Deprimert?

[Gjest Fairy]

Har slitt med psyken i noen år nå. Fikk først diagnosen bipolar 1, så emosjonelt ustabil (borderline) pers.forstyrrelse og til slutt scizoaffektiv lidelse manisk type, så er neimen ikke sikker på hva som egentlig feiler meg. Hovedproblemene har iallefall vært angst, depresjon og humørsvingninger, sett fra mitt ståsted. Etter å ha prøvd mange forskjellige medisiner som ikke hjalp så veldig, fikk jeg ECT-behandling for ca et år siden. Denne behandlingen var virkelig en mirakelkur, jeg ble så frisk og velfungerende som jeg aldri har vært før. Kom meg bort fra uføretrygden og fikk meg jobb. Men nå begynner jeg å slite. Er så redd hele tida, orker ikke å vise meg utendørs fordi jeg ikke vil at folk skal se hvor stygg og dum jeg er. Har prøvd å holde det gående på jobb (sosial jobb med mye menneskekontakt), men i dag klarte jeg ikke å møte opp og er redd for at jeg skal ødelegge det livet jeg har klart å skape. Jeg kan ikke miste jobben, da har jeg ingenting igjen og jeg er helt verdiløs. Tenker hele tida at jeg må ta meg sammen, men jeg eier ikke viljestyrke. Har problemer med søvnen, og det kjennes som om hele meg rister innvendig, noe som gjør det vanskelig å slappe av. Tenker litt på selvmord, mest om nettene når jeg ikke får sove. Vet hvordan jeg skal gjøre det dersom det kommer til det, men foreløpig er det bare tanker/fantasier.

Har prøvd å prate med psyk sykepleier, men klarer ikke å åpne meg. Hun har skjønt at noe er galt og ordnet time på psyk sykehus for å diskutere om jeg bør gjenta ect-behandlinga. Men dumme meg avlyste timen, sa at jeg hadde fått influensa mens sannheten var at jeg ikke orket å bevege meg utendørs, langt mindre måtte prate om hva som plager meg. Skjønner ikke engang selv hva det er som plager meg. Orker ikke mere drama, med psykiatere, sykehus, selvmordsforsøk og alt det andre som jeg har vært igjennom før. Er lei. Foretrekker å holde meg for meg selv, helt usynlig og uten oppmerksomhet rettet mot meg. Føler meg så mislykka, for det feiler meg jo egentlig ingenting. Er bare jeg som er idiot i hodet. Er så redd for at jeg ikke skal klare å møte på jobb i morgen heller. Hvis jeg mister jobben vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.

Er jeg deprimert eller bare hypokonder? Klarer ikke å tenke at jeg er deprimert, føler sånn på at jeg bare må ta meg sammen og så kommer jeg igjennom dette. Men når jeg ikke klarer å ta meg sammen, føler jeg meg så totalt mislykka at jeg ikke syns jeg er verdig å leve.

[Gjest Sliter også]

Kjære deg, det handler ikke om å ta seg sammen. Men om å ta seg tid til å bli frisk. Du sliter jo tydelig, det er det ingen tvil om, og da er det ikke bare å ta seg sammen. Håper du velger å ta i mot den hjelpen du kan få til å bli frisk.

[Gjest mijja]

be om sykemelding og så start i behandling, f.eks ect (vet ikke mye om det, men om det var det som funket for deg sist). Selvmordsforsøk og drama og slik kan du unngå selv om du blir deprimert igjen. Kommer mye an på din modenhet som sikkert er bedre nå enn for noen år siden etc. Om du har en bipolar lidelse og medisinene ikke har funket for deg pga overdoser og at du stadig har kuttet dem ut og begynt igjen ogs å skiftet osv osv, så lar du neste forsøk foregå på konstruktivt vis der du tar tablettene som du skal. Da kan en unngå depresjoner og sykdom, om det er bipolar lidelse du sliter med i bunnen.

Lykke til:-)

[Gjest anonym i dette øyeblikk]

Vet akkurat hvordan du har det....som å beskrive meg selv.