Engstelig på jobb...får lyst til å slutte i nye jobber...

[Gjest uten fast nick nå]

Hei, jeg er en jente på 32 som jobber innen helse/sosial. Er nokså høyt utdannet, med grunnutdanning og diverse videreutdanninger. Men det hjelper liksom ikke når jeg sliter på jobb...

Jeg håper noen orker lese dette....For noen år siden opplevde jeg trakkasering, kontrollering, mobbing etc på jobb. Det endte med at sterke meg gikk til sak, og denne sjefen ble faktisk sparket. Jeg sluttet med hevet hode, men i ettertid har jeg slitt i hver eneste jobb jeg har hatt.

Jeg begynner i en ny jobb med iver, og jeg har lett for å få en ny jobb fordi jeg er så positiv og engasjert....men så dabber det av. Jeg blir rett og slett engstelig på jobb. Jeg trekker meg unna sosiale sammenhenger og selvom jeg får frem at jeg er faglig sterk, så sliter jeg altså inni meg med å knytte bånd på jobb og å rett og slett trives.

Nå har det seg sånn at jeg har vært en mnd i en ny jobb nå, og allerede har jeg lyst til å slutte. Syns alt er så skummelt på jobb, enda det jo ikke er det....sånn realistisk sett.

Er jeg blitt skadet av det jeg opplevde for noen år siden? I et helt år sto jeg i det å bli mobbet, trakkasert og gjort narr av på jobb...nå har jeg på sett og vis mistet litt tro på meg selv tror jeg.

Jeg orker ikke gå til psykolog...tror jeg. Har gått nok til psykolog i mitt liv grunnet et overgrep jeg opplevde i ung alder....Nå er jeg en sterk ung kvinne, og på privaten er jeg glad, lykkelig og utrolig utadvendt. På jobb, der skjærer det seg.

Hva er dette? Hva bør jeg gjøre...?

[Solsikkefrø]

Hei. Kjenner meg igjen i det du skriver.. det er som å lese om meg selv. Jeg ble mobbet, trakassert, gjort narr av og diverse på jobben av både sjefen og ped-lederene i barnehagen. Til slutt orket jeg ikke mer og gikk til forbundet jeg er medlem av. Sjefen fant ut at hun nok hadde gjort noe dumt for hun kom aldri tilbake på jobb mer. Hun sluttet og flyttet til andre enden av landet. De andre assistentene ble meget glade og backet meg opp. Jeg er ikke velkommen på arbeidsplassen min lengre, fordi jeg gikk til forbundet med dette. Men denne arbeidsplassen har vært under søkelyset lenge og har alltid hatt noe svin på skogen. Det vet hele byen om... så jeg er ikke redd...

Men det jeg er redd for, er at når jeg er ferdig med fødselspermisjon og skal ut i ny jobb igjen, om jeg da kommer til å reagere slik du gjør? Selv er jeg sosialt utadvent og tør stå for det jeg mener (bortsett fra på gamle arbeidplassen fordi jeg bare var vikar, og var redd for å bli sparket)...

Jeg er så redd jeg er blitt ødelagt selv, og at jeg ikke skal klare å jobbe igjen jeg vet jo ingenting før jeg faktisk kommer ut i jobb...