Gjest lilletuulla Skrevet 30. oktober 2006 Skrevet 30. oktober 2006 Hvordan er det å være 30 år gammel mann og ugift og singel? Jeg tenker at det neppe kan være noe særlig. Selvfølgelig kommer det jo an på hva du fyller hverdagen med, men det må jo være litt ensomt?? I den alderen er jo mange kvinner opptatt og gifte og har stiftet familie. Forsåvidt det samme med menn, der må jo være litt mindre kompiser å henge med...? For jeg er 22 år gammel jente, og _jeg_ merker allerede nå at jeg har færre og færre single venner. Mange har kjæreste/samboer/ er gift /har barn osv. Og jeg er mye mer ensom nå enn jeg var før. Blir man sykt desperat? 0 Siter
Gjest prex plutos Skrevet 30. oktober 2006 Skrevet 30. oktober 2006 Du er 22 nå med færre og færre single venner. Men når du blir 30 vil dine venner være i skilsmissene sine og dog igjen single. Ikke noe problem å være singel da. Dette er litt på kanten, men syntes spørsmålet ditt var litt snevert også 0 Siter
alida Skrevet 30. oktober 2006 Skrevet 30. oktober 2006 Du er 22 nå med færre og færre single venner. Men når du blir 30 vil dine venner være i skilsmissene sine og dog igjen single. Ikke noe problem å være singel da. Dette er litt på kanten, men syntes spørsmålet ditt var litt snevert også Helt enig med deg. Mange av vennee mine som er i slutten av 20-åra er single igjen nå. Ikke noe problem i det hele tatt. 0 Siter
Mrs. Wallace Skrevet 30. oktober 2006 Skrevet 30. oktober 2006 Du er 22 nå med færre og færre single venner. Men når du blir 30 vil dine venner være i skilsmissene sine og dog igjen single. Ikke noe problem å være singel da. Dette er litt på kanten, men syntes spørsmålet ditt var litt snevert også Der har du et godt poeng. Det går i bølger. ) 0 Siter
lonelyP Skrevet 30. oktober 2006 Skrevet 30. oktober 2006 Å være mann, 30 år og ugift er vel som å være ditto dame tenker jeg. Og der er jeg. Har det stort sett bra. Alle mine venner har kjærester/samboere/ektefeller. Noen er flinke til å være med venner på diverse, andre detter fullstendig ut. Jeg går inn for å være aktiv, tungt i noen perioder, andre perioder går det glatt. Som regel må jeg ta initiativ selv dersom det skal skje noe i hverdagen. Men finner etterhvert på veldig mye kult. Hater søndagsmorgener og er ganske lei av å være den som må smile og gratulere hver gang et par skal gifte seg/ha barn/ kjøper hus sammen etc. Hvis du allerede nå vet at du ikke vil leve livet alene bør du glemme å være sjenert og la sjanser gå fra deg. Det er mitt råd. Jo eldre du blir dess mer stigmatisert blir du. 0 Siter
keinstein Skrevet 30. oktober 2006 Skrevet 30. oktober 2006 Din tilstand avhenger av hvor selvstendig du er og hvilke interesser du har. Er du uselvstendig, ikke har noe eget liv, ingen egne intresser, må leve gjennom andre, alltid ha noen til å underholde deg, så er du ille ute. 0 Siter
amerikafareren Skrevet 30. oktober 2006 Skrevet 30. oktober 2006 Ensom og sykt desperat i din alder høres ille ut. Alle mennesker kan være ensomme uansett alder. Det er også mange gifte som er ensomme. Ensomhet er vår tids problem på tross av alle tilbudene vi har. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.