelyDo]

Det er mange som åpner seg til hverandre på sms. Det hender jeg gjør det selv. Jeg har hatt lange sms-diskusjoner.

Jeg har nærmest sluttet å sende sms til kompiser med kontrollfreakkvinner som sjekker sms-ene deres.

Jeg driter naturligvis langt i hvilke grunner disse damene måtte ha for å lese andres private sms, men det er respektløst mot meg som avsender.

Meldingene mine er ment på eieren av telefonen. Har jeg noe å si hans kjæreste, samboer eller kone, sender jeg henne en sms, ikke min kompis.

[morsan]

Dol'ere leser kanskje ikke hele innlegg, eller kanskje de leser for fort? ;-)

Litt komisk var det ihvertfall at de fleste svarte på samme måte som i forrige tråd, nemlig om HVORFOR de sjekker/ikke sjekker hevrandres tekstmeldinger! *he he*

Men ettersom det allerede var en lang tråd her om nettopp det, var spørsmålet denne gangen:

1. har du behov for å sette deg ned å ta den store samtalen med partneren om at man skal/ikke skal lese hverandres sms'er, eller om dette "goes without saying"

og

2. om du sender/mottar betroelser på sms.

[Gjest togli]

Om du ikke fikk lov, da ville du blitt enda mer nysgjerrig.

Hmm, hadde antagelig det, ja. På den annen side synes jeg slike ting skal få lov å være private uansett, men i og med at vi begge liker den løsningen vi har nå, så går vi for den :-)

[morsan]

Om du ikke fikk lov, da ville du blitt enda mer nysgjerrig.

Jeg må innrømme at dersom mannen min sånn helt uten videre hadde sagt klart og tydelig at det var noe jeg ikek fikk lov til å se i, så hadde jeg begynt å lure, ja!

Eks: Kommer hjem og viser frem ny mobil, og legger til: "Og du får IKKE lov til å lese sms'ene jeg får, altså"

*he he*

Jeg leser dem jo ikke i dag heller, men et eksplisitt forbud som kommer uten forandledning virker mystifistisk.

[Gjest pekka]

Dol'ere leser kanskje ikke hele innlegg, eller kanskje de leser for fort? ;-)

Litt komisk var det ihvertfall at de fleste svarte på samme måte som i forrige tråd, nemlig om HVORFOR de sjekker/ikke sjekker hevrandres tekstmeldinger! *he he*

Men ettersom det allerede var en lang tråd her om nettopp det, var spørsmålet denne gangen:

1. har du behov for å sette deg ned å ta den store samtalen med partneren om at man skal/ikke skal lese hverandres sms'er, eller om dette "goes without saying"

og

2. om du sender/mottar betroelser på sms.

1. Nei, det har bare blitt en gjensidig greie, vi åpner ikke hverandres sms eller mms.

2. Ja, men da kommer det an på hvem det er. Jeg vet hvem jeg kan stole på, så langt i allefall.

[Ugga Bugga]

Jeg har ikke lest tråden nedenfor, og jeg har ikke lest svarene i denne heller.

Vi har aldri hatt noen "dyp samtale" om hvorvidt det er greit å lese hverandres post.

Jeg har aldri hatt noe behov for å åpne hans brev, og jeg tror ikke han har hatt noe stort behov for å åpne mine heller.

Når det gjelder SMS, ser jeg ikke noen grunn til at vi skulle snoke på hverandres telefoner heller. Jeg har kun bedt ham om å lese min SMS når jeg har hørt at en melding har tikket inn mens jeg har kjørt bil og han har vært passasjer, og jeg ikke har hatt mulighet til å lese den selv. Da har han lest høyt for meg.

Jeg er enig med deg i at jeg tviler på at noen ville tatt en stor betroelse over SMS, dermed er det neppe noen "fare" forbundet med at han leser dem.

[trissie]

Spørsmålet ditt er ikke dumt i det hele tatt!

Når mannen min og jeg hadde vært gjennom en periode med utroskap fra min side, ble mobil og sms et tema vi måtte snakke om. Det var helt nødvendig for å gjenopprette eller det å ha tillit.

Han oppdaget tilfeldig at et par av mine venninner fortsatte med betroelser om egne sidesprang og invitasjoner. Invitasjoner med interessante menn osv. som de ønsket å ha meg med på.

Og da spiller det liten rolle for meg å diskutere om at dette skulle være private betroelser. Han ble bare fullstendig oppgitt og rasende.

Når begge ønsker å legge problemer bak seg, er det viktig å fokusere på det å fjerne kilder til mistanke og sjalusi.

Nå er dette en god stund siden, og åpenheten har fjernet fokus på mobil og sms. Det er en fordel for begge parter og har gjort godt for forholdet.

Du nevner folkeskikk, og det er et skikkelig godt uttrykk! Hvis vi klarer å ha det i forholdet like mye som ellers, er det et godt utgangspunkt for tillit.

De som har private betroelser til meg, veit at jeg har lært noe om og av de feil jeg har gjort. De veit også at jeg reagerer med å stille spørsmål ved det vi foretar oss i forhold til det parforholdet vi har. Noen hopper av, mens andre ønsker å være med på å diskutere hva vi tenker.

De har også vært happy for at jeg trekker mannen min med og bruker hans reaksjoner og tanker som referanser.

"Og så til dette med faren for at samboere/ektemann ser venninnenes betroelser på SMS:

Hvor vanlig er det egentlig å utlevere både dette og hint i en SMS??"

Tja, hadde det bare vært betroelser som har et formål, lufte et problem eller spørre om råd er det greit. Utleveringer av partner eller andre er vel heller en sak jeg skal avvise, enn at jeg skal skjule?

De betroelser jeg har fått, har enten vært shit om typen, "dåneprat" og skryting som oftest er reine utroskapen. Jeg merker jeg blir småkvalm av å tenke på hvordan jeg gjorde det selv. Den gang var ikke sms så utbredt, men mer å ta med seg mobilen ut i oppgangen eller bilen. Er det noe rart han begynte å mistenke noe?

Derfor har jeg ingen sans eller forsvar for de bastante meningene om at vi skal gå på tå hev for hverandres mobiler. Vi åpner ikke hverandres brev, hvis de ser private ut.

Men det er helt naturlig for oss å informere hverandre om hvem som er avsender og kanskje referere utfra hvor interessant innholdet er.

Jeg tror veldig mange forhold ryker fordi vi bygger gjerder og grenser rundt oss, og tror nesten alt kan snakkes for lite om :-)

[Mrs. Wallace]

Spørsmålet ditt er ikke dumt i det hele tatt!

Når mannen min og jeg hadde vært gjennom en periode med utroskap fra min side, ble mobil og sms et tema vi måtte snakke om. Det var helt nødvendig for å gjenopprette eller det å ha tillit.

Han oppdaget tilfeldig at et par av mine venninner fortsatte med betroelser om egne sidesprang og invitasjoner. Invitasjoner med interessante menn osv. som de ønsket å ha meg med på.

Og da spiller det liten rolle for meg å diskutere om at dette skulle være private betroelser. Han ble bare fullstendig oppgitt og rasende.

Når begge ønsker å legge problemer bak seg, er det viktig å fokusere på det å fjerne kilder til mistanke og sjalusi.

Nå er dette en god stund siden, og åpenheten har fjernet fokus på mobil og sms. Det er en fordel for begge parter og har gjort godt for forholdet.

Du nevner folkeskikk, og det er et skikkelig godt uttrykk! Hvis vi klarer å ha det i forholdet like mye som ellers, er det et godt utgangspunkt for tillit.

De som har private betroelser til meg, veit at jeg har lært noe om og av de feil jeg har gjort. De veit også at jeg reagerer med å stille spørsmål ved det vi foretar oss i forhold til det parforholdet vi har. Noen hopper av, mens andre ønsker å være med på å diskutere hva vi tenker.

De har også vært happy for at jeg trekker mannen min med og bruker hans reaksjoner og tanker som referanser.

"Og så til dette med faren for at samboere/ektemann ser venninnenes betroelser på SMS:

Hvor vanlig er det egentlig å utlevere både dette og hint i en SMS??"

Tja, hadde det bare vært betroelser som har et formål, lufte et problem eller spørre om råd er det greit. Utleveringer av partner eller andre er vel heller en sak jeg skal avvise, enn at jeg skal skjule?

De betroelser jeg har fått, har enten vært shit om typen, "dåneprat" og skryting som oftest er reine utroskapen. Jeg merker jeg blir småkvalm av å tenke på hvordan jeg gjorde det selv. Den gang var ikke sms så utbredt, men mer å ta med seg mobilen ut i oppgangen eller bilen. Er det noe rart han begynte å mistenke noe?

Derfor har jeg ingen sans eller forsvar for de bastante meningene om at vi skal gå på tå hev for hverandres mobiler. Vi åpner ikke hverandres brev, hvis de ser private ut.

Men det er helt naturlig for oss å informere hverandre om hvem som er avsender og kanskje referere utfra hvor interessant innholdet er.

Jeg tror veldig mange forhold ryker fordi vi bygger gjerder og grenser rundt oss, og tror nesten alt kan snakkes for lite om :-)

Interessant innlegg. Det virker som om du har klart noe bare få er i stand til: Å bruke egne feiltrinn konstruktivt og virkelig lære av dine erfaringer.

Imponerende.

[Gjest Fresi fantastika]

Dol'ere leser kanskje ikke hele innlegg, eller kanskje de leser for fort? ;-)

Litt komisk var det ihvertfall at de fleste svarte på samme måte som i forrige tråd, nemlig om HVORFOR de sjekker/ikke sjekker hevrandres tekstmeldinger! *he he*

Men ettersom det allerede var en lang tråd her om nettopp det, var spørsmålet denne gangen:

1. har du behov for å sette deg ned å ta den store samtalen med partneren om at man skal/ikke skal lese hverandres sms'er, eller om dette "goes without saying"

og

2. om du sender/mottar betroelser på sms.

1.nei 2.nei