Gjest allehånde Skrevet 27. oktober 2006 Skrevet 27. oktober 2006 Jeg gikk utenfor rommet mitt og satte meg ned i en krok fordi ting kjennes uuthooldelig, så begynte jeg å gråte. Så går folk bare forbi meg. Jeg tror jeg dør. 0 Siter
Gjest Havhesten Skrevet 27. oktober 2006 Skrevet 27. oktober 2006 Sulle gjerne vært hos deg og gitt deg en trygg klem, og latt deg gråte på skulderen min. Hva er det som tynger deg? 0 Siter
Gjest Havhesten Skrevet 27. oktober 2006 Skrevet 27. oktober 2006 Trist at ingen stopper og gir medmenneskelighet til deg når du trenger det så mye. Hvem er de folkene som bare går forbi? *Klem* fra meg 0 Siter
Gjest allehånde Skrevet 27. oktober 2006 Skrevet 27. oktober 2006 Sulle gjerne vært hos deg og gitt deg en trygg klem, og latt deg gråte på skulderen min. Hva er det som tynger deg? Takk, så snill du er. Det er de som jobber her som går forbi. 0 Siter
Gjest Havhesten Skrevet 27. oktober 2006 Skrevet 27. oktober 2006 Takk, så snill du er. Det er de som jobber her som går forbi. Tragisk at de ikke tar seg tid til å stoppe opp og være der for deg. Har noen å snakke med ellers? Hva tynger deg slik? 0 Siter
Gjest Havhesten Skrevet 27. oktober 2006 Skrevet 27. oktober 2006 Takk, så snill du er. Det er de som jobber her som går forbi. Kan du ikke spørre om å få snakke med noen der? 0 Siter
Gjest allehånde Skrevet 27. oktober 2006 Skrevet 27. oktober 2006 Tragisk at de ikke tar seg tid til å stoppe opp og være der for deg. Har noen å snakke med ellers? Hva tynger deg slik? Det er bare livet mitt som er komplisert. Vet ikke hva jeg skal si til dem, og om det passer seg. Men jeg skal sove på det. Takk for s var. 0 Siter
Gjest Havhesten Skrevet 27. oktober 2006 Skrevet 27. oktober 2006 Det er bare livet mitt som er komplisert. Vet ikke hva jeg skal si til dem, og om det passer seg. Men jeg skal sove på det. Takk for s var. Det er i hvertfall til god hjelp å snakke om ting som tynger. Håper du finner frem til noen der som du kan være fortrolig med. Har selv erfart at løsningene på problemene kommer etter å ha fått snakket med noen. Lykke til! :-) 0 Siter
Gjest allehånde Skrevet 27. oktober 2006 Skrevet 27. oktober 2006 Det er i hvertfall til god hjelp å snakke om ting som tynger. Håper du finner frem til noen der som du kan være fortrolig med. Har selv erfart at løsningene på problemene kommer etter å ha fått snakket med noen. Lykke til! :-) Ja. Det er bare vanskelig når jeg får så mange tvetydige signaler. 0 Siter
Gjest Havhesten Skrevet 27. oktober 2006 Skrevet 27. oktober 2006 Ja. Det er bare vanskelig når jeg får så mange tvetydige signaler. Du har ikke en fast kontaktperson og/ eller behandler/ psykolog du prater med jevnlig? Gir denne / disse også tvetydige signaler? Evt. på hvilken måte? 0 Siter
rose23 Skrevet 27. oktober 2006 Skrevet 27. oktober 2006 Jeg tor de som gikk forbi tenkte at de ikke vet hva de skal si, eller at du kanskje ville være i fred. 0 Siter
frosken Skrevet 27. oktober 2006 Skrevet 27. oktober 2006 Personalet mener sannsynligvis at du må be om kontakt ved å spørre om det direkte, og ikke gjennom atferd som det å sette seg i en krok gråtende osv. Dessverre oppleves slik grensesetting ofte som avvisning eller en form for straff. Håper kvelden etterhvert ble litt lettere for deg, og at du fikk snakket litt med noen. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.